NY TRUSSELVURDERING: PST-sjef Benedicte Bjørnland møtte mandag til toppmøte om forbygging av voldelig ekstremisme. Foto:Terje Pedersen,NTB scanpix

«Norsk» mottaksapparat
på bakken i Syria og Irak

Ny PST-trusselvurdering kommer onsdag

Ingen konkrete fremmedkriger-trusler nå

PST sier at det finnes et organisert mottaksapparat i Syria og Irak, der nordmenn hjelper nye norske fremmedkrigere inn i den ekstreme islamistiske terrorbevegelsen IS.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

– Mottaksapparatet er ganske strømlinjeformet, har vi grunn til å tro, sier PST-sjef Benedicte Bjørnland, i forkant av at PST presenterer sin ugraderte trusselvurdering på en pressekonferanse onsdag.

PSTs årlige trusselvurdering vil trolig vise at det fortsatt er ekstrem islamisme som utgjør den største terrortrusselen mot Norge, slik PST har gjentatt de siste årene.

Både på høyre- og venstresiden er de ekstremistiske miljøene svake og uten karismatiske ledere. De vil neppe utgjøre alvorlige trusler mot rikets sikkerhet i 2015, ifølge PST-sjefen.

Nå går Bjørnland offentlig ut og påpeker hvor profesjonelt de ekstreme islamistiske gruppene jobber med rekruttering:

– Nå har vi etablerte miljøer på bakken i Syria og Irak, bestående av nordmenn som viser vei og vet hvem de skal kontakte. Hva de skal ha med, og loser nordmennene inn i et mottaksapparat, sier Bjørnland.

Nedtoner trusselen

På mandagens KS-toppmøte for ordførere og andre i spydspissen for å forebygge radikalisering rundt i landet, gikk Bjørnland langt i å nedtone trusselen fra sommeren og høsten i fjor.

Da gikk PST ut og sa at det var personer på vei til Norge med en mulig hensikt om å utføre terrorhandlinger på norsk jord.

Da det senere på høsten ble kjent at trusselen rettet seg direkte mot uniformert personell i politiet og Forsvaret, og sentrale beslutningstagere, bestemte regjeringen at politiet midlertidig skulle bevæpnes.

Stor lojalitet

– Vi kan ikke utelukke at noen av dem som kom hjem, har med seg et terroroppdrag. Det er grunn til å frykte at de har stor lojalitet til lederne de har kjempet sammen med i kanskje måneder og år der nede, og at i deres syn har de nå returnert til fiendelandet, sier PST-sjefen nå.

Men så la hun til:

– Men vi har ingen opplysninger i dag om personer som er på vei hit, eller at det er personer i Norge som sitter med et slikt terrorplott, sa Bjørnland.

Likevel er det grunn til å tro at noen av dem som har returnert, har fortsatt å inspirere ungdommer til å kjempe på IS sin side i krigen i Syria og Irak, ifølge PST.

– De som har vært på bakken i krigen og lært seg å ta liv, deltatt i tortur og kanskje drept noen, de kan fortsette og være mentorer for miljøet her hjemme, etter at de har kommet hjem, sier hun.

I helgen dukket den norsk-svenske islamisten Michael Nikolai Skråmo (29) opp i en propagandavideo fra Syria. Han skal så sent som i fjor høst tatt kontakt med sin norske far for å få hjelp til å fornye det norske passet sitt.

Deler lite

I regjeringens handlingsplan mot radikalisme, skal kommunene ta et betydelig større ansvar for å forebygge radikalisering blant ungdom.

Flere ordførere er imidlertid misfornøyd med at PST ikke ønsker å dele informasjon om de farligste, både de som er på vei til å reise, eller som har returnert til Norge.

Bjørnland sier at sikkerhetsloven og hensynet til kildene ofte hindrer PST fra å dele personkunnskap med andre etater.

Samtidig forsøker PST også å følge med på både nyankomne asylsøkere og på kvoteflyktninger som skal til Norge.

Kvoteflyktninger

– Vi deltar i intervjuene og bakgrunnssjekken når Norge plukker ut flyktninger innenfor kvotene. Det er ikke mulig for oss å gjøre med alle asylsøkere, men vi samarbeider med Utlendingsdirektoratet og Politiets utlendingsenhet, og vurderer hvem som skal følges tettere opp en andre, sier PST-sjefen til VG.

– Kan det være asylsøkere i Norge som er sendt hit med planer om å utføre terror?

– Det er ingen indikasjoner på det nå, men vi er ikke naive, sier Bjørnland.

Svake lederskikkelser

Om de høyreekstreme sier hun:

– De utgjør ingen alvorlig terrortrussel i dag. Miljøene fremstår som svakt organisert med svake lederskikkelser, og det er hyppige utskiftinger i ledelsen. Men utviklingen preges av usikkerhet og små endringer kan gjøre en fare.

Og om venstreekstremistene:

– De er først og fremst et ordensproblem. Tilveksten er liten. Men de gjærer på de høyreekstreme, og vokser høyresiden, kan det også mobiliseres i det venstreekstremistiske miljøet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder