HØYESTERETT: Høyesterett samlet i plenum. Clement Endresen sitter som nummer seks fra høyre og Magnus Matningsdal som nummer ni fra høyre.

HØYESTERETT: Høyesterett samlet i plenum. Clement Endresen sitter som nummer seks fra høyre og Magnus Matningsdal som nummer ni fra høyre. Foto:Fotograf Sturlason,

Undersøkelse avslører store sprik: Her er den «snille» og den strengeste dommeren i Høyesterett

Mens Clement Endresen (66) er den «snilleste» dommeren i Høyesterett utmerker Magnus Matningsdal (64) seg med å avsi de strengeste straffene.

Terje Helsingeng
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Det viser en undersøkelse som politiinspektør Jostein Bakke i Oslo har foretatt.

For tredje gang har han kartlagt hvordan dommerne i landets øverste domstol mener straffen bør være i saker hvor det er dissens mellom de fem dommerne.

Flest «strenge»

UNDERSØKT: Tre ganger, i 2002, 2007 og nå i år, har Jostein Bakke sett på dommernes personlig tendenser i straffeutmålingen. Foto:Jan Petter Lynau,VG

Seks dommere befinner seg på den mildere delen av skalaen, mens de elleve andre jevnt over går inn for strengere straffereaksjoner.

I sistnevnte gruppe er sjefen selv, høyesterettsjustitiarius Tore Schei.

VG har tidligere slått fast at dommerne i Høyesterett i nær hver femte sak er uenige med hverandre.

Høyesterettsjustitiarius Tore Schei erkjenner at tilfeldigheter kan bety domfellelse eller ikke, men at det nødvendigvis vil bli slik i kollegiale domstoler der alle dommerne ikke deltar i den enkelte sak.

Bakke mener det bør tvinge seg frem en diskusjon om høyesterettsdommernes rolle som «politikere» og ikke minst hvem som skal utnevne dem.

– Hva fant du i undersøkelsen?

– Jeg var litt spent på resultatene denne gangen fordi to dommere som ble betraktet som «ytterlighetene» var ute av bildet. Resultatet ble at det danner seg en ny blokk med Clement Endresen ytterst og Kristin Normann (51), Ragnhild Noer (56) og Bergliot Webster (49) ute på den milde siden. På den strenge enden av skalaen finnes det derimot ingen dommere som har forlatt feltet i forhold til tidligere undersøkelser, sier Bakke.

GRAFEN: Jostein Bakke har vektet alle dissenser i Høyesterett. Resultatet projiseres til en skala som går fra minus 10 til pluss 10, hvor minus er mildt og pluss er strengt. Det innebærer at dommerne hele tiden vurderes mot hverandre og at summen av alle avgjørelser skal bli nøytral (0). Foto: Illutrasjon:Jostein Bakke,

VG har via kommunikasjonsavdelingen i Høyesterett forelagt artikkelen for de to dommerne som befinner seg i begge ender av undersøkelsen, men hverken Clement Endresen eller Magnus Matningsdal ønsker å gi noen kommentarer.

Liten politisk kontroll

I bladet Juristkontakt, som snart kommer ut, tar Bakke opp det forhold at Høyesterett er et politisk organ, men hvor oppnevning av dommere likevel ikke er underlagt direkte politisk kontroll.

Han mener det bør tvinge seg frem en diskusjon om høyesterettsdommernes rolle som «politikere» og ikke minst hvem som skal utnevne dem. I dag er oppnevningen ikke underlagt direkte demokratisk kontroll, men skjer av justisministeren etter innstilling fra et ansettelsesråd og fra Høyesterett selv.

– Dette er særlig betenkelig når Høyesterett på flere områder har et kursvalg – en politikk – som kan være omtvistet i samfunnsdebatten.

Mens Stortinget og regjeringens sammensetning er et resultat av velgernes valg, har den menige mann ingen innflytelse på hvem som blir høyesterettsdommer.

Rekrutteres fra det offentlige

– Tre av fire, hele 75 prosent, har jobbet enten hos Regjeringsadvokaten eller i Justisdepartementets lovavdeling – eller begge streder. Det er altså et smalt sosialt miljø vi snakker om og trolig er det få andre land som overgår Norge i ensidighet på dette området, sier Bakke.

Han har undersøkt om dommerne mener det samme hele tiden. Da flere har vært der forholdsvis kort tid, er det vanskelig å se en klar holdningsendring.

– Men i enkelte tilfeller tror jeg vi kan se tendenser til at dommere har endret kurs underveis og i så fall til å bli strengere, mener Bakke.

– Lite ytringsvennlige

Politiinspektør Jostein Bakke stiller seg det noe kontroversielle spørsmålet:

– Har Høyesteretts valg på forskjellige områder virkelig vært så vellykket?

I forhold til andre land mener Bakke at Høyesterett heller ikke har vært noe fyrtårn for ytringsfriheten. Et skrekkens eksempel i så måte var dommen fra 1985 hvor avisen Dagningen på Lillehammer ble dømt for å ha kritisert Greenpeace

– Det hadde de ikke lovhjemmel for. I mange år førte Høyesterett en politikk på dette området som neppe fremheves i festtaler.

– Ikke overrasket

Høyesterettsjustitiarius Tore Schei er ikke overrasket over at dommere har noe forskjellig syn på hvor streng straffen bør være i den enkelte sak.

– Straffutmåling byr i mange saker på skjønnsmessige vurderinger.

Han sier at det heller ikke er noe nytt eller overraskende at det over tid kan være slik at en dommer tenderer mot noe mildere straffer for bestemte forbrytelsestyper enn det en annen dommer gjør.

– Det er likevel slik at de fleste dommer om straffutmåling i Høyesterett er enstemmige.

– Sjekkes dommerne før dere ansetter dem?

– Det skjer ingen kartlegging av det syn en kandidat til et dommerembete i Høyesterett har til straffutmåling – om han eller hun vil tendere mot å være en «mild» eller »streng» dommer. Med unntak for dem som rekrutteres fra dommerstillinger i lavere domstoler, vil en slik kartlegging heller ikke være praktisk gjennomførbar – og uansett vil mitt syn være at det ikke er noen god idé å forsøke å klarlegge dette, sier Schei.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder