VINTER OG SNØ: Vinterforholdene i Norge kan endre seg drastisk i tiden som kommer. Foto: Lars Erik Skrefsrud

Snøvinteren kan bli 7 uker kortere

BERGEN (VG) Skisesongen kan bli fire til syv uker kortere på populære vintersportssteder som Hafjell, Kvitfjell og Geilo.

Publisert:

Hafjell | Velkommen til HafjellKvitfjell | Velkommen til Kvitfjell!Geilo - Offisiell reiseguide til Norge - visitnorway.noKvamskogenParkert domeneOsloSirdal - naturen kaller

Ifølge de nye klimaberegningene fra Meteorologisk institutt kan vintersportssteder som Hafjell, Kvitfjell og Geilo risikere å få antall snødager redusert med 30 til 50, altså fra fire til syv uker kortere snøsesong.

Lavereliggende steder som Kvamskogen, Voss, Nordmarka og Sirdal er klart i faresonen. Antallet snødager som forsvinner, er også svært høyt i området rundt Bodø, Narvik og i store deler av Lofoten. Her viser snøkartet at vinteren kan bli redusert med over 3 måneder.

Annen vinterhverdag

Med andre ord; savner du skiturene, men gleder deg over at du slipper å måke? Se deg rundt - og vit at denne snøfattige vinteren vi har nå, blir en helt vanlig vinter om 60-70 år.

Når dagens 1.-klassinger er godt inne i pensjonsalderen, vil ikke «Skinasjonen Norge» ha samme klang som før. Det vil rett og slett ikke være snø for å ha et grunnlag til å bli skifolk.

- Nei, hvis jeg skulle bygget hytte på fjellet i dag, så ville jeg forhørt meg om hvor dagens snøgrense vanligvis går - og så ville jeg lagt hytta minst 200 meter høyere. Det er ikke vits å bygge hytte på fjellet, synes nå jeg da, hvis det ikke er garantert snø der om vinteren, sier forskningssjef Helge Drange ved Nansen senter for klimaforskning i Bergen.

Han mener at det utvilsomt vil bli en annen vinterhverdag mange steder i Norge:

- Det blir utvilsomt betydelig varmere, og størst blir endringen for høst, vinter og vår.

Direktør Pål Prestrud ved Cicero senter for klimaforskning mener at vi godt kan kalle årets vinter en typisk fremtidsvinter:

- For det vi vil oppleve, er ikke at vi får en jevn temperaturstigning hvert år. Men vi vil få noen og stadig flere milde vintre, og noen ganske kalde. Vi kommer til å oppleve stadig flere snøfattige vintre. Og selv om det er for tidlig å konkludere for denne vinteren 2005-2006, vil den sannsynligvis ende som en av våre svært snøfattige, sier han.

Store variasjoner

Hans kollega Dagrun Vikhamar Schuler ved Meteorologisk institutt er litt mer forbeholden - hun mener det gjerne vil forekomme så snøfattige vintre som denne om 70 år, men at variasjonene blir store.

- Det vi har gjort, er å legge inn tall for snø fra ulike steder i Norge inn i to klimamodeller. Da viser det seg at vinter med snø noen steder i gjennomsnitt vil komme inntil tre uker senere om høsten, og at smeltingen om våren kan komme inntil fire uker tidligere.

Hele landet vil få mindre snø - men størst utslag blir det i kystnære strøk.

Meteorologisk institutt har sammen med Norges vassdrags- og energidirektorat utarbeidet oppdaterte snøkart. Her går det frem at store deler av indre Sør- og Østlandet, særlig Telemark, Buskerud og Agder, opplever til nå et av sine mest snøfattige år. Ja, flere steder har ifølge snøkartet ikke hatt så lite snø siden 1971.

Tilsvarende har store deler av Finnmark et av sine mest snøfattige år. Bare små fjellområder på Nordvestlandet har snødekke over normalen, og noen av disse stedene har da også rekordmye snø.

Her kan du lese mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder