Beatriz (47) fortviler over at hun må være borte fra sin ni år gamle sønn.
Ingrid (70) hadde hjertet i halsen da hun krysset grensen til Norge.
De er sinte – og mener regjeringens tiltak er ulovlig. Nå går 961 personer til søksmål mot staten.

Kampen mot karantene-hotellene

  • Marie Golimo Kingsrød
  • Gabriel Aas Skålevik (foto)
  • Jil Yngland (foto)
  • Odin Jæger (presentasjon)
Publisert:

Dag og natt får advokat Lina K. Smorr telefoner fra menneskene som er isolert i rommene på norske karantenehotell:

De som har besøkt barna sine, og gråter fordi de må betale tusenvis av kroner i hotellutgifter.

De som er fullvaksinerte i USA, men som likevel må sitte i hotellkarantene i Norge.

De som er pensjonister, og som aldri har vært så redde for å bli smittet som i folkeklyngene og køene på karantenehotellet.

Lina K. Smorr. Foto: Jil Yngland, VG

Nå har det gått for langt, mener Smorr:

– Det er helt meningsløst at folk skal stues inn på karantenehotell, som vi mener i seg selv er ulovlig, og i tillegg betale for det – som vi også mener er ulovlig.

Regjeringen har glemt menneskerettighetene på veien, mener hun.

– Menneskerettighetene, kompasset man skal gå etter i en krise, er helt lagt bort. Juristene sover.


«Ingen kan tvinges»

Fra 8. februar til 23. mai er det blitt meldt inn omtrent 43.000 ankomster til norske karantenehoteller, ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Allerede i november i fjor sa jusprofessor Hans Petter Graver at ingen kan tvinges til å oppholde seg på karantenehotell.

Likevel er flere og flere blitt omfattet av ordningen.

I uke seks ankom 300 personer til karantenehotellene. I uke 20 hadde tallet økt til 5100, ifølge DSB.

Mange av dem har nå fått nok.

961 personer støtter økonomisk et søksmål mot den norske staten for karantenehotell-kravet.

Beatriz føler hun blir tvunget til å velge mellom jobben og sine kjære.
– Vi må bare gjøre motstand til galskapen, sier Ingrid.

Over 400.000 kroner er samlet inn for å prøve karantenehotell-saken i retten.

Smorr og hennes kollegaer i advokatfirmaet Andersen & Bache-Wiig står i spissen for det hele. Det er de samme advokatene som sto bak søksmålet til hytteeierne i Sverige, og vant i tingretten. Saken er anket.

– Vår vurdering er at også hotellkaranteneordningen er ulovlig for personer som har eget egnet karantenested, fordi den ikke er tilstrekkelig smittevernfaglig begrunnet og ikke er forholdsmessig.

Flere jurister har dratt samme konklusjon.

Er du fullvaksinert og ikke vil ha hotellkarantene, kan du bare reise uten å frykte noe som helst, mener Geir Woxholt, professor dr. juris ved Universitetet i Oslo.

KARANTENE-HOTELL: Park Inn hotell Gardemoen. Foto: Gabriel Aas Skålevik / VG

Advokat Helge Morset mener de som blir ilagt forelegg for brudd på hotellkarantene, bør nekte å vedta og heller prøve saken for retten.

Regjeringen på sin side mener hotellene er nødvendig for å hindre importsmitte, og spesielt i lys av de nye muterte virusvariantene.

Nå ber advokat Smorr om en hasteprosess i tingretten.

– Vi vil be om en midlertidig rettsavgjørelse, fordi det nå gjøres så store inngrep og brudd på menneskerettigheter som ikke vil kunne repareres i ettertid.

Smorr rister på hodet.

– Foreldre må velge mellom å miste inntekten sin eller være med barna. Sånn kan vi ikke ha det.


Må ta ubetalt fri

Under hele pandemien har Beatriz Garcia-Fresca (47), som jobber for et stort selskap i Norge, gjort alt for å besøke sin ni år gamle sønn i Frankrike.

Når hun er der, følger hun gutten sin til skolen, drar på helgeturer, klatrer med ham og lærer ham å ri.

– Alle foreldre som har vært borte fra barna sine, vet hvor smertefullt og vanskelig det er å ikke være til stede i barnets dagligliv.

Beatriz Garcia-Fresca med familien sin i Frankrike. Foto: Privat

Beatriz vil være der når sønnen trenger hjelp med skolen, hun vil sitte sammen med familien rundt middagsbordet og kose med sønnen før han legger seg. Hun vil se gutten vokse og utvikle seg som menneske.

Å si ja til jobben i Norge var en vanskelig beslutning som familie, forklarer Beatriz:

– Men vi trodde vi skulle klare oss med hyppige reiser og muligheten til å jobbe hjemmefra. Hver gang jeg kommer til Norge, føles det ut som om jeg legger igjen en del av hjertet mitt i Frankrike.

Nå har det ikke vært mulig for Beatriz å besøke sønnen mer enn én gang i måneden, og da må hun ta ubetalt fri fra jobb.

– Når jeg har kommet tilbake til Norge, hver eneste gang, har jeg dratt rett til leiligheten min for karantene.

Beatriz forteller at hun støtter innreisekarantene, og forstår hvorfor det er nødvendig. Det er karantenehotellet som gjør henne sint.

Quality airport hotel på Gardermoen er ett av hotellene som blir brukt som karantenehotell. Foto: Jil Yngland

I mars og april ble Beatriz’ reiser ansett som nødvendige av myndighetene, fordi hun besøkte sin mindreårige sønn.

27. mai ble dette snudd på hodet, og regjeringen skiller ikke lenger mellom nødvendige og unødvendige reiser.

Allerede tre dager tidligere, da Beatriz landet på Gardermoen, skal hun ha fått beskjed fra grensevaktene om at hun måtte på karantenehotell.

– Jeg ble da ført til Ullensaker og fikk ikke lov til å forlate hotellet. Jeg ble fortalt at det er jeg som har valgt å bo vekk fra familien min, og at dette derfor ikke var en nødvendig reise.

Det var kravet om karantenehotell som gjorde at det toppet seg for Beatriz. Da hun satt på hotellrommet, bestemte hun seg for å støtte søksmålet mot staten.

Om hun vil blir tvunget til å velge mellom jobben og sine kjære, er hun ikke i tvil:

– Jeg velger familien min.

– Da sliter myndighetene

Karantene har alltid vært viktig i pandemier, forklarer førsteamanuensis og med spesialfelt innenfor helserett, Anne Kjersti Befring.

– Forskning fra Spanskesyken tidlig på 1900-tallet underbygger på mange måter flere hundreår med erfaring med karanteneordninger. Forskningen viser at karantene er helt essensielt for å bremse eller stanse en pandemi, sier Befring.

Anne Kjersti Befring. Foto: Privat

Den store utfordringen i dag er all reisingen, at vi flyr over hele verden. Det er gode villkår for at et virus skal spre og mutere seg i rekordfart, påpeker Befring.

Under tidligere pandemier ble de reisende typisk satt på en øy til isolasjon i 40 dager, eller måtte oppholde seg i båten. De som brøt karantenen, ble straffet med døden.

I dag er dette blitt erstattet med karantenehotell.

– Så er spørsmålet: Er karantenehotell-ordningen vi utvikler i hu og hast nå, reell? Det må vi diskutere. For det er den nok ikke.

Personer som står bak søksmålet, har dokumentert oppholdet sitt på karantenehotell (bildegalleri):


Det er nødvendig at bruken av karantenehotell må begrunnes, sier Befring.

– Og da sliter jo myndighetene dersom personer som er fullvaksinert settes i karantene.


– Sklidd helt ut

Det hele begynte i november i fjor, da personer ble tvunget til å ta karantene på norske hotell, sier advokat Smorr.

Hun ser slik på situasjonen:

Før folk ble plassert på karantenehotell gjorde myndighetene en vurdering. Da ble konsekvensene av tiltaket vurdert opp mot smitteeffekten, forklarer Smorr.

Foto: Jil Yngland

FHI vurderte i november 2020 at de ikke anbefalte «rutinemessig bruk av karantenehotell», men at det likevel var forholdsmessig for dem som ikke hadde noe annet egnet karantenested.

Men da denne ble vurderingen ble tatt, for over et halvt år siden, var forutsetningen en helt annen enn i dag, sier Smorr.

– Da var karantenehotell ment for dem som ikke hadde noe egnet sted å ha karantene i Norge. For eksempel arbeidere som bodde i brakker med mange andre.

Så har det sklidd helt ut, mener advokaten:

– Regjeringen har skrudd det til, litt etter litt, helt til karantenehotell-ordningen gjelder så å si alle. Siden regjeringen har fått inn forskriftshjemmel for karantenehotell, kan regjeringen nå ta disse avgjørelsene fritt – uten at Stortinget skal inn.


«Ikke presset av regjeringen»

Samtidig har de grundige faglige begrunnelsene og vurderingene uteblitt, mener Smorr og hennes advokatkollegaer. Det har også advokat Helge Morset uttalt til VG.

– Jeg kan ikke se at det er gjort noen fornyet og grundig forholdsmessighetsvurdering hvor inngrep i menneskerettigheter identifiseres og avveies, sier Smorr.

Den oppfatningen deler ikke Justis- og beredskapsdepartementet.

FHI og Helsedirektoratet vurderer nå karantenehotell som en smittevernfaglig bedre løsning enn hjemmekarantene, opplyser departementet til VG.

– Mener dere at denne ordningen er lovlig, eller ikke?

– Vurderingene av om karantenehotell er forholdsmessig, er gjort mange ganger, sier statssekretær Lars Jacob Hiim til VG.

Les hele departementets svar lenger ned i saken.

Helsemyndighetene burde satt ned foten, sier advokat Smorr.

– Vurderingene gjøres på et rent politisk nivå, og FHI og Helsedirektoratet er ikke uavhengige nok til at de setter ned foten og sier at «nå går vi for langt, dette kan vi ikke gjøre».

Camilla Stoltenberg. Foto: Terje Bringedal, VG

Helsedirektoratet vil ikke kommentere dette. I en e-post til VG uttaler FHI-direktør Camilla Stoltenberg:

– Rådene fra oss er de beste smittevernfaglige rådene vi kan gi, basert på det til tider svake kunnskapsgrunnlaget vi har hatt i denne pandemien, både om virusets virkemåte og det enkelte tiltaks effekt og ulemper.

Regjeringen «har ikke lagt press på FHI for å påvirke faglige råd», understreker Stoltenberg.

– De har noen ganger tatt beslutninger som hensyntar mer enn smittevernfaglige faktorer. Det er deres legitime rett og noe vi har forståelse for, uttaler FHI-direktøren.

Advokat Smorr hever stemmen.

– Det er en arrogant fremgangsmåte der regjeringen bare durer frem, og sier at de vet hva som er riktig - og det er å holde smitten nede til enhver pris.

Hun gjentar det:

– ... Til enhver pris. Det er nettopp det. Jeg synes det har vært skremmende hvor mye folk finner seg i og hvor lydige vi har vært. Ingen tør å si ifra, fordi politikerne har spilt på frykt og dugnad.


– Motstand til galskapen

Ingrid E. Lürssen (65) fra Oslo var i feriehuset i Sverige da den revmatiske sykdommen hennes blusset opp.

Egentlig skulle hun reise videre fra Sverige til familie i Tyskland, men hun maktet det ikke. Ingrid opplevde så sterke smerter at hun bare ville hjem til Norge.

Sykdommen gjorde vondt i hele kroppen, leddene, skuldrene, hoften.

I Norge kunne hun få hjelp av sine faste behandlere på Diakonhjemmet sykehus.

Foto: Gabriel Aas Skålevik / VG

Selv om Ingrids helsetilstand hadde forverret seg, og hun hadde fått første dose med vaksine, ble hun sendt rett på karantenehotell.

Etter fire timer på grensen, der hun forsøkte å forklare situasjonen sin, ga hun opp. Med hjertet i halsen bestemte Ingrid og mannen seg for å kjøre over grensen og hjem til karantene i leiligheten sin i Oslo.

– Jeg tenkte at vi bare må gjøre motstand til galskapen. Så får vi bare ta det som kommer, om vi skulle få en bot. Men jeg kommer ikke til å betale den.

– Hvorfor gjorde helsen din det vanskelig å være på hotell?

– Om morgenen gjør sykdommen min meg veldig stiv, jeg må bevege meg rundt. Skal jeg gå rundt i hotellgangene?

Ryggmargsrefleksen forteller at dette er feil, sier hun.

Foto: Gabriel Aas Skålevik / VG

– Også i en pandemi må vi verne om demokratiet. Hvis nordmenn tror at Norge er fri for antidemokratiske strømninger, tar vi feil.

Nå mener Ingrid at saken må prøves for retten. Derfor er hun med på søksmålet.

– Noen må ta den fighten. Jeg reagerer på hele opplegget og stilen til regjeringen. Hver dag har det vært noe nytt – og knapt mulig å følge med på reglene.


Direkte smittefarlige

Å bo på karantenehotell representerer en større smitterisiko for den enkelte enn å ta karantenen hjemme, mener advokat Lina K. Smorr.

KORONATEST: Passasjerer står i kø på Gardermoen for å ta koronatest etter utenlandsreise. Foto: Heiko Junge

– Først står de i køer på Gardermoen, så på hotellet – der de også omgås med mange andre. Det hadde vært mye tryggere om de satt seg i bilen og kjørte alene hjem.

I tillegg til motstanden fra jurister har reisende meldt om kaos på karantenehotellene:

I Sandefjord har det vært problemer etter at karantenehotellene ble stappfulle. Gjester har ment at hotellene er direkte smittefarlige.

Hvorfor holder regjeringen likevel på karantenehotell-ordningen?

Den viktigste grunnen er frykten for at importsmitte skal spre seg i Norge, ikke for å skremme folk fra å reise, svarer statssekretær Lars Jacob Hiim til VG.

Lars Jacob Hiim. Foto: Cornelius Poppe / NTB

– Før jul så vi en økning i smitte, og en vesentlig årsak til det var importsmitte. Den kom med arbeidsinnvandrere, men også fra nordmenn som reiste. Samtidig så vi at etterlevelsen av å gjennomføre karantene hjemme var for svak.

Han forsikrer om at opphold på karantenehotell skal være trygt.

Innføringen av karantenehotell i fjor var basert på helsefaglige vurderinger, i tillegg til en politisk vurdering, sier Hiim.

– Den ble også innført for flere enn de som ikke hadde egnet oppholdssted.

Oppholdsrommet på karantenehotellet til en av personene som står bak søksmålet. Foto: Privat

Han viser til flere vurderinger der både FHI og Helsedirektoratet skal ha omtalt hotellordningen som et effektivt og forholdsmessig virkemiddel, særlig overfor personer som kommer fra land med høy smitte.

– Vurderingene av om karantenehotell er forholdsmessig er gjort mange ganger, sier Hiim.

– Hvorfor tror du flere jurister ikke deler den oppfatningen?

– Det må du nesten spørre dem om. Karantenehotell er inngripende virkemidler, og det skal foreligge gode grunner til å gjøre det etter rettighetene i grunnloven og menneskerettighetene. Tiltaket er basert på en helhetsvurdering av tiltaket og smittesituasjonen, og vurderingen er at hotellkarantene er nødvendig av hensyn til smittevernet.

– Er dere på juridisk gyngende grunn her?

– Vi mener at vi har et godt grunnlag for de beslutningene som er truffet. Fortløpende har vi fått smittevernfaglige vurderinger, som ligger til grunn for en del av tiltakene.


– Har vært effektivt

Regjeringen har vært spesielt bekymret for dem som ankommer Norge alene og reiser hjem til familiemedlemmer, forklarer Hiim.

– Det å ha karantene i private hjem skaper en utfordring fordi du gjerne smitter dem du bor sammen med. Det ha tillitsbasert hjemmekarantene har ikke vært godt nok for å stanse importsmitte.

– Hva med dem som for eksempel må reise ut av Norge for å besøke barna sine?

– Jeg forstår at karantenehotell har konsekvenser for veldig mange, og at det er et tiltak som folk finner urimelig og ulogisk, men dette er igjen for å bekjempe importsmitte. Vi vet at smitten fort kan blusse opp igjen.

– Hva vet vi om effekten av karantenehotell?

– Jeg mener det er grunnlag for å si at karantenehotell har vært et effektivt virkemiddel som har vært viktig for at vi har greid oss bedre enn de aller fleste andre europeiske land. Både FHI og Helsedirektoratet har understreket at de vurderer karantenehotellordningen som et effektivt og målrettet virkemiddel for å hindre importsmitte.

Forhåpentligvis skal ikke karantenehotell-tiltaket vare så mye lenger, påpeker Him.

– Snart får vi en god vaksinedekning i Norge, som gjør at samfunnet tåler mer. I tillegg får vi på plass vaksinesertifikatet. Det gjør at veldig mange kan reise som vaksinerte, uten plikt til karantenehotell.

Hiim presiserer:

– Likevel må vi ta høyde for at smittesituasjonen kan endre seg på kort tid – og det har vi beredskap for.


Karantenehotell på Park Inn hotell gardermoen. Foto: Gabriel Aas Skålevik / VG

Onsdag denne uken ble det besluttet at personer som er vaksinert i Norge og kan fremvise digital dokumentasjon, slipper karantenehotell.

Helsedirektoratet skriver i en e-post til VG at de ikke kan svare på VGs henvendelser om det faglige grunnlaget for karantenehotell og hvilken effekt ordningen har. Direktoratet viser til Justis- og beredskapsdepartementet.

I en e-post til VG skriver direktør i FHI, Camilla Stoltenberg, at «vi ønsker ikke å uttale oss i detalj om en sak der det er sannsynlig at vi vil bli innkalt for å vitne for en eller begge parter».

Søksmålet mot staten kan ligge på Tingrettens bord allerede neste uke, ifølge advokat Smorr. På kort tid skal da retten måtte beramme saken.

Publisert:

Mer om

Rik artikkel

Coronaviruset

Karantene

Søksmål

Flere artikler

  1. Advokat ut mot karantenehotell: – Fremstår som en ren bløff

  2. Studenter mister karantenehotell-unntak

  3. Her er regjeringen altfor streng

  4. Regjeringen snur om karantenehotell for barn: Får reise hjem

  5. Studentene får pengene tilbake

Fra andre aviser

  1. Advokat ut mot karantenehotell: – Fremstår som en ren bløff

    Bergens Tidende
  2. Aftenposten mener: Fullvaksinerte må få slippe karantenehotell

    Aftenposten
  3. Staten vant ankesak mot norske hytteeiere i Sverige

    Bergens Tidende
  4. Vaksinerte må på karantenehotell: – Bot for en nødvendig reise

    Aftenposten
  5. Gjenåpningen endrer ingenting for norske hytteeiere i Sverige

    Bergens Tidende
  6. Utenlandsreisene stupte i påsken: - Var dette vi håpet

    Bergens Tidende

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no