AVDELINGSLEDER: Thorbjørn Sundin ved Akuttpsykiatrisk avdeling på Ullevål sykehus. Foto: Ola Vatn / VG

Ny rapport viser stor økning i pasientvold: – Veldig alvorlig

Situasjonen for de ansatte på akuttpsykiatrisk avdeling på Ullevål sykehus har forverret seg drastisk siden 2015, viser en ny rapport. Flere og mer alvorlige personskader, ofte mot hodet, bekymrer ledelsen.

– De ansatte har et gjennomgående ønske om å hjelpe pasientene. Da er det spesielt vanskelig å bli skadet i den gjerningen, sier avdelingsleder Thorbjørn Sundin til VG.

Den interne rapporten som VG har fått se, tar for seg hendelsene hvor ansatte har blitt utsatt for vold, trusler eller utagering fra 2015 og frem til i dag.

– Vi opplever at voldshendelsene er mer alvorlige enn tidligere. Ikke bare når det gjelder antall hendelser, men også hvor skadelige de er. Slagene er rettet mot mer sårbare områder, sier Sundin.

Hovedfunnene i rapporten bekrefter tendensen som avdelingslederen beskriver:

  • 250 prosent økning i alle hendelser med vold, trusler eller utagering – fra 65 i 2015 til 227 i 2019 (estimert)
  • 12 hendelser med betydelig skade på ansatte. Halvparten av disse medførte hodeskader – fire av dem med hjernerystelse. Flere ansatte forteller om langvarige plager etter påført skade
  • 29 hendelser med moderat skade på ansatte. Minimum syv gjelder slag/spark mot hodet, hvor flere medførte hjernerystelse

– Dette er uheldig på alle måter, sier Sundin, og viser til at både ansatte og pasienter påvirkes av slike hendelser.

45 SENGEPLASSER: Akuttpsykiatrisk avdeling består av fem enheter og totalt 45 sengeplasser. Sundin sammen med fag- og kvalitetsrådgiver Lars Løvhaug, en av rapportforfatterne, i et pasientrom på akuttmottaket. Foto: Ola Vatn / VG

– Utålelig trussel

Leder for Klinikk psykisk helse og avhengighet, Marit Bjartveit, deler bekymringen.

– Selv om tallet på betydelige skader er høyt, er det likevel for lavt til å fastslå hva som er de bakenforliggende årsakene. Men det er all grunn til å følge opp dette nøye videre, sier hun.

Pasientene som har utført volden har i hovedsak hatt psykoselidelser, som er alvorlige psykiske lidelser. En tredjedel har hatt en rusdiagnose i tillegg.

PSYKOSELIDELSER: – Rapporten viser at pasientene hadde realitetsbrist når volden ble begått. Det betyr at hendelsene ikke ble utført bare i sinne, sier klinikkleder Marit Bjartveit. Foto: Ola Vatn / VG

En stor andel av hendelsene oppstår som følge av at pasienten ikke vil ta imot behandling, eller at ansatte forsøker å håndtere akutte nødssituasjoner ved hjelp av mest mulig skånsomme midler, som fastholding.

Andelen pasienter, der spesialist har vedtatt innleggelse til tvungen behandling, har doblet seg fra 2013 til 2018 (se tabell). Til tross for dette, er hovedandelen av pasientene i akuttpsykiatrisk avdeling frivillig innlagt.

– Det er en utålelig trussel for innlagte pasienter og ansatte å se at betrodde sykepleiere blir slått rett ned, sier Bjartveit.

Vold i ventetiden

Pasienter som er ferdigbehandlet ved avdelingen og venter på overføring til plass på en sikkerhetsenhet, utøver en stor del av den alvorlige volden.

Mange av hendelsene har funnet sted nettopp i denne ventetiden, og flere av pasientene var underlagt omfattende tvangsmiddelbruk, ifølge rapporten.

– Søker vi om plass på en enhet med høyere sikkerhetsnivå, er dette fordi pasienten er svært syk og trenger lengre tids behandling. Vi ønsker å tilby riktig behandling til riktig tid og sted, og vil at det skal gå så fort som mulig, men det er et ressursspørsmål, sier Sundin.

Ventetiden på plass på lokal eller regional sikkerhetsavdeling på Dikemark var fra syv til 265 dager, ifølge rapporten. VG har tidligere omtalt at kun halvparten av sengeplassene på Dikemark tas i bruk i dag, på grunn av forholdene inne i bygget.

Se bildespesial: Slik ser det ut på innsiden av Dikemark

De siste årene har avdelingen redusert bruken av tvangsmidler, men i år har det igjen vært en økning i bruken av mekaniske tvangsmidler – det vil si belter.

– Vi ser at bruken av mekaniske tvangsmidler er større, parallelt med at skadene er flere, så dette henger nok sammen, sier Sundin.

Han påpeker at én enkelt pasient kan representere mange av hendelsene og tvangsvedtakene.

NY RISIKOVURDERING: Avdelingen skal nå ha en ny gjennomgang av risikovurdering av vold og trusler, samt relevante rutiner for håndtering av disse. Bjartveit bekrefter at også bemanningssituasjonen vil bli diskutert. Foto: Ola Vatn / VG

Har nedbemannet

I alle hendelser, med unntak av to, er det ansatte i sykepleietjenesten som er blitt skadet. Den store økningen i hendelser med betydelig skade, opptrer parallelt med nedbemanning.

Fra 2019 er bemanningen på de fem enhetene redusert fra åtte til syv ansatte på dagvakt, og på mottaksposten er den redusert fra fem til fire på natt. Til sammen er det nå cirka syv færre årsverk.

– Kan lavere bemanning være årsak til hendelsene?

– Hendelsene har funnet sted på tidspunkter hvor det ikke er nedbemannet, så vi kan ikke si at det er en direkte årsak, sier Sundin.

– Kan nedbemanning på enkelte tidspunkt påvirke resten av døgnet?

– At det er færre som har tid til å legge gode planer, kan så klart ha en indirekte påvirkning, men vi kan ikke slå fast at nedbemanning er årsak til hendelsene, sier Sundin.

– Men vi kan heller ikke si at den ikke er det, legger Bjartveit til.

– Føler de ansatte seg trygge slik situasjonen er i dag?

Sundin blir stille et lite øyeblikk, før han svarer:

– Det er ikke bare for oss ansatte at det er urovekkende at flere blir skadet. Det er selvfølgelig noe som påvirker hele miljøet. Det er veldig, veldig alvorlig når én ansatt blir skadet – og vi har hatt flere tilfeller bare i år.

Avdelingen skal nå ha en ny gjennomgang av risikovurdering av vold og trusler, samt relevante rutiner for håndtering av disse. Bjartveit bekrefter at også bemanningssituasjonen vil bli diskutert.

– Vi skal ta tak i dette, sier Sundin.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder