I RETTEN: Samfunnets svakeste blir taperne når saker blir liggende lenge eller henlegges, mener Politijuristenes leder Sverre Bromander. Foto:Roger Neumann,

Politijuristene roper varsku: - Verre for oss etter 22. juli

83 uoppklarte saker per jurist

Politijuristene føler seg stemoderlig behandlet. De som alene avgjør om en straffesak skal fremmes for retten mener situasjonen er blitt verre etter 22. juli. Også riksadvokaten er
bekymret.

  • Terje Helsingeng
  • Bjørn-Martin Nordby
ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Politijuristene, med leder Sverre Bromander i spissen, tar nå et oppgjør med prioriteringen i politiet:

– Etterforskning og påtale lider under at fokus alltid er på at beredskapen for enhver pris må styrkes. 22. juli har forverret en allerede vanskelig situasjon. Det er bra at beredskapen styrkes, men det må ikke skje på bekostning av en straffesaksbehandling som allerede sliter med store etterslep.

VG har snakket med en stefar som anmeldte en mann for å ha blottet seg mot hans datter og en venninne av henne i februar 2012. 19. august i år, over to år senere, ble saken ført for Sunnhordland tingrett.

Fire av 10 vil slutte

På landsbasis ønsker 43 prosent av politijuristene å slutte, viser en medlemsundersøkelse i regi av Politijuristene. Manglende karrieremulighet, stort arbeidspress og dårlig lønn oppgir medlemmene som årsak til at de vil vekk.

* I fjor ble 35.000 anmeldte forbrytelser og 14.000 forseelser henlagt til tross for at gjerningsmannen var kjent.* 46.000 som er over ett år gamle ligger uoppklart rundt i Politi-Norge. Det er 83 saker per politijurist.

Lav prioritet

Bromander er overrasket over at straffesaksbehandlingen ikke har blitt høyere prioritert.

Har du opplevd konsekvenser av dette? Fortell din historie her

– Dette er det saksfeltet som det er billigst å satse på for en regjering som ønsker å få en justisminister som kan sole seg i glansen av strålende resultater.

Bromander mener det er politisk uakseptabelt at straffesaker blir liggende uavklart. Likevel er Politijuristene, med sine 900 medlemmer, hvorav 550 arbeider med påtalespørsmål, ikke spesielt optimistiske foran høstens politibudsjett.

– Signalene som vi har fått er som før: Fokus er på beredskap og øke den generelle bemanningen til to tjenestemenn per tusen innbygger. Nye stillinger øremerkes til alt annet enn å etterforske og oppklare straffbare handlinger som publikum utsettes for. På sikt bidrar det til å svekke tilliten til politiet.

Bekymret for de svake

Sverre Bromander og Politijuristene er ikke så bekymret for de alvorligste sakene, som drap, voldtekter og overgrep mot mindreårige. De blir alltid prioritert. Også de enkle sakene med pågripelse og tilståelse går greit.

– Det er de mellomviktige sakene, som blotting i dette tilfellet, som er problemet og som ikke blir prioritert. I vinningssakene er det for eksempel bare 15 prosent oppklaring. Det kan vi ikke leve med.

– Hvor stort er egentlig arbeidspresset?

– Hver dag tar en politijurist mer enn tre påtalemessige avgjørelser.

Det er avgjørelser som kan ha stor betydning for noens liv. I tillegg må han møte i retten, noe som kan ta syv – åtte dager med arbeid, når man tar med tiden det tar å sette seg inn i saken, forberede, delta på dommeravhør når det er påkrevd og selve hovedforhandlingen.

Trenger millionbeløp

– Hva bør gjøres?

– Satse mer på etterforskning og påtale, spytte inn 100 til 200 millioner kroner, ansette flere etterforskere og jurister for å få ned restansene. Så må talentene og de som har interesse for etterforskning rekrutteres. Da vil vi få et kjempegodt politi og juristkorps i 10–20 år fremover, mener Sverre Bromander.

Begynner på jobb kl. 04.00

Siden april i fjor har seks av 16 jurister sluttet etter gått ut i permisjon i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. En høyst uvanlig nattordning kan være en av årsakene.

Hallvard Gardshol Bjørndal Politiadvokat kategori II Haugesund er også leder av lokallaget til Politijuristene. Foto:Privat,

– Vi har delt nattjeneste som medfører at midt på natten–kl. 04.00–går det på en jurist som skal ha ansvaret for dem som sitter i politiets varetekt, uten å vite om hvem det er, hva de sitter for og hvor lenge det er meningen de skal sitte. Det er et såkalt sovende ansvar, sier leder for politijuristene i Haugesund, Hallvard Gardshol Bjørndal og legger til:

Kompetansen forsvinner

– Striden om tjenestelistene kommer på toppen av gjennomtrekk på juristsiden og frafall av kompetanse i den sammenheng, samt en tung restansebør.

– I tillegg er det lagt opp til tjenestelister som medfører at jurister er fraværende på dagtid, noe som er sårbart i forhold til våre gjøremål som i stor grad foregår på dagtid og kontakt opp mot øvrige aktører i straffesakene.

Politimester Steinar Langholm i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt mener de har kontroll på situasjonen slik systemet fungerer i dag. Ifølge ham har det ikke vært tilbakemeldinger på at det har vært noen konkrete problemer knyttet til nattordningen.

– For litt over et år siden, før jeg begynte i jobben som politimester, ble det innført en ordning som gjorde at vi har jurister tilgjengelig på kveldene og i helgene. Det gjør at juristene nå er til stede større deler av døgnet. Det er en ordning som, så vidt jeg vet, de fleste politidistrikter har innført.

Han mener det er flere grunner til restansesituasjonen (det vil si saker som er eldre enn tre måneder, journ.anm.) i politidistriktet.

– Men det er færre restanser i år enn til samme tid de to foregående årene, og antallet restanser ligger jevnt med august 2011. Situasjonen er likevel langt fra tilfredsstillende og vi har et sterkt fokus på å bedre situasjonen særlig når det gjelder de eldste sakene.

– Negativ utvikling

Riksadvokat Tor-Aksel Busch sier at etterforskningssituasjonen og den tilhørende påtalebehandling i politiet har hatt en negativ utvikling over flere år.

– Dette har riksadvokaten påpekt en rekke ganger. I løpet av første halvår har denne situasjonsbeskrivelsen funnet gjenklang i Politidirektoratet og Justisdepartementet. Det synes nå å være bred enighet om den faktiske situasjonen, hvilket gir godt håp om løsninger gjennom iverksettelse av ulike tiltak.

Riksadvokat Tor Aksel Busch. Foto:Helge Mikalsen,

– Vi er bekymret

Det er ikke nytt at politiets ressurser og prioriteringer etter 22. juli 2011 rettet seg inn mot sikkerhet- og beredskapsområdet, svarer statssekretær Hans J. Røsjorde og legger til:

– Justis- og beredskapsministeren har uttrykt bekymring overfor riksadvokaten over utviklingen når det gjelder henleggelser av straffbare forhold som politiet er kjent med. Statsråden er opptatt av at påtalemyndigheten prioriterer riktig i sitt straffesaksarbeid. Riksadvokaten har også uttalt at han er bekymret over resultatene av forholdet.

På den annen side viser de løpende statistiske innberetningene at politiet totalt sett landet over leverer etterforskningsresultater som er noenlunde i samsvar med de mål som er satt fra den sentrale politiledelsen, sier Røsjorde.

– Amputert politi

Høyres medlem i justiskomiteen, Hårek Elvenes, synes etterslepet av ikke-påtaleavgjorte saker er urovekkende høyt.

Hårek Elvenes, stortingsrepresentant for Høyre og medlem av justiskomiteen. Foto:FRODE HANSEN,

– Et politi uten solid etterforskning- og påtalekapasitet er et amputert politi. Påtalejuristene har en nøkkelfunksjon i ledelsen av straffesaksarbeidet. Etterforskning og påtalearbeid må gis høyere status og bli en attraktiv karrierevei i politiet.

Skal politiet komme i vater må etterforskning- og påtalesiden få sin andel av økte bevilgninger til politiet. Det hjelper lite bare å styrke den operative delen, mener Elvenes.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder