PISA-rapport: Norske elever blir dårligere i matte og naturfag

Tilsvarer nesten et helt skoleår bak Finland

Kunnskapsministeren: - Veldig alvorlig

Leseprestasjonene stabile

Landets 10.-klassinger har blitt dårligere i matematikk og naturfag siden 2009.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Resultatene fra siste PISA-undersøkelse viser utviklingen i fagene matematikk, naturfag og lesing for norske elever mellom årene 2009 og 2012.

Se oversikten nederst i artikkelen!

Årets rapport, hvor matematikk er hovedtema, har fått tittelen «Fortsatt en vei å gå».

Resultatene viser en nedgang i matematikk og en liten tilbakegang i naturfag blant landets 15-åringer siden 2009.

Andelen lavt presterende elever er høy i matematikk, samtidig som få elever presterer på et høyt nivå, ifølge rapporten.
Sverige og Finland har også tilbakegang i naturfag og lesing, og norske 15-åringer har bedre prestasjoner enn svenske begge realfagene.

Av landene i Norden holder Finland seg på topp med 519 poeng. Norge ligger 30 poeng bak med totalt 489, noe som tilsvarer nesten et helt skoleår.

OECD-snittet ligger på 494 poeng. Sør-Korea ruver på topp med 554 poeng sammen med flere øst-asiatiske land, mens Mexico har lavest sum med 413 poeng. Norge ligger på 22. plass.

Hva synes du om norske elevers prestasjoner? Diskutér med andre lesere nederst i saken?

- Bekymret

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier han er bekymret.

- Den nye PISA-undersøkelsen viser at vi har et realfagsproblem i Norge. Det bekymret meg sterkt. Resultatene er rett og slett ikke gode nok.

Pisa 2012 viser at resultatene i matte og naturfag ligger under gjennomsnittet. Kunnskapsministeren mener det er slående.

- Kunnskapsløftet, som ble vedtatt i 2004, startet en snuoperasjon i norsk skole, men gjennomføringen har ikke vært god nok. Derfor vil vi prioritere det viktigste først, og det er mer kunnskap, sier Røe Isaksen videre.

Han mener vi er tilbake på 2006-nivå.

- Da mente alle at resultatene ikke var gode nok. Det er store forskjeller mellom elevene. Nesten én av fem elever ligger under kritisk nivå i matematikk. De vil få problemer senere i livet dersom vi ikke setter inn tiltak. Vi har så få på toppen og så mange under kritisk nivå. Det er alvorlig, legger kunnskapsministeren til.

Ulik motivasjonsgrad

Guttene er i større grad motivert for matematikk, enn jentene, som rapporterer at de oftere er nervøse i faget.

- Guttene har høyere selvoppfatning og mestringsforventning. Jentene er lettere stresset og nervøse. Men ingenting tyder på at jentene gjør det spesielt dårligere, sier Kjærnsli.

Leser godt

Prestasjonene i lesing har blitt bedre.

- Norske elever leser bedre enn gjennomsnittet i OECD. Samtidig er det fortsatt store forskjeller mellom kjønnene i leseferdighet, sier Marit Kjærnsli, forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo.

Liten endring over tid

I Norge er det Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo som har hatt oppdraget med PISA-studien, og forsker Marit Kjærnsli ved instituttet, fremlegger funnene.

- Endringen over tid er liten. Vi har en tilbakegang i matematikk, men den er ikke signifikant siden 2003, påpeker Kjærnsli.

Sverige og Finland har også tilbakegang i naturfag og lesing, og norske 15-åringer har bedre prestasjoner enn svenske begge realfagene.

Norge skiller seg ut

- Norge skiller seg ut ved at de som er veldig flinke går ned. I OECD-sammenheng skiller vi oss ut ved at vi har færre elever på de høyeste nivåene, sier Kjærsli.

I naturfag får Norge 495 poeng. Her ligger OECD-snittet på 501.
Japan ligger på topp med 547 poeng, mens Mexico også her havner nederst med 415 poeng.

Mindre uro

Rapporten viser at det er mindre uro i klasserommet.

- Tidligere var det slik at norske elever var mer urolige. Nå meldes det om mindre uro og bråk i klasserommet. Her er det skjedd noe i norske klasseroim i positiv retning, forklarer Kjærsli.

Hvilken skole du går på i Norge har mindre betydning enn i andre land.

- Det er mindre sammenheng mellom elevenes hjemmebakgrunn og matte-score, i følge Kjærnsli og Pisa-rapporten.

Røe Isaksen mener utviklingen må settes pris på.

- Vi skal være glade for at det er mindre bråk og uro. Men forventingene til elevene må være høyere, og løsningen ligger i læreren, mener han.

Vil ha flere timer

Marianne Aasen (AP) er tidligere leder i Utdanningskomiteen. Hun sier til VG at hun ikke er overrasket over tilbakegangen i matteprestasjonene i Norge.

- Jeg skulle ønske det var bedre, men er ikke overrasket over at resultatet ble slik. Fra tiden i Utdanningskomiteen opplever jeg at matte er det faget med størst utfordringer. Derfor har vi tatt med et matteløfte i tiltaksprogrammet vårt. Jeg tror elevene har for få timer, og vi går dermed inn for to timer ekstra matematikk i ungdomsskolen. Flere timer og bedre lærere er løsningen, mener Aasen.

Her er resultatene i matematikk, naturfag og lesing:

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder