STORT KALIBER: Fabrikkmedarbeider Iren Neståker Aastad jobber med 120mm-granater i et produksjonsbygg hos Nammo på Raufoss. FOTO: Amund Bakke Foss Foto: Amund Bakke foss

Generasjon etter generasjon: – Det er klart vi er stolte av ammunisjonsfabrikken

VESTRE TOTEN (VG) Fra det lille bygda Raufoss har det blitt solgt ammunisjon til De forente arabiske emirater og rakettmotorer til missiler brukt av Saudi-Arabia. For arbeiderne på Nammo, er ammunisjonsdebatten noe de har lært seg å leve med.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

– Min oldefar startet å jobbe her i 1898. Min bestefar var herdemester og min far var formann i avdelingen for kanonhylser.

Jostein Lundgaard legger armene i kors i et av produksjonsbyggene på Nammos ammunisjonsfabrikk på Raufoss i Vestre Toten. Han begynte å jobbe her for 30 år siden. Den gangen var han 24 år og valgte å følge tradisjonen som lå i slekten.

I en verden der kriger og konflikter preger nyhetene daglig, er bedriften Nammo, for lokalbefolkningen, noe langt mer enn bare et sted der ammunisjon produseres på bånd. I tettstedet med 7000 innbyggere jobber 750 på ammunisjonsfabrikken, noe som gjør Nammo til en sentral arbeidsplass i distriktet vest for Mjøsa.

I FAMILIEN: Jostein Lundgaard (til venstre) og Leif Petter Hansen (andre fra høyre) har fedre, bestefedre og oldefedre som har jobbet på ammunisjonsfabrikken. Til høyre er Foto: Amund Bakke Foss

Det siste året har debatten om norsk våpeneksport blusset opp igjen. På grunn av den svært brutale krigen i Jemen, har VG og andre ettergått salg av ammunisjon og våpen fra Norge, til stater som deltar i krigen. Eksport av militærmateriell fra Norge til disse landene økte kraftig etter at krigen startet i 2015.

I februar var debatten om kontroll av militæreksport igjen oppe i Stortinget.

Mange har spurt: Hvorfor produserer Norge våpen og ammunisjon i det hele tatt?

– Det er klart vi er stolte av ammunisjonsfabrikken. Nammo har vært en betydelig tekonologiprodusent gjennom så mange år. Jeg er jo tilhenger av et sterkt forsvar. Jeg har ingen problemer med det jeg gjør, sier Lundgaard.

Produksjonslederen sier at det er klart at han og kollegene følger med på debatten, og leser nyhetene fra utlandet som alle andre.

– Jeg har stor respekt for de som mener noe annet enn meg. Jeg har selv døtre i tenårene som så mange andre tenåringer er idealister. Og selvfølgelig er det ideelle at det ikke finnes krig. Men idet man blir eldre, forstår man at folk har kriget til alle tider.

For Lundgaard og hans kollega Leif Petter Hansen, som også er den fjerde generasjonen i hans slekt som jobber på fabrikken, er våpendebatten ikke noe de kan påvirke:

– Det er regjeringen som avgjør hvem vi skal selge varene til, ikke oss. Det er en politisk sak, sier Hansen.

STARTET TIDLIG: Dette bilde fra Raufoss i 1896 viser produksjon av 6,5 mm-ammunisjon til det norske forsvarets Krag Jørgensen-geværer. Foto: NAMMO

I trygghet for svensk invasjon

Hvordan endte ammunisjonsproduksjonen opp på Raufoss, av alle steder?

1872 ble det etablert fyrstikkproduskjon på Raufoss, men etter tre ødeleggende branner, ga eierne opp i 1893. På samme tid tiltok konflikten mellom Norge og Sverige. En forsvarskommisjon foreslo å flytte patronproduksjonen fra Akershus festning i Oslo, til et tryggere sted inne i landet. Raufoss ble valgt på grunn av den trygge beliggenheten på vestsiden av Mjøsa.

Produksjonen av 6,5 millimeter patroner startet og på grunn av konflikten, økte antallet ansatte til hele 500 frem til 1905.

Fabrikkens historie og vekst etter dette har fulgt verdensbegivenhetene:

* I 1914 brøt første verdenskrig ut og både fabrikken og lokalsamfunnet på Raufoss opplevde det lokalhistorikere beskriver som «en eventyrlig vekst»

* Mellom 1940- og 45 kontrollerte tyskerne fabrikken.

* På slutten av 60-tallet forsto NATO at konvensjonelle våpen fortsatt var viktige for alliansen, og produksjonen fortsatte.

UTSTILLING: Inne i ett av produksjonsbyggene på Raufoss står endel av Nammo-produktene på utstilling. Foto: Amund Bakke Foss

Siden har bedriften vokst betydelig: To tredeler av Nammos ansatte jobber nå i utlandet. 2300 ansatte i 14 land, og det er produskjonsfasiliteter i ni av dem.

– Mange tror vi er som hovedrollen i «Lord of War», sier kommunikasjonsdirektør Endre Lunde.

Filmen med Nicolas Cage i hovedrollen handler om en svært kynisk våpenhandler, som jages av Interpol, mens han selger ammunisjon og våpen til hensynsløse opprørsgrupper i borgerkrigsherjede utviklingsland.

– Dette ikke er noen cowboy-industri – på grunn av at den er så viktig for så mange land, så er den veldig strengt regulert, og vi bruker utrolig mye tid på å sikre at vi holder oss innenfor regelverket. Det er ikke dermed sagt at det er kjedelig, langt der i fra, men vår virkelighet er nok en ganske annen enn det folk tror, sier Lunde.

På kontoret til kommunikasjonsdirektøren står et motto skrevet øverst på en hvit tavle:

«En viktig jobb fortjener riktig utstyr»

– Det viktigste for Nammo er å støtte opp under opp under hjemmemarkedenes nasjonale forsvarsevne. Det vil si at vi først og fremst skal dekke behovene til Norge og våre allierte, sier han.

– Vi er ikke bare til for Norge, selv om dette er hvor vi har hovedkvarteret vårt, og de største produksjonsanleggene. I dag er vi faktisk en viktig del av forsvarsevnen til blant annet Sverige, Finland, Spania og USA.

– Hvorfor må det som produseres av Nammo eksporteres?

Lunde forklarer at det i etterkrigstiden ble satt i gang systemer for gjenoppbygging av Europas forsvarsevne, og derfor også europeisk forsvarsindustri.

– Før krigen hadde hvert land sitt eget opplegg og alle hadde egne standarder, egne stridsvogner og egen ammunisjon.

Det handlet om å bygge allianse, og samarbeidet innebar å lage standarder for forsvarsmateriale i alliansen. Sammen med ny teknologisk utvikling, var det tydelig at industrien måtte samarbeide for å klare å utvikle konkurransedyktig våpenteknologi.

I NATO oppsto det et større system av underleverandør som var tett integrert med hverandre. De ulike landene produserte ulike deler, som så ble satt sammen. Dette ble spesielt viktig for at de mindre landene også skulle kunne bidra.

– Det finnes nesten ingen rene nasjonale forsvarsindustrier lenger, sier Lunde.

TEST: All ammunisjon som eksporteres testes på et eget testannlegg i skogen over Raufoss. Foto: Amund Bakke Foss

Fra Norge produseres det derfor ikke store sluttprodukter, som skip kjøretøy og fly. Mindre produkter, sammen med deler og komponenter fra selskaper som Nammo og Kongsberg-gruppen sendes i mange tilfeller til andre land, som for eksempel Tyskland. Der settes bidrag fra produsenter i flere land sammen og eksporteres.

– Det vi i Norge er gode på er å lage mindre produkter og deler som bidrar til at både store og små brukere får mer effekt ut av det de har. Dette er vår rolle i det internasjonale forsvarssamarbeidet, og gjør at Norge både kan bidra teknologisk og industrielt til alliansen, sier Lunde.

I de tilfellene er det eksportreglene i landet der varene settes sammen som gjelder.

Slik kunne for eksempel et missil der Nammo har produsert rakettmotoren, selges til Saudi-Arabia, selv om Norge har et lovverk som forbyr direktesalg av slike varer til den mektige staten i Midtøsten.

– For oss som produsent er forutsigbarhet for våre kunder svært viktig, derfor er det viktig med et lovverk som ikke endrer seg mye, sier Endre.

På det internasjonale våpenproduksjonsmarkedet er Nammo fortsatt en relativ liten aktør. De satser på spesialprodukter, og den teknologien som er utviklet på Raufoss er nå iferd med å brukes til langt mer enn bare militæreindustrien.

Teknologien bak rakettmotorene som er utviklet her, har nå blitt til en egen romfartsavdeling der de bidrar til mindre romraketter. Mye av konkurranseamunnisjonen som ble brukt i OL i år, er også produsert av Nammos europeiske fabrikker.

Når det kommer til debatten om Jemen-krigen, forstår kommunikasjonsdirektøren Ende Lunde debatten.

Han sier det ikke er noe problem for Nammo å forholde seg til eventuelle politiske føringer:

– Vi må forholde oss til og respektere politikken. Det skulle bare mangle at vi forstår debatten. Vi ser på bildene fra krigen, og vi er like forferdet som alle andre.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder