Etter covid-19-utbruddet oppstår nye rusmiljøer flere steder i Norge.
Barn ned i 14-årsalderen endrer brått adferd. Jenter bytter sex mot små tabletter.
I Molde går det under radaren til politiet.

Den andre bølgen

En håndfull mødre i byen varslet om noe urovekkende som skjedde med barna deres: De var ikke til å kjenne igjen.

  • Ronny Berg
  • Mona Grivi Norman
  • Gabriel Aas Skålevik (foto)

En jente begynte å frakte penger i en brødpose. En annen fortalte politiet at hun dagen før hadde prøvd å ta livet sitt.

I løpet av noen få uker på sensommeren spredte fenomenet seg raskt til ca. 30 gutter og jenter. Noen av dem bare 14 og 15 år.

Skoleflink ungdom, som ifølge politiet ikke hadde prøvd noen ting, begynte å teste ut farligere og farligere rusmidler. Først MDMA og misbruk av ADHD-medisin. Deretter kokain, amfetamin og LSD.

Politiet forsto ikke hvorfor.

Kan det handle om ensomhet? tenkte en betjent.


VG kan i dag dokumentere hvordan ansvaret for å oppdage omsorgssvikt ble flyttet fra det offentlige til det private under corona-utbruddet.

Tall VG har innhentet fra 217 norske barnevernstjenester viser at politiet, helsevesenet og skoleansatte sendte færre bekymringsmeldinger til barnevernet i mars og april i år enn de samme månedene i fjor.

I mars og april i år sendte naboer, venner og slektninger nesten dobbelt så mange bekymringsmeldinger som i samme periode i fjor.

På samme måte oppdaget politioverbetjent Eirik Valved (44) MDMA-bruken blant unge i Molde.

– Jeg syntes det var sjokkerende. Og fortsatt står vi midt i det, sier avsnittslederen for etterretning og forebygging.

Åtte hendelser etter sommerferien fikk Valved til å forstå at Molde har fått et problem byen ikke hadde før.

Førstebetjent Richard Merlid får en telefon fra en bekymret mor.
Hun forteller at en «brå forandring» har skjedd med hennes 14 år gamle datter.

Det er 26. august. For første gang får Merlid høre ordet «knips» i Molde.

Andre kaller MDMA for Emma, Molly, E og Adam.

En ny mor ringer. Hun har funnet penger på rommet til datteren og vet ikke om de er stjålet eller stammer fra salg. Hun forteller om et nytt miljø i Molde sentrum.

«Er det et helt miljø? Kan det være sant?», tenker politioverbetjent Eirik Valved.

– Hva skal jeg gjøre? spør moren.

– Det er nå vi våkner, sier Valved.

Politioverbetjenten skritter over Rådhusplassen i uniform, etter å ha vært på et møte med kommunen. Da ringer telefonen.

Han får et tips om en mindreårig jente som oppholder seg i sentrum, bærende på en brødpose med penger.

Han får vite alderen hennes, hårfargen og antrekket.

Det er nesten for usannsynlig til å være sant, men han ser henne foran seg, blant en gruppe ungdommer.

«Jeg vil at vi går herfra sammen. Hold hendene i lommen», sier han til henne.

På politistasjonen spør Valved om hun oppbevarer MDMA i bh’en sin.

– Hun så veldig preget ut. Så fikk jeg noen få piller av henne.

Valved synes tablettene ser ut som godteri.
Det lukter halspastiller, da han løfter dem til nesen.

I samme periode er MDMA i ferd å bli et problem i Ålesund, Haugesund, Kristiansund og flere andre norske byer.

Men det vet ikke Valved ennå.

Førstebetjent Merlid får en liste med 12 fornavn av en mamma. Før pandemien kom i mars, pleide han å få slik informasjon fra lærere og miljøveiledere.

Sammen med politibetjent Terje Holen går han ned til bussterminalen og torget, kledd i sivilt tøy.

De to mennene spør og kartlegger, og snart har de etternavn på alle 12.

Senere finner de ytterligere tre brukere gjennom en beslaglagt mobiltelefon

«Nå ruller snøballen», sier politioverbetjent Valved i dag.

Han satt på hjemmekontor da skolene stengte. Der forberedte han seg på det verste: Seksuelle overgrep. Vold i hjemmet.

Samtidig utarbeidet han ulike hypoteser og scenarioer og tenkte aller mest på: Hvordan skal vi klare å fange opp barna?

Han skrev til politiets samarbeidspartnere i kommunen og skolene:

«Vi ønsker tidlig varsling om det er hendelser, trender, uheldige situasjoner, kriminalitet som følge av tiltak som er satt inn mot covid-19».

Hver uke var politiet i kontakt med rektorene på telefon, e-post og sms.

– Vi var rigget til å ta imot den bølgen av elendighet som vi trodde skulle komme, sier Valved.

Det kom ingenting.

– Vi ble veldig overrasket. Fra uke til uke ble vi mer og mer overrasket, sier han.

Det var ingen varsler om barn og ungdom som slet, forteller Valved.

Ansvarlig for skole og opplæring i Molde kommune, Ivar Ola Vereide, har ikke detaljert kunnskap om hver enkelt skole under pandemien, sier han.

– Det var helt stille. Bekymringsfullt stille, sier politioverbetjent Valved.

Utenfor et hus i Molde parkerer kollegaene Merlid (49) og Holen (34) uanmeldt. De har mottatt flere bekymringsmeldinger.

En mor slipper dem inn på datterens rom. Hun er 14 år og ligger smilende på sengen. På nattbordet står en flaske Smirnoff Ice.

«Vi er her for å høre hvordan du har det?» sier Merlid.

Bekymringsløst forteller jenta at hun har begynt å bruke MDMA, husker Merlid.

Hun beskrev det som en virkelighetsflukt som ga henne glede og energi og åpnet henne som person. En tynn, liten jente. Sjarmerende, smart, utadvendt og kul, litt som Zlatan, beskriver Merlid.

– Hun snakket om MDMA på samme måte som en kokk beskriver en gourmetopplevelse på en restaurant, forteller han.

– Hun ville bare fortsette. Hun syntes livet lekte, sier han og blir alvorlig:

– Hvis du tenker deg ti lys i varsellampen, så var dette ni.

En 15 år gammel gutt blir kalt ned til politistasjonen for en bekymringssamtale. Han sier til førstebetjent Merlid at han bruker MDMA. Nå er han klar for å ta neste skritt og prøve LSD.

Merlid husker at han syntes det hørtes «helt hinsides» ut.

– De er jo barn. De sitter på stasjonen her, nesten så de må ha pute for å rekke opp til bordet, sier han.

Han går til sjefen sin: «Faen, Eirik, de tror ikke det er farlig?»

«Hvordan i all verden skal vi få dem til å skjønne at det farlig?» svarer politioverbetjent Valved.

Merlid sier at stoffet potensielt er dødelig og kan gi langvarige psykiske skader, som panikkangst og depresjoner.

– Det kan få deg til å gjøre grenseoverskridende ting, fortsetter han.

Det bekrefter Jannie Rasmussen, som jobber med rus og psykisk helse i kommunen.

– Vi har fått vite at jenter har byttet seksuelle tjenester med tabletter, sier Rasmussen.

– De tenker ikke på det som galt der og da, for det er rusen de skal ha.

– Senere ser de helt annerledes på det, noe som kan få konsekvenser for deres psykiske helse.

Politiet i Molde bestemmer seg for å advare gjennom et intervju i lokalavisen Romsdals Budstikke:

Det leder til tips om kontoer på Snapchat, Instagram og TikTok der MDMA selges.
Politiet mener pillene kommer fra utlandet til Molde gjennom posten.

I fjor ble det beslaglagt 534 MDMA-tabletter i Møre og Romsdal. Bare i løpet av årets seks første måneder er det beslaglagt 1711 tabletter, ifølge tall fra Kripos.

– Økningen skjer i de fleste politidistriktene i Norge, sier Kari Solvik, leder for seksjon for narkotikaanalyse ved Kripos.

Under en bekymringssamtale på politistasjonen kaller en 16 år gammel jente pillene for «X».

På nettet har hun kjøpt en dosett. Et lite skrin med plastlokk og mange små rom.

Det er ment som hjelp til personer som bruker flere legemidler, for å få oversikt over hvilke piller de skal ta til hvilken tid.

I hvert av rommene puttet 16-åringen MDMA i ulike farger, styrker og vekt.

Før drakk hun alkohol. Seks uker senere bruker hun MDMA fire ganger i uken, forteller hun Merlid. Hun sier at hun er «i et lite sjokk».

– Hun snakket om gram, doseringer, farger og virkning, forteller førstebetjent Merlid.

I flere år jobbet han i det tyngste rusmiljøet Oslo.

– Etter seks uker med MDMA brukte hun de samme uttrykkene som jeg hørte på «Plata».

Flere og flere blir innkalt av politiet. En ung kvinne forteller at hun dagen før prøvde å ta livet sitt, med tabletter.

Hun ønsker å ta en høyere utdannelse ved et universitet. Samtidig er hun suicidal.

– Det var forferdelig brutalt å høre på henne, sier førstebetjent Merlid.

– De få timene med rus var den eneste gleden hun hadde i livet. MDMA holdt henne oppe, forteller han.

Det er september.

– Begynte dette i juli, og vi forsto det ikke? Eller begynte det uken før den første moren ringte oss? spør politioverbetjent Valved i dag.

– Svaret er at vi ikke vet.

– Det gikk under radaren til politiet?

– Ja, det vil jeg si. Enten gikk det under radaren vår, eller så oppsto problemet helt plutselig.

Hvilke konsekvenser fikk det for barnevernet?

VG har spurt samtlige norske barnevernstjenester om hvem som sendte bekymringsmeldinger i nye saker fra 1. mars til 1. mai i år. Funnene har VG sammenlignet med samme periode i fjor.

Tallene viser at nye bekymringsmeldinger sank fra 9687 til 8750 i perioden. Det kan bety at opptil tusen barn ikke ble fanget opp.

Mens antall bekymringsmeldinger fra offentlige kilder ble redusert med 1300 meldinger, økte antall meldinger fra «andre privatpersoner» med over 300. Det er en økning på 42 prosent fra året før.

– Det kan være at omsorgssvikten ble mer synlig i nærmiljøet under pandemien, sier jusprofessor Kirsten Sandberg – tidligere leder for FNs barnekomité.

Foto: AP

Hun mener tallene viser at ansvaret for å oppdage omsorgssvikt på et vis ble privatisert da offentlige tjenester stengte ned under pandemien.

– Men det er et offentlig ansvar at sårbare barn blir sett og fulgt opp, sier Sandberg.

I mars og april 2019 sendte politiet i Molde 12 meldinger til barnevernstjenesten.
De samme månedene i år ble det sendt to.

Antallet bekymringsmeldinger ble i april halvert i forhold til samme måned i fjor, oppgir Wenche Strand, enhetsleder for barnevernstjenesten i Molde, Aukra og Vestnes.

– Vi jobbet på spreng hele tiden og hadde mye kontakt med dem vi allerede hadde kontakt med. Men vi fikk kanskje ikke kjennskap til så mange nye barn og unge med behov for hjelp.

Foto: Privat

– Når fikk du vite om problemet med MDMA?

– Det var i et orienteringsmøte med politiet i september.

Politioverbetjent Valved forteller at de i mars og april sendte 15 bekymringsmeldinger til barnevernet i Molde. Kun to av disse gjaldt nye barn.

– Hva tenker du om at privatpersoner overtok mer ansvar for å oppdage omsorgssvikt og kriminalitet?

– Jeg tenker det er bra at foreldre tør å bruke oss. Jeg skulle ønske at de gjorde det enda mer. Jo tidligere vi får tips, jo bedre kan vi gjøre jobben vår.


Han har aldri bøtelagt en ungdom. Politiet i Molde avdekker og synliggjør problemet og sender det fra seg.

10 personer har forpliktet seg til månedlig rustesting og samtale med kommunen etter sommerferien.

Det var fatalt at hjelpeapparatet stengte under pandemien, tror Jannie Rasmussen, kommunens avdelingsleder for Forebygging og Tidlig innsats:

– Vi klarte å opprettholde kontakt med alle. Men å møtes på telefon, er ikke det samme som å møtes fysisk. Vi merket at de sårbare ungdommene trengte mer, sier Rasmussen.

Nesten daglig hadde jeg kontakt med barn som opplevde ensomhet og utenforskap. Det er jo hjerteskjærende, sier Kjetil Kirkevåg, miljøveileder ved en skole i Molde.

Utekontakt Andreas Henriksen forteller at ungdom som søker etter fellesskap eller bekreftelser, alltid er velkomne i et rusmiljø.

Politibetjentene Holen og Merlid ser dem på benker rundt omkring i sentrum. Unge gutter og jenter. Flere av dem tar han en lang prat med. For årsaken til at Merlid ble politimann, er først og fremst at han vil hjelpe folk.

– Vi spør ofte barna våre om hvordan det gikk på trening og skolen. Men spør også: Hvordan har du det på sosiale medier? Hva vet du om knips? Politiet ønsker at foreldre skal ta den praten også. Det kan lønne seg.

På politistasjonen stiller han alle det samme spørsmålet:

«Hvordan har du det inni hodet ditt? Inni magen din?»

«Hvis du våkner om morgenen med en klump i magen: Hvem prater du med da?»

– Noen svarer mamma eller pappa. Andre sier venner. Så spør jeg alltid: Har du en bestevenn?

Merlid kikker opp:

– Da svarer mange nei.

Rusproblemer berører han ikke dypt. Men når unge beskriver sin ensomhet, gjør det inntrykk.

– Det er vondt å høre fra et barn at det føler seg alene, sier han.

– Når du graver i hjertene deres, er det noen sår der.

De ble nok større og større under pandemien, tenker Merlid.

Og han har en forklaring: Å sitte ti uker foran datamaskinen alene er noe annet enn å ha ti mennesker rundt deg og le.

– Jeg synes det er innlysende at det gjør noe med hodet ditt.

Mer om

  1. De utsatte
  2. Rik artikkel

Flere artikler

  1. Flere bekymringsmeldinger fra privatpersoner

  2. VG avslører: Halvparten så mange bekymringsmeldinger fra helsesykepleiere

  3. Smittefrie kommuner satte helsesykepleiere til corona-arbeid

  4. Ny smitteøkning rammer helsetilbudet til barn og unge

  5. Da hjelperne forsvant

Fra andre aviser

  1. Barnevernet ber sjeldnere om å ta over omsorgen for barn med tvang

    Bergens Tidende
  2. Fylkesmannen: Barnevernet brøt loven under oppfølging av varsel mot dobbeltdrapssiktet mor

    Aftenposten
  3. Jenten kom inn i familien som baby. Etter flere år fikk foster­foreldrene adoptere henne.

    Bergens Tidende
  4. Drømmer om å endre barnevernet

    Fædrelandsvennen
  5. Søstre fortalte om overgrep etter filmvis­ning på skolen

    Fædrelandsvennen
  6. Vold, rusbruk og rekruttering av barn under den kriminelle lavalder. Politiet er bekymret for utviklingen i ungdomsmiljøet i Åsane.

    Bergens Tidende

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no