NYNORSK-KUTT: Libe Rieber-Mohn og Oslo Aps programkomite vil ha en, og ikke tre, norsk-karakterer på videregående. Foto:Frode Hansen,VG

Vil at du skal slippe sidemåls-karakteren

Oslo Ap tar oppgjør med skole-nynorsken

Unødvendig plage, sier Rieber-Mohn

Oslo Ap går til kamp mot nynorsken på videregående. De viser til at mange elever ser på sidemålet som en unødvendig plage.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

I sitt programutkast foran kommunevalget i 2015, vil Oslo Ap fjerne både sidemålskarakter og sidemålseksamen.

– Vi ønsker én felles karakter i norsk, sier Libe Rieber-Mohn, varaordføreren i Oslo som har ledet programarbeidet i Oslo Ap, til VG.

– Det er et faktum at mange elever ser på nynorskopplæringen som en unødvendig plage, legger hun til.

Teksten i Oslo Aps programutkast er å «gjennomføre forsøk med felles karakter i norsk uten egen sidemålseksamen».

Utkastet ble i helgen sendt ut på høring til partilagene. Programmet skal endelig vedtas senere i høst.

Mange har fritak

– Tre karakterer i norsk på vitnemålet utgjør en uforholdsmessig stor del av elevenes totale skoleresultat, på bekostning av prestasjonene i andre fag. Oslo er en sammensatt by og svært mange er allerede fritatt fra sidemål. Enda flere ser på sidemålet som en plage, sier Rieber-Mohn.

Hun viser til forsøk som ble gjennomført i Oslo med en felles norskkarakter fra 2004 til 2007, og mener at forsøket var så vellykket at det kan tas opp igjen.

– Vi så at elevene presterte bedre i norsk når man fjernet den egne sidemåls-karakteren. I dag underviser mange i sidemål på en slik måte at det fremstår som ytterligere et fremmedspråk.

– Er dette dødsstøtet for nynorsk på videregående?

– Nei. Det skal fortsatt undervises i nynorsk, men det skal inngå i vurderingen som et av flere delmål i en felles norskkarakter, sier Libe Rieber-Mohn.

Forsøk siden 2013

Like før regjeringsskiftet i fjor, åpnet den rødgrønne regjeringen for forsøk med en felles karakter i norsk både på ungdomsskolen og på videregående – men bare i første og andre året.

Stoltenberg-regjeringen krevde imidlertid at skolene fortsatt skal sette tre norskkarakterer på vitnemålet, både etter 10. klasse og ved fullførte tre år på videregående.

Men de nye regjeringspartiene Høyre og Frp hadde begge fullmakt fra sine landsmøter i fjor vår, til å ta tak i karaktersettingen i sidemål.

Frp's landsmøte i mai vedtok å gi ungdomsskoleelevene rett til å velge bort sidemål.

Noen uker tidligere var Høyres landsmøte like tydelig: Partiet ville «avvikle ordningen med egen karakter og eksamen i sidemål i ungdomsskolen og på videregående.»

Men i regjeringsplattformen er disse løftene til velgerne avlyst og endret til følgende formulering: «Gjøre sidemålsundervisningen mer engasjerende for elevene og forbedre karaktersettingen.»

Spennende tanke

Hadia Tajik, stortingsrepresentant fra Oslo Ap og selv nynorskbruker, går langt i å støtte forslaget fra programkomiteen:

– Jeg synes det er en spennende tanke. Jeg har selv for flere år siden foreslått at det skal settes en felles karakter i norsk, men jeg forutsetter også at elevene fortsatt skal prøves i sidemålet under eksamen, sier hun.

Delte meninger

ENIG: Aps skoletalsmann Trond Giske. Foto:Nils Bjaaland,VG

Også Trond Giske, Aps skolepolitiske talsmann, er positiv:

– Det er sikkert delte meninger om dette i Ap. Men jeg stiller meg bak ideen om et forsøk. Det viktigste er hvilken kunnskap elevene får i skolen, og ikke hvor mange karakterer eller eksamener de har, sier Giske til VG.

– Hva er grunnen til at Ap nå tar etter Høyre og Frp og angriper nynorsken?

– Høyre og Frp har hatt en helt annen vinkling, og gått inn for valgfritt sidemål. Det er like fremmed for meg i en kunnskapsskole, som å gjøre gym eller matematikk valgfritt. Tvert imot vil kanskje interessen for nynorsk språk og litteratur øke dersom det integreres sterkere i norskfaget, sier Trond Giske.

SV rykende uenig

Bård Vegar Solhjell (SV) som var kunnskapsminister for de rødgrønne mellom 2007 og 2009, avviser forslaget fra Oslo Ap.

AVVISER FORSLAGET: Bård Vegar Solhjell (SV). Foto:Nils Bjåland,VG

– Jeg og om lag 15 prosent av befolkningen skriver, snakker og tenker på nynorsk. Vi er en stor språklig minoritet, og av erfaring vet vi at minoritetsspråk sliter med å overleve dersom ikke alle i har lært seg å forstå og skrive minoritetsspråket, sier Solhjell til VG.

– Det bør også dokumenteres med egen karakter, slik man gjør med andre ferdigheter man lærer i skolen, sier Solhjell til VG.

– Men mange i Oslo har allerede fritak fra norsk?

– Ja, og jeg mener at Oslo Ap bommer, blant annet fordi vi har en godt fungerende fritaksordning for dem som av ulike grunner trenger det.

– Forstår du at nynorsk kan oppleves som en unødvendig plage?

– Ja, jeg vet at mange ungdommer opplever nynorsk som en unødvendig plage. Andre mener algebra eller religion er en unødvendig plage. Men det er ikke alltid klokt å regulere skolepolitikken kun ut fra hva elevene mener er plagsomt eller ikke, sier Bård Vegar Solhjell.

Høyre skeptisk

Anniken Hauglie (H), byråd for utdanning i Oslo, sier hun er skeptisk til en felles norskkarakter for hovedmål og sidemål.

HELLER VALGFRITT: Anniken Hauglie (H), skolebyråd i Oslo. Foto:Helge Mikalsen,VG

– Jeg skal være forsiktig med å forhånds-konkludere, i og med at det pågår forsøk i dag, og som jeg ikke kjenner resultatene av. Men jeg frykter at det vil føre til at eleven ikke får dokumentert sin sterke side i faget, skriver Hauglie i en tekstmelding til VG.

– Jeg vil trolig ikke ta initiativ til flere forsøk av denne typen. Mitt syn er heller å innføre valgfritt sidemål. Det har vi prøvd før med gode resultater, legger hun til.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder