LOVFORSLAG: Justisminister Tor Mikkel Wara foreslår onsdag en rekke innskjerpelser i Straffeloven.
LOVFORSLAG: Justisminister Tor Mikkel Wara foreslår onsdag en rekke innskjerpelser i Straffeloven. Foto: Janne Møller-Hansen

Wara ber om skjerpede straffer for ulovlig spredning av nakenbilder

INNENRIKS

Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) sender nå på høring et forslag til lovendring som gjør det forbudt å ta, etterspørre og dele krenkende bilder.

Publisert: Oppdatert: 26.06.18 18:19

I et høringsforslag som Justisdepartementet sender ut tirsdag, foreslår departementet en rekke nye endringer i lovverket for å bekjempe ulovlig spredning av nakenbilder.

Endringene gjøres i Straffeloven og gjelder «bilder som er særlig egnet til å krenke privatlivets fred.»

– Vi gjør det nå tydelig hva som er forbudt, ved at vi utvider ansvaret og skjerper straffene. Loven gjelder nå eksplisitt bilder som krenker den avbildedes privatliv, ofte kalt hevnporno, ved at både det å ta bilder, å etterspørre dem og å dele dem nå blir forbudt, sier Wara til VG.

– Hvorfor er det nødvendig?

– Her har nok den digitale utviklingen gått raskere enn lovgivningen har hengt med. Vi hadde enkelte huller i lovverket, og formuleringer som ikke traff i det hele tatt, sier Wara.

VG har fortalt historien om 5 jenter som alle fikk nakenbilder spredt på nett. Alle gikk til politiet. Ingen ble dømt.

I høringsforslaget tydeliggjør Justisdepartementet at det er behov for en lovendring som «gir et helhetlig vern mot handlinger som innebærer eller legger til rette for spredning av bilder»:

«Å dele bilder som er særlig egnet til å krenke privatlivets fred, særlig ved bruk av elektronisk kommunikasjon, vil i mange tilfeller legge til rette for videre spredning. Slik deling vil dermed ofte være klanderverdig og skape risiko for en alvorlig krenkelse av den avbildede, selv om vedkommende ikke hadde forsett om at den avbildede skulle krenkes etter straffeloven», skriver departementet i høringsnotatet VG har fått tilgang til.

Departementet understreker at dette også gjelder «når gjerningspersoner ikke mente å krenke fornærmede eller regnet en videre spredning av materialet som lite sannsynlig.»

Dersom høringsrunden foregår uten større innvendinger og Stortinget velger å prioritere saken, kan endringene tre i kraft som lov i løpet av neste år.

Endringsforslaget innebærer blant annet å gjøre det forbudt å i det hele tatt eksponere bildet, slik at kun informasjonen om det spres i et miljø, og dermed øker faren for at det spres.

VG ble med da Silje (25) møtte mannen som spredte nakenbildet av henne. Se hvordan det gikk i videovinduet under!

Departementet definerer hevnporno som lyd- og bildemateriale som er «avslørende», «nedverdigende», «krenkende», «intimt» eller lignende. Videre skriver departementet at dersom spredningen har «skjedd med hensikt om å hevne seg på den avbildede», så vil det være straffeskjerpende.

Frem til nå har ulovlig spredning av nakenbilder blitt straffet med bøter. Dette blir det nå en slutt på, dersom lovforslaget går igjennom.

Justisdepartementet foreslår at slike saker nå som hovedregel skal straffes med ett års fengsel, og at denne økes til to år ved grove overtredelser. Strafferammen på to år, er ikke høyere enn i dag, men endringsforslaget innebærer at myndighetene nå ber domstolene om å skjerpe straffene i slike saker.

«Å krenke andres privatliv og psykiske integritet gjennom å dele bilder ved bruk av elektronisk kommunikasjon, er imidlertid en alvorlig integritetskrenkelse som bør straffes strengere enn bot», argumenterer departementet.

Økt strafferamme vil igjen gi slike saker en prioritet hos politiet, sier Wara.

– Det er fortvilende for de som blir utsatt for dette. Vi ser at i enkelte saker har straffene blitt for lave, ved at det ble skrevet ut bøter. Men bøter reflekterer ikke hvilket overgrep dette er, sier Wara.

Et nytt lovverk gjør også at statsråden nå forventer at saker om ulovlig spredning av nakenbilder blir prioritert hos politi- og påtalemyndighet.

– Når en lov så eksplisitt snakker om hevnporno, så vil den få prioritet. I høringsnotatet legges det opp til et enhetlig og strengt straffenivå, noe som gjør at de må prioritere det, siden det nå er snakk om fengselsstraff og ikke bøter. Strafferammen og straffenivået til en sak reflekterer ofte hvor stor prioritet den får, sier Wara.

Lovbrytere yngre enn 18 år, kan derimot slippe med samfunnsstraff, dersom de blir dømt i en slik sak.

I Straffeloven gis det et spesielt vern for gjerningspersoner under 18 år, ved at de kun kan idømmes ubetinget fengselsstraff i spesielle tilfeller. Dette vernet opprettholdes også med lovendringen, men Justisdepartementet skriver at det ikke kan utelukkes at det også kan være snakk om fengselsstraff dersom gjerningspersonen er under 18 år, men at samfunnsstraff vil være det mest aktuelle.

Justisdepartementet mener også at fornærmede bør ha rett på erstatning, og peker på to saker hvor det er gitt 50.000 kroner i erstatning.

Her kan du lese mer om