ENGASJERT.  Ifrah Yusuf Ciyow var en av nesten 40 Holmlia-foreldre som møttes på biblioteket på Holmlia senter tirsdag.
ENGASJERT. Ifrah Yusuf Ciyow var en av nesten 40 Holmlia-foreldre som møttes på biblioteket på Holmlia senter tirsdag. Foto: Hallgeir Vågenes

Gjeng-avsløringen: Vil bruke mødrene for å stanse rekruttering

INNENRIKS

Å få mødrene aktivt med i lokalsamfunnet kan forebygge kriminalitet - og rekruttering til det harde gjengmiljøet. - Vi må rett og slett bli bedre kjent med hverandre, sier Ifrah Yusuf Ciyow.

Publisert: Oppdatert: 14.06.18 22:28

– Barna våre her på Holmlia er ikke bare norske eller bare somaliere. De er multikulturelle, sier Ifrah Yusuf Ciyow.

Hun bor på Holmlia og er mor til en på tre år og en på ni måneder.

Ciyow var en av nesten 40 foreldre som møttes tirsdag for å diskutere hvordan særlig mødrene kan bidra til å styrke bydel Søndre Nordstrand, som Holmlia er en del av.

Møtet ble arrangert som følge av VGs avsløring i helgen. VG beskrev hvordan gjengen Young Bloods har bygd seg opp og herjet på Holmlia i over ti år uten at politiet har klart å stoppe dem.

Vil bekjempe fordommer

Ciyow, som er sykepleier, forfatter og styremedlem i Holmliainitiativet, mener foreldrene i området først og fremst må bli bedre kjent.

– Hvis jeg ikke kjenner de andre foreldrene, vet jeg ikke hva slags middag barna mine får servert hos andre, hvilke filmer som blir vist, eller hvilke spill de spiller der. Tenk om det er noe jeg ikke liker. Da er det lettere å si nei til barnet mitt, sier hun.

– Andre er kanskje redde for at ungene deres skal lære Koranen hvis de blir med mine barn hjem. Men hvis vi snakker sammen og lærer hva som er viktig for hverandre, slipper vi sånne fordommer, fortsetter hun.

Ønsker bydelsmødre på Holmlia

Da Nasreen Begum kom til Norge i 1996, visste hun ikke helt hvordan hun skulle oppdra barna sine i en ny kultur.

Nå har hun startet opp franchise-konseptet «Bydelsmødre» i Norge, etter modell fra Danmark. Målet er å få isolerte, hjemmeværende kvinner ut i samfunnet ved hjelp av andre kvinner i nærmiljøet som snakker samme språk.

Hun startet i sin egen bydel Alna i 2015, og har siden rekruttert 50 kvinner fra 20 ulike land. I dag har også bydel Grorud og Stovner egne bydelsmødre.

Tirsdag var hun på Holmlia for å presentere konseptet for en ny bydel.

– Det er viktig å hjelpe hele familien for å forebygge kriminalitet. Derfor må vi aktivisere mødrene og sørge for at de deltar i samfunnet, sier Begum, som har jobbet med familier i Groruddalen i 21 år.

De som blir utvalgt som bydelsmødre utdannes i temaer som likestilling, lokale forhold, psykisk helse og vold i nære relasjoner. Etter dette skal de jobbe for å få kontakt med familier som på ulike måter lever isolert, og få dem integrert og involvert i samfunnet.

Det er imidlertid bydelen som må skaffe midler til satsingen.

– Dette er bydelen svært positive til og vi ønsker å bli med i ordningen. Vi er opptatt av den ressursen som ligger i foreldre og foresatte-gruppen, og bydelen ønsker å legge til rette for dette initiativet, sier bydelsdirektør Monica Nordmoen til VG.

Bekymret for de isolerte mødrene

Ciyow mener det er på tide å etablere «Bydelsmødre» på Holmlia. Hun beskriver et multikulturelt samfunn hvor man har behov for å forstå naboens kultur.

– Folk kjenner ikke hverandre. Og mange er mer redd for barnevernet enn politiet. Det fører til at man isolerer seg, noe som begrenser de multikulturelle barna, sier hun.

Hun mener det er på tide å inkludere de isolerte mødrene.

– Mange mødre sitter hjemme, de kjenner ikke språket og kjenner ikke verden rundt seg. Da får man ofte følelsen av å være mindre verdt.

Hun peker på hva barnehager og skoler kan gjøre for bedre integrering.

– For ikke lenge siden hadde barnehagen sommerfest. Midt i ramadan. Forventer de at jeg skal komme dit og se på dem spise?

Ciyow sier det med et smil. Men hun dro aldri på sommerfesten.

– Det samme skjedde på en skole for en tid tilbake. Når man ikke tar slike hensyn, havner folk utenfor, sier hun.

Flyttet fra det «gangsteraktige»

En av mødrene som har tatt plass i sirkelen av stoler er Hina Mukhlis. Hun har tatt med de tre barna sine på møtet. Ifølge datteren Unzillah (13) syntes moren det var «gangsteraktig» på Holmlia for noen år siden og dermed flyttet de litt lenger ut i bydelen.

– Holmlia er mitt hjem, sier datteren som har fortsatt som elev på Holmlia ungdomsskole etter de flyttet.

Og hun sier det foran alle de fremmøtte. Hun er lei av alt det negative fokuset på hjemstedet sitt og ungdomsskolen sin.

Moren sier at datteren får bestemme selv hvor hun vil gå på skole og at hun selv er veldig interessert i å være en del av bydelsmødrene.

– Jeg vil gjerne bidra til å opplyse andre damer, sier hun.

Vil ha flere foreldre i jobb

Det var integreringspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Siri Gaasemyr Staalesen, som tok initiativ til å samle mødrene.

Foruten tiltak som «Bydelsmødre», mener Staalesen at det aller viktigste for å rydde opp i Oslo sør er å få foreldrene i jobb.

– Hadde det vært flere foreldre på Holmlia som hadde vært i jobb, hadde det vært lettere å bli integrert, ta aktiv del i barnas liv og forebygge at ungene havner i dårlig selskap, sier hun.

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner mener at særlig mødrene kan bidra til å løse utfordringene man ser i flere bydeler.

– De må snakke norsk, komme seg i jobb og lære seg å kjenne den norske kulturen. Det er en utfordring for de med kort botid, sier Sanner, og understreker at dette er en del av et sammensatt problem.

Her kan du lese mer om