REPARERER: Kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt i NAV sier de opplever at NAV må bruke ressurser på å reparere unge mennesker, som burde ha fått hjelp lenge før de kom til NAV.
REPARERER: Kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt i NAV sier de opplever at NAV må bruke ressurser på å reparere unge mennesker, som burde ha fått hjelp lenge før de kom til NAV.

NAV-sjef svinger pisken for unge menn

INNENRIKS

Kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt i NAV går hardt ut med kritikk av arbeidet som gjøres i Norge for å hjelpe unge menn som ikke evner å utdanne seg.

Publisert: Oppdatert: 18.06.18 09:41

– Ett av våre største problemer er ungdom – særlig unge menn - som ikke klarer å gjennomføre et videregående utdanningsløp og dermed få nødvendig kompetanse i et stadig mer krevende arbeidsmarked. Stadig flere jobber krever en dokumentert kompetanse, og det er grunn til å
tro at det vil bli stadig færre jobber for ufaglært arbeidskraft. Dette skyldes både økt globalisering og at en del jobber vil forsvinne eller endre karakter som følge av økt digitalisering, sier Åsholt.

Debatten om dem som ramler ut, er løftet av Norsk Industri-leder Stein Lier-Hansen, som mener mange norske ungdommer er bortskjemte.

Skoleutfordring

Åsholt sier dette er utfordringer som må løses på tvers av ulike sektorer og at det ikke fungerer så godt som det burde.

– Vi opplever at ulike etater og departementer jobber mye med utfordringene, men det er fremdeles slik at for mye ressurser brukes på reparasjon i regi av NAV.

– Kan du være konkret?

– De siste årene er det jobbet mye i skolen for å hindre at ungdommer dropper ut, men til tross for dette er det fremdeles altfor mange som ikke fullfører utdannelsen. Mange av disse oppsøker NAV og er avhengig av til dels betydelig bistand før de kommer i
arbeid eller utdanning:

– Dette er ikke en effektiv ressursbruk for samfunnet og svært uheldig for den enkelte: Flere må kort og godt gjennomføre et ordinært utdanningsløp.

Han mener skolen må tilpasses at mange ikke klarer å sluttføre teoretisk utdanning.

– Her ligger det et betydelig ansvar på skoleeier og den enkelte skole, og det er for store forskjeller i resultater mellom fylker og enkeltskoler. Jeg tror vi i større grad må erkjenne at mange unge ikke fikser et fullt teoretisk utdanningsløp, sier han og peker på utvidelse av lærlingordningen som et virkemiddel.

– I Tyskland er det en del av bedriftenes samfunnsoppdrag å ta inn lærlinger. Det er grunn til å tro at en bedre utbygd lærlingeordning i Norge vil være et svært effektivt tiltak for å få flere til å gjennomføre en ordinær yrkesrettet utdanning. Dette er også utdanninger hvor vi forventer et godt arbeidsmarked i fremtiden, sier han.

– Helseproblemer

NAV-direktøren sier helsesektoren også har utfordringer, som bør løses bedre:

– Flere av dem som dropper ut har helseproblemer, ofte ulike former for psykiske lidelser. Det kan av og til være vanskelig å vite om det er problemer på skolen som gir psykiske plager eller vice versa. Men det er uansett viktig å utvikle modeller som i større grad sikrer disse ungdommene nødvendig helsehjelp og oppfølging mens de
fortsatt går på skole.

– Utfordringene for mange av disse ungdommene er ofte synlige allerede fra de er 12 – 13 år gamle, men de blir ikke løst tidlig nok slik at frafall fra skole og et påfølgende utenforskap kan unngås.

– Det må vi hindre

Han sier at noe av det viktigste et land kan gjøre for å sikre høy sysselsetting, er å sørge for at arbeidsstyrken er kompetent til å fylle de ledige jobbene.

– Da er det viktig at nykommerne på arbeidsmarkedet har gjennomført ordinær utdanning. Hvis kompetansen blant personer som skal inn på arbeidsmarkedet er for lav, vil det slå ut i at økonomien får en redusert evne til jobbskaping og at mange blir stående i randsonen av arbeidsmarkedet eller faller helt ut som arbeidsuføre. Det må vi hindre.

Han sier NAV det siste året har jobbet mye med å følge opp den nye ungdomsgarantien. Det er rundt 63.400 personer mellom 18 og 29 år som ikke er i aktivitet, utdanning eller jobb.

– Vi har god oversikt over hvor disse befinner seg, det er bare en håndfull i hvert fylke vi ikke har kontakt med. Dette gir et stort potensial for oppfølging, og innsatsen har blitt intensivert. 79 prosent av de som har behov for særskilt bistand fra NAV, får dette innen åtte uker. Halvparten av disse deltar på et arbeidsmarkedstiltak, mens kun et fåtall kommer i gang igjen med ordinær utdanning, noe som er bekymringsfullt.

Han sier et viktig spørsmål er hvilken økonomisk støtte som skal gis til arbeidsledig ungdom som tar opp igjen utdannelsen.

– Disse spørsmålene vurderes nå av flere regjeringsoppnevnte utvalg og vi ser fram til at deres forslag presenteres, sier Åsholt.

Her er Ungdoms-Norge

Her er Ungdoms-Norge (de mellom 18 og 29 år):
Det er 846.000 i denne aldersgruppen, som fordeler seg omtrent slik:

  • 37 prosent er i heltidsarbeid
  • 33 prosent er i utdanning/avtjener verneplikt
  • 20 prosent har en tilknytning til arbeidslivet ved at de har en deltidsjobb, går på sykepenger
    eller er i foreldrepermisjon (har barn)
  • 10 prosent er registrert hos NAV.

De knappe ti prosentene tilknyttet NAV utgjør 83 400 personer, hvorav:

  • 17.000 er registrert som helt arbeidsledige.
  • 28.000 går på arbeidsavklaringspenger.
  • 8000 går på arbeidsmarkedstiltak.
    13.000 er sosialhjelpsmottakere (det er 19.000 sosialhjelpsmottakere blant ungdom, men 6000 av dem er registrert som helt arbeidsledige eller på arbeidsmarkedstiltak).
  • 16.000 har uføretrygd.
  • 1400 går på kvalifiseringsprogram.

– Ser vi bort fra ungdom på arbeidsmarkedstiltak, ungdom som deltar på kvalifiseringsprogram og ungdom som mottar arbeidsavklaringspenger men er i et arbeidsrettet tiltak, står vi igjen med 63.400 ungdommer i alderen 18-29 år som er NEETs–ungdom «not in education, employment or training», sier han.

Her kan du lese mer om