TRENGER ANNEN HJEP: Flere mener kommunene mangler gode tjeneste- og botilbud til de sykeste barna. Foto: Jørgen Braastad, VG

Barn som trenger helsehjelp må bo isolert i barnevernet

Det statlige barnevernet mener minst 22 barn ikke får helsehjelpen de har krav på. I stedet bor flere av dem isolert i barnevernet.

  • Yasmin Sfrintzeris
  • Marie Golimo Kingsrød

VG har fortalt historien om «gutten på luftmadrassen»: En 16 år gammel gutt med omfattende hjelpebehov som bor isolert i barnevernet - og i perioder har sovet på en luftmadrass.

Gutten trenger helsehjelp utover det barnevernet kan tilby, mener det statlige barnevernet Bufetat. De er sterkt bekymret for forholdene gutten lever under.

VG har fått innsyn i antallet saker der Bufetat mener barna ikke får et tilstrekkelig helsetilbud. Dette gjelder minst 22 barn. 16 av disse barna bor isolert, opplyser det statlige barnevernet.

Bufetat har ikke gitt VG innsyn i hver enkelt sak, på grunn av taushetsplikten.

les også

Diskuterer nye tiltak etter «gutten på luftmadrassen»

– Noen av barna har så omfattende vansker at vi tenker - uavhengig av barnevernproblematikken, og uansett hvilken familie de hadde vokst opp i - ville de trengt hjelp fra tjenester i det offentlige, sier enhetsleder for Inntak i Bufetat region vest, Hilde Sivertsen.

Hun uttaler seg på vegne av alle regionene.

Barna har sammensatte psykiske lidelser, alvorlige diagnoser og ulik grad av psykisk utviklingshemming som kan kreve hjelp i voksenlivet, ifølge Bufetat.

Sivertsen mener at flere av barna ville fått bedre hjelp gjennom kommunens helse- og omsorgstjenester, i tillegg til eller i stedet for barnevern.

ENHETSLEDER I BUFETAT: Hilde Sivertsen.

Hvorfor får ikke disse barna hjelpen de trenger?

Når et barn med store eller sammensatte helseproblemer ikke lenger kan bo hjemme, avgjør kommunen om barnet skal få et kommunalt helsetilbud - eller om barnevernet skal overta omsorgen.

Dersom barnet plasseres i barnevernet, har Bufetat en plikt til å hjelpe kommunen og finne et sted barnet kan bo. Da betaler også Bufetat største delen av regningen.

Et helsetilbudet er kommunen selv ansvarlig for - også økonomisk.

Dersom kommunen og Bufetat ikke blir enige om hvem som skal betale i kompliserte saker, kan saken havne i Barnevernets tvisteløsningsnemnd.

Leder for nemnda, advokat Tore Roald Riedl, mener at det ikke finnes noe godt alternativ til de sykeste barna.

– Kommunene er ikke i nærheten av å ha noe tilbud til disse barna, så barnevernet må tette hullene. De mest psykisk syke barna, blir flyttet rundt og rundt, også ender de gjerne opp i et enetiltak, sier han.

Nemnda har behandlet flere titalls saker siden oppstarten i 2010. En rekke av disse sakene omhandler barn som bor isolert.

VG har tidligere avslørt hvordan antallet barn som bor isolert i enetiltak eller alene på institusjon, har doblet seg fra 2014 til 2018.

Har avdekket lovbrudd

Flere fylkesmenn oppgir til VG at de er kjent med problematikken rundt barna som har omfattende hjelpebehov.

«Fylkesmannen mener at det er uakseptabelt at de aller mest sårbare barna erfarer å være kasteball i og mellom systemene. Her må vi være utålmodige på vegne av barna», skriver seksjonsleder for barnevern Margrethe Taule hos Fylkesmannen i Trøndelag i en e-post til VG.

Flere barnevernledere har pekt på et manglende tjeneste- og botilbud i kommunene som årsak for at barnevernet må ta ansvar i saker der barna trenger helsetilbud, ifølge Taule.

Hun oppgir at Fylkesmannen i Trøndelag ved ett tilfelle det siste året har opprettet tilsyn og konkludert med lovbrudd overfor Bufetat og kommunen. Ungdommen hadde moderat psykisk utviklingshemming og behov for mer omfattende begrensninger enn det barneverninstitusjoner kan utøve i henhold til gjeldende regelverk.

I den aktuelle saken påpekte Fylkesmannen Bufetat og kommunens ansvar for å sikre en tilstrekkelig helhetsvurdering av barnets beste ved valg av bosted.

«Dette er et eksempel som viser at barnevernet blir sittende med ansvaret, når det egentlig er behov for tjenester i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven», ifølge Taule.

les også

«Gutten på luftmadrassen»: Barnevernet og Stendi politianmeldt av 16-åringens advokat

– Uheldig

Bufetat deler Fylkesmannens erfaring:

– Vi ser at det er vanskelig for kommunene å etablere gode og trygge helse- og omsorgstjenester til disse barna. Om det er økonomisk motivert fra kommunens side varierer sikkert mellom kommunene, sier enhetsleder for inntak i Bufetat region vest, Hilde Sivertsen.

Hun vil ikke spekulere på om en stram kommuneøkonomi er årsaken til at barna ikke får helsehjelp i kommunen.

– Men det er uheldig at det ikke er godt utbygde helse- og omsorgstjenester for barn i kommunene, der disse barna kunne fått bedre hjelp. Barnevernet alene kan ikke gi et tilbud til barn som har så store utfordringer, sier Sivertsen.

– Hva gjør dere for å sørge for at barna får hjelpen de trenger?

– Det er avgjørende å få til et godt samarbeid med andre instanser. For noen barn er det psykisk helsevern, for andre kan det være BUP, PPT, habiliteringstjenesten eller andre kommunale tjenester. Vi ser at samarbeidet med andre instanser er blitt bedre de siste årene. God dialog med ungdommene selv er også viktig, sier Sivertsen.

les også

Ropstad om «gutten på luftmadrassen»: Ber øverste barnemyndighet gripe inn

Økonomi kan ha betydnig

VG har ikke fått innsyn i hvilke kommuner som har ansvaret for de 23 barna som det statlige barnevernet mener burde ha et annet helsetilbud.

Avdelingsdirektør for Helse og velferd i Kommunesektorens Organisasjon (KS), Åse Laila Snåre, svarer på vegne av kommunene.

Hun er tydelig på at én instans aldri skal ha ansvaret alene for barn med store og sammensatte problemer.

– Kommunene må kunne forvente at andre tar et medansvar. Det er en utfordring i noen saker at kommunen, Bufetat og spesialisthelsetjenesten ikke har fått til et nødvendig felles ansvar, sier Snåre.

AVDELINGSDIREKTØR: Åse Laila Snåre i Kommunesektorens Organisasjon (KS).

Hun fortsetter:

– Ulike lover, styring og finansiering kan gjøre samarbeid utfordrende og det kan i verste fall gå ut over enkeltbarn.

Snåre innrømmer at stram økonomi i kommunene kan ha en betydning i disse sakene:

– Men jeg tror det i enda større grad handler om hvordan de forskjellige instansene får til det konkrete samarbeidet i enkeltsaker. Heldigvis er det mange eksempler på at det går bra, sier Åse Laila Snåre.

Mer om

  1. Barnevern
  2. Barn
  3. Bufetat
  4. Barnevernet
  5. KS

Flere artikler

  1. Krever at barn som bor isolert får helsehjelp: – Skal følges opp

  2. Ropstad om «gutten på luftmadrassen»: Ber øverste barnemyndighet gripe inn

  3. Kommunen må betale seks millioner for «Gutten på luftmadrassen»

  4. Diskuterer nye tiltak etter «gutten på luftmadrassen»

  5. Måtte svare Stortinget etter VGs barnevernsavsløringer

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder