LETT DOBLING: I løpet av 20 år er forbruket av lettbrus doblet. Fra 20 liter per nordmann i 1991 til 39 liter i 2011. Foto: ROGER NEUMANN

LETT DOBLING: I løpet av 20 år er forbruket av lettbrus doblet. Fra 20 liter per nordmann i 1991 til 39 liter i 2011. Foto: ROGER NEUMANN

Full helsesjekk av lettbrus

Norske eksperter skal vurdere hvorvidt avgiftskutt på lettbrus betyr helserisiko, fordi vi da kan få i oss for mye søtstoffer og konserveringsmiddel.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

På oppdrag for Mattilsynet skal Vitenskapskomiteen for mattrygghet undersøke om lettbrusen gir nordmenn helseskadelige mengder av søtstoffer og konserveringsmiddelet benzosyre.

- Det er mat- og drikkevarebransjen som har reist spørsmål ved endring av avgiften, opplyser Alexandra R. Tufteland, senior kommunikasjonsrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet.
Departementet har gitt Helsedirektoratet og Mattilsynet i oppdrag å helsesjekke lettbrusen.

Gunstig alternativ til sukker

- Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Helsedirektoratet og Mattilsynet om å gjennomføre helsemessige vurderinger ved bruk av drikkevarer som er tilsatt søtstoff. Bakgrunnen er at drikkevarer med tilsatt søtstoff kan vurderes som et gunstig alternativ til varer med sukker. Det er derfor reist spørsmål ved om avgiften på disse drikkevarene bør endres. Departementet vil ta stilling til saken når vurderingen fra Helsedirektoratet og Mattilsynet foreligger i begynnelsen av 2014, opplyser statssekretær Cecilie Brein-Karlsen (Frp).

STATSSEKRETÆR: Cecilie Brein-Karlsen (Frp) i Helse- og omsorgsdepartementet.

«Med utgangspunkt i ulike scenarioer med økt forbruk som følge av å redusere/fjerne avgiften på drikkevarer tilsatt søtstoff, bes Mattilsynet om å vurdere om det er en helserisiko forbundet med økt forbruk av drikkevarer tilsatt søtstoff», heter det i brevet fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Doblet forbruk av lettbrus

I tillegg skal konsekvensene av søtstoffer for vekt, tannhelse og kosthold, vurderes av Universitetet i Oslo, på vegne av Helsedirektoratet.

I brevet heter det at undersøkelsene må ses i sammenheng med særavgifter på alkoholfrie drikkevarer, og sjokolade- og sukkeravgiften.

«Vurderingen fra både Mattilsynet og Helsedirektoratet bes derfor også å ivareta andre produkter enn drikkevarer som inneholder søtstoff».

Det påpekes at søtstoff som er tillatt i mat- og drikkevarer er vurdert som trygge. Men dersom forbruket av søtstoff blir svært høyt, kan grenseverdiene overstiges.

Her til lands er forbruket av lettbrus doblet i løpet av 20 år. Fra 20 liter per nordmann i 1991 til 39 liter i 2011. Men fortsatt utgjør vanlig brus mer enn halvparten av brussalget i Norge. I samme tidsrom har forbruket av vanlig brus ligget omtrent stabilt på 60 liter per nordmann i året.

42 kalorier per desiliter

- Priskutt på lettbrus er et nyttig virkemiddel, spesielt for ungdom. Ni av ti unge får i seg mer sukker enn det som er daglig anbefaling, påpeker seksjonsoverlege Samira Lekhal ved Senter for sykelig overvekt i Helse-Sørøst, ved Sykehuset i Vestfold.

Vanlig brus, eller «tungbrus», er søtet med sukker og inneholder omtrent 42 kalorier per desiliter. Lettbrus er tilsatt søtstoffer som aspartam, og gir null eller svært få kalorier. Fedmeeksperten anbefaler derfor lettbrus fremfor tungbrus. Både for dem som skal ned i vekt, og for dem som vil forebygge ekstra kilo.

Ifølge Lekhal går grensen for maks daglig inntak av lettbrus ved fire liter. Hun presiserer imidlertid at lettbrus ikke er en del av anbefalt kosthold, og at brus fortsatt vil kunne gi syreskader på tennene.

Bransjen flaskehals

I fjor betalte industrien 1,5 milliarder kroner i avgift bare på brus, inkludert lettbrus, ifølge Bryggeri- og Drikkevareforeningen. Avgiften er på 3,06 per liter - noe som utgjør 580 millioner kroner i avgifter - bare for brus med søtstoffer. Men bransjen vil ikke ha avgiftskutt bare for sukkerfri brus.

- Vår industri står for kun to prosent av energiinntaket i befolkningen, derfor er det ren symbolpolitikk med en særskilt avgift på brus, utdyper administrerende direktør i Bryggeri- og Drikkevareforeningen, Petter Nome.

Heller ikke Ringnes, som står bak Pepsi Max, vil primært ha avgiftskutt på lettbrus. Pepsi Max er markedsleder på det sukkerfrie cola-markedet i Norge.

- Dette handler ikke om kortsiktige avgiftsgevinster for lettbrus. Hvis målet er å få ned sukkerforbruket, ønsker vi oss en ny avgift som treffer alt sukker, og som også inkluderer sukkerbomber som blant annet yoghurt, sjokolademelk og nektar, sier kommunikasjonssjef Nicolay Bruusgaard i Ringnes.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder