PARADOKSET: Foreldrene har søkt lykke eller flukt i Norge, men velger å sende sine barn tilbake til landet de selv ikke vil bo i, sier flere i rapporten som i dag offentliggjøres av Institutt for samfunnsforskning. Foto: Espen Sjølingstad Hoen
PARADOKSET: Foreldrene har søkt lykke eller flukt i Norge, men velger å sende sine barn tilbake til landet de selv ikke vil bo i, sier flere i rapporten som i dag offentliggjøres av Institutt for samfunnsforskning. Foto: Espen Sjølingstad Hoen

Sjokkrapport: Barn blir etterlatt i utlandet

488 barn sendt alene på ett år

INNENRIKS

Ett av ti somalisk-norske barn utflyttet

Sendes på «kulturrehabilitering»

Siden år 2000 er 6000 innvandrerbarn flyttet ut av landet fordi foreldre vil lære dem sin kultur, religion og språk. Og fordi de har blitt for norske, viser en fersk rapport.

Publisert: Oppdatert: 08.04.14 17:53

Bare i 2010 ble 488 innvandrerbarn sendt til utlandet - uten foreldre sine.

Mange antas å ha reist ufrivillig og blitt etterlatt, viser forskning fra Institutt for samfunnsforskning.

Det høye tallet har fått forskere til å reagere.

- Det er et stort antall barn som er antatt å ha flyttet alene. Vi har absolutt reagert på det. Det er åpenbart at mange barn etterlates, men vi kan ikke gi et eksakt tall på hvor mange det er, sier Hilde Lidén, forsker ved Institutt for samfunnsforskning til VG.

- Stygge tall

Over halvparten av totalt 6000 innvandrerbarn som har flyttet fra Norge per 2012 er norske statsborgere. 95 prosent av dem er i alderen null til 13 år og de fleste kommer tilbake til Norge etter noen år.

Antallet somaliske barn som sendes ut av Norge har eksplodert i tidsrommet 2008-2011. Ett av ti somalisk-norske barn er sendt ut av Norge.

Tallet sjokkerer fagfolk.

- Det er en tragedie at så mange sendes ut av landet. Hva er det de sendes tilbake til? Hva er det de tar med seg hjem til Norge igjen? spør Gerd Fleischer, organisasjonsleder i Selvhjelp for innvandrer og flyktninger.

Venstre-politiker Saynab Mohamud er selv somalier. Hun ber myndighetene ta grep.

- Dette er ganske stygge tall. Hvor er norske myndigheter opp i alt dette? Dette er norske barn. Hva slags forhold vil de få til Norge, når de ser at ingen vil hjelpe dem, sier Saynab Mohamud, somalisk-norsk forfatter og Venstre-politiker.

Tvunget ut av landet

Rapporten viser at mange barn blir sendt ut av Norge til en ganske annen tilværelse - enten til enorme storbyer eller langt ut på landsbygda.

Noen går på dyre privatskoler, andre går på rene koranskoler. Noen har positive erfaringer, andre kommer tilbake med traumer.

- Vi ser at ufrivillige opphold er mer utbredt blant somalisk-norske barn. Hvor stor andel det utgjør, er vanskelig å si. Tvang og ufrivillighet er tematikk som er viktig å reise når det kommer til barns utenlandsopphold, sier Lidèn.

Siden 2000 er 611 pakistansk-norske barn og 500 irakisk-norske barn er sendt ut av landet. Flere titalls uten foreldre. Forskerne har snakket med flere av de pakistansk-norske barna.

- Man aner en sårhet i disse fortellingene. Flere har opplevd det som vanskelig, samtidig som de også har med seg verdifulle erfaringer, sier Anja Bredal, forsker ved Institutt for samfunnsforskning.

Etterlates hos slektninger

Studien bekrefter at en del foreldre bruker utenlandsopphold som en måte å få mer kontroll over egne barn. Slike opphold er gjerne ufrivillige, men ikke alltid.

Rapporten har flere eksempler på barn som reiser med foreldre eller sendes med slektninger for deretter å etterlates hos slektninger på noe de selv oppfattet som en ferietur.

- Disiplineringsopphold har egen betegnelse i Somalia, som kan oversettes til «Kulturrehabilitering». Blant pakistansk-norske er det blitt langt mer omdiskutert og mindre stuerent å sende barn på utenlandsopphold, sier Bredal.

Ventre-politiker Saynad Mohamud stiller seg undrende til hvorfor noen foreldre sender barna sine til utlandet.

- Jeg forstår ikke at foreldre selv vil bo i trygge Norge, men sender barna sine til farlige land, sier Mohamud.

- Vi har sviktet barna

Barne-, likestillings-, og inkluderingsminister Solveig Horne vurderer lovendringer for å stanse foreldre som dumper barn i utlandet mot deres vilje.

- Dette er alvorlig, tallene er skremmende høye, sier Horne.

Hun er glad for at rapporten gir en oversikt over hvor mange det gjelder og hvorfor foreldre velger å flytte barna.

Samtidig er hun bekymret for barn som må reise ufrivillig.

- Vi har sviktet barna. Dette vil jeg nå ta tak i. Vi ser på om vi skal endre barneloven og barnevernsloven, og sammen med Justisdepartementet vurderer vi også hvordan passloven virker for disse barna, sier statsråden.

Horne vil at barnevernet skal ha muligheten til å overta omsorgsansvaret for barn som er registrert bosatt i Norge, og befinner seg ufrivillig i utlandet.

- Dette kan dreie seg om grov omsorgssvikt. Vi skal snu alle steiner. Vi har vært for blåøyd. Hvorfor vil foreldre som selv har flyktet fra sine hjemland sende barna tilbake? spør ministeren.

SENDT UT ALENE

* Bare i 2010 er 488 innvandrerbarn sendt ut av Norge alene.

* 220 av disse er somalisk-norske barn. 69 har irakisk bakgrunn og 56 har pakistansk bakgrunn.

* Noen foreldre kan ha reist i forkant eller etterkant. De har dog ikke reist med barnet i løpet av 2010.

* De som i minst grad flytter sammen med foreldrene sine er barn med bakgrunn fra Somalia, Eritrea og Thailand.

* Lavest andel som flytter alene er barn med indisk bakgrunn.

* I tillegg mottar ikke 1253 somalisk-norske barn og 279 pakistansk-norske barn barnetrygd. Det betyr enten at foreldrene ikke har meldt utflytting for barnet, eller at begge foreldrene er i Norge.

Derfor må de ut

* Disiplinering:

Kulturrehabilitering. «Få skikk på» ungdommer som anses å blitt for norske, har atferds- eller rusproblemer.

* Økt kulturforankring:

Vil at barna skal få kunnskap om islam og språket som foreldre snakker. Ønsker å opprettholde kulturelle tradisjoner

* Familieanliggender:

Mødre må pleie eldre slektninger i opprinnelseslandet. Barnets helse. Far driver forretninger i hjemlandet. Tjenerskap, sjåfør og hjelp i hjemmet.

* Skolegang:

Bedre undervisningssystem enn den norske. Dårlig erfaring med skoleopphold i norsk skole.

Kilde: Institutt for samfunnsforskning - Transnasjonal oppvekst 2014:5