NY KUNNSKAP: Prøver fra 163 pasienter har blitt analysert i forskningsprosjektet. Mye av innsamlingen av materialet har seniorforsker Stian Knappskog (t.v) og professor Per Eystein Lønning gjort her på Mohn kreftforskningslaboratorium i Bergen.
NY KUNNSKAP: Prøver fra 163 pasienter har blitt analysert i forskningsprosjektet. Mye av innsamlingen av materialet har seniorforsker Stian Knappskog (t.v) og professor Per Eystein Lønning gjort her på Mohn kreftforskningslaboratorium i Bergen. Foto: Tor Erik H. Mathiesen VG

Norske forskere med nytt gjennombrudd: Kan gi bedre behandling av brystkreft

INNENRIKS

BERGEN (VG) To norske forskere har bidratt til å danne grunnlaget for det som i fremtiden kan kurere brystkreft-pasienter med spredning.

Publisert:

Med et massivt prøveomfang har to forskere ved Mohn kreftforskningslaboratorium ved Haukeland universitetssykehus kartlagt hva som skjer fra en pasient får brystkreft, til kreften sprer seg til andre organer til kroppen.

Dette har aldri vært gjort tidligere, og vil på sikt kunne bidra til å ta knekken på sykdommen som nå i de fleste tilfeller er uhelbredelig.

Hvert år får rundt 3200 kvinner i Norge brystkreft. I overkant av 20 prosent av disse får senere fjernspredning.

– Prognosene for disse pasientene er svært alvorlige. Det skjer noe med kreftsvulsten etter at den har spredt seg som gjør den resistent. Spredning til andre organer betyr kronisk sykdom som vi i dag dessverre ikke kan helbrede, sier professor Per Eystein Lønning.

Han og hans kollega Stian Knappskog er sammen med de britiske forskerne Lucy Yates og Peter Campbell, hovedforfatterne bak forskningsartikkelen som i dag publiseres i tidsskriftet Cancer Cell.

Forskerne med internasjonalt gjennombrudd i 2011: Fant supergen som beskytter mot kreft

Ny kunnskap

Arbeidet startet for fire år siden, og siden da har prøver fra 163 pasienter blitt kartlagt. 153 av disse er pasienter fra Haukeland universitetssykehus.

Artikkelen fortsetter under bildet

– Tidligere har man bare kunnet se på et enkelt gen om gangen. Takket være ny teknologi er det nå mulig å gjøre en bred kartlegging av alle gen som er relevante for sykdommen, forklarer Knappskog.

Forskerne har ved hjelp av disse metodene sett på genforandringene i spredningssvulsten, og sammenlignet disse med den første svulsten i brystet. På den måten har de sørget for ny kunnskap om sykdommen.

Studie fra 2015: Røyking øker faren for brystkreft

Målrettet behandling

Noen av prøvene som er brukt i arbeidet er tatt for 20 år siden, og på en del av svulstene er hele arvematerialet kartlagt.

– Prøvene er fra pasienter som vi har behandlet og fulgt gjennom mange år. Dermed kan vi studere endringer og finne ut hvorfor noen kreftceller overlever, mens andre ikke gjør det, forteller Lønning.

Artikkelen fortsetter under bildet

Ifølge forskerne er man avhengig av å forstå hvilke kreftceller som overlever behandling, og hva som skiller en svulst i sluttfasen av sykdommen fra samme svulst tidlig i forløpet.

– Dette er helt nødvendig om vi skal kunne utvikle bedre målrettet behandling for disse pasientene i fremtiden, sier Lønning.

Lest denne? Kreftregisteret varsler kreft-boom

– Enorm betydning for pasientene

Arbeidet vil ikke slå direkte inn i pasientbehandlingen i dag, men ifølge forskerne legger det mye av det vitenskapelige grunnlaget som trengs fremover.

Artikkelen fortsetter under bildet

– Når vi vet hvilken behandling som ikke vil ha noen effekt, vil vi spare pasienter for mange bivirkninger og det vil igjen heve livskvaliteten til den enkelte, sier Knappskog.

De to er klare på at dette kan ha enorm betydning for fremtidige brystkreftpasienter.

– På sikt tror jeg dagens forskning vil føre til at vi blir i stand til å kurere brystkreft med spredning. Jeg vet ikke når det skjer, men jeg er optimist og er sikker på at det vil skje, avslutter Lønning.

Les også: – Norge dårligst i Norden på utprøvende behandling

Her kan du lese mer om