Sællmann skremt over at ønske om å bære kors gjøres til muslimdebatt: - Jeg har aldri ment å starte noe korstog mot muslimer

Publisert: Oppdatert: 07.11.13 10:12
INNENRIKS

Massiv støtte til Sællmann i sosiale medier

Egen Facebook-gruppe med nærmere 110.000 likes

Etter at nyhetsoppleser Siv Kristin Sællmann ble nektet å bruke et korssmykke på NRK, har debatten tatt av i sosiale medier.

Mandag fortalte Vårt Land om den profilerte NRK-programlederen og nyhetsanker i NRK Sørlandet, Siv Kristin Sællmann, som fikk korsnekt av ledelsen.

Dette skjedde etter at seere hadde klaget på at Sællmann hadde brukt et 1,4 cm stort halssmykke med et kors, på TV.

VG fulgte opp med en sak hvor blant annet biskop Laila Riksaasen Dahl reagerte sterkt, og stilte spørsmålet: Hva da med korset i flagget?

Saken ble umiddelbart en het potet med en rekke kommentarer i kommentarfeltet, og med langt større grad av deling og liking på Facebook enn vanlig.

Det også opprettet en egen støttegruppe på Facebook, som støtter korsbruk, med navnet: «Ja til å bære korset når og hvor jeg vil». Onsdag morgen hadde siden rundt 110.000 likes.

Glad, men skremt

Siv Kristin Sællmann er glad for å få støtte for å bruke kors på TV for å vise hva hun tror på.

- Jeg er personlig kristen og mener korset er et normalisert symbol, så jeg setter pris på at mange mener jeg bør få gå med det, sier Sællmann.

Men hun er skremt over at så mye av kommentarene i debatten har blitt dreid i en muslimfientlig retning.

- Jeg har aldri ment å starte noe korstog mot muslimer, tvert imot, sier Sællmann.

- Jeg tror ikke det er muslimer som har ringt NRK og klaget på at jeg brukte kors. Tvert imot tror jeg muslimer synes det er helt greit at vi bruker kors, på samme måte som de bruker sine symboler, sier Sællmann.

Klagere trolig for nøytralitet

Sællmann understreker at hun ikke vet hvem som klaget på korsbruken, men mener det er mer sannsynlig at det var mennesker som er opptatt av at budskapet som formidles i det offentlige rom skal være helt nøytralt.

- Men det å være helt nøytral er også et valg, som viser at du har tatt stilling. Jeg kan ikke forstå at det å gå med et lite, vanlig kors skal være så provoserende, sier Sællmann.

Ikke overrasket

Stipendiat ved Institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo, Bente Kalsnes, er ikke overrasket over at denne debatten har tatt av.


- Debatter om religion og symboler engasjerer sterkt i seg selv. Denne saken er i tillegg i skjæringspunktet med innvandringsdebatten, og da blir engasjementet spesielt sterkt, sier Kalsnes.

Religion engasjerer

Kalsnes viser til at forskning på hva som debatteres i sosiale medier har vist at temaer som innvandring, religion, feminisme og homofili er det som engasjerer mest.

- I denne saken er det også en del som engasjerer seg fordi saken handler om NRK. Det vil alltid være noen som mener NRK går i en uønsket retning, sier Kalsnes.

At en debatt som starter med et religiøst smykke, utvikler seg til en debatt om innvandring og muslimer, er heller ikke så uventet, mener Kalsnes.

- Vi har ofte sett at debattene kan gli i mange retninger. Og i dette tilfellet hvor saken ligger i et skjæringspunkt mellom flere temaer, vil mange prøve å dreie debatten i retning av det de er opptatt av, sier Kalsnes.

Hvis man skal unngå at denne typen debatter utvikler seg til å bli ren harsellas i kommentarfeltene på nettavisene, må mediene ta et større ansvar, mener Kalsnes.

- Dette handler om hvordan media vil la debatten i kommentarfeltene utvikle seg, sier Kalsnes.

Fattigere samfunn

De kristne lederne som har uttalt seg, har ikke knyttet dette til en debatt om innvandring, men tvert imot vært kritiske til at Norge blir et fattigere samfunn dersom det ikke skal være lov å bruke religiøse symboler.

- Jeg synes det er veldig rart at NRK legger seg på en så streng linje. Da er vi i ferd med å få et samfunn med et nøytralitetsideal hvor alle former for religiøsitet er et problem uansett hvor forsiktig og avdempet det er, uttalte informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband, Espen Ottosen mandag.

For hijab og turban

Sturla Stålsett ledet regjeringens tros- og livssynsutvalg som blant annet behandlet temaet religiøse symboler i offentligheten.

Utvalget han ledet konkluderte blant annet med at dommere og politi kan bruke hijab og turban på jobb, da de la frem sin rapport i januar i år.

Turban, hijab og kalotter er tidligere tillatt i tilknytning til uniformer i det norske forsvaret.

NRK har imidlertid innført en svært streng linje og tillatter ikke bruk av noen reliøse eller politiske symboler for nyhetsankere.

Avstemming

VG har gjennomførte en avstemming på våre nettsider, og der er det massiv støtte til at de fleste skal få gå med religiøse symboler på jobb. Onsdag ettermiddag var resultatet følgende:

42 prosent av de som stemte mener at «Generelt er det greit, men ikke hvis du har spesielle jobber som dommer, politi eller lignende».

42 prosent mener at folk må få vise frem hvilken tro de har uavhengig av jobb.

Bare 15 prosent mener at «Det er en uting å vise frem religiøse symboler uansett hvilken jobb du har».

Her kan du lese mer om