Tolga-rapporten er klar: Flere alvorlige funn

Den ferske Tolga-rapporten gir en knusende dom: Feilført diagnose, feil ved registrering av psykisk utviklingshemmede og vergemål som skulle vært opphevet tidligere, er blant funnene.

I drøye tre måneder har flere etater gransket alle sider ved Tolga-saken, på oppdrag fra regjeringen. Nå legger granskingsleder Rune Fjeld frem konklusjonen.

Dette er hovedfunnene:

• Manglende dialog og medvirkning.
• Feilført diagnose og diagnoser brukt feil.
• Sakene var ikke tilstrekkelig opplyst for å opprette vergemål. Da dette likevel ble gjort, skulle vergemålet vært opphevet tidligere.
• Feil ved kommunen registrering som grunnlag for rammetilskudd.

Bakgrunnen for granskingen er VGs avsløring om de tre brødrene Lars Peder, Arvid og Magnus Holøyen. Brødrene ble i flere år rapportert inn som psykisk utviklingshemmede av Tolga kommune og fikk senere vergemål mot sin vilje.

7 millioner i urettmessig tilskudd

Gjennomgangen viser at to av brødrene ble feilregistrert som psykisk utviklingshemmede.

Dette har gitt Tolga kommune et urettmessig statlig tilskudd på syv millioner kroner, ifølge Fjeld.

Han legger til at man ikke har funnet holdepunkter for å si at kommunen bevisst har rapport feil, for å få mer i statlige midler.

– Dette beror på det vi kan kalle en misforståelse fra kommunens side. Men selv om det foreligger en del unnskyldende momenter, må vi oppstille et aktsomhetskrav til kommunen, sier granskingslederen.

Han sier videre at det var en viss uklarhet i rundskrivet om registrering fra Helsedirektoratet i 2010, som «også kan ha forvirret kommunen».

– Men vi har konkludert med at det ikke var tilstrekkelig. Kommunen burde henvendt seg til Helsedirektoratet, mener Fjeld.

Ingen feil i dobling

Fjeld går blant annet gjennom inntektssystemet som gjør at kommunenes rammetilskudd blir påvirket av registreringen av psykisk utviklingshemmede.

Rapporteringen Tolga kommune har gjort, er undersøkt, blant annet doblingen fra 2013 til 2014, fra fem til ti personer.

– Vi finner at dette er i sin skjønneste orden, sier Fjeld, som sier det er korrekt at det har vært underregistrering av psykisk utviklingshemmede i kommunen.

To brødre feilregistrert

Brødrene Holøyen ble rapportert inn som utviklingshemmede av Tolga kommune i 2010 og 2013, og ikke 2012 og 2013, som Tolga kommune først opplyste dem om.
Fjeld sier at broren som ble registrert i 2013, ikke skulle vært rapportert inn som psykisk utviklingshemmet. Han sier kommunen fikk en legeerklæring som bekreftet at broren var utviklingshemmet, og at kommunen dermed ikke kunne lastes for dette. Han snakker om Magnus Holøyen.

En diagnose dukket opp i hans journal i 2009, til tross for at tidligere utredning viste at han ikke hadde diagnosen. Dette ble ikke rettet opp i, til tross for at PP-tjenesten påpekte dette så sent som i 2013.

Den andre broren, Arvid, har diagnosen, og er rapportert inn på riktig grunnlag.
Den tredje, Lars Peder, har aldri hatt diagnosen, og skulle ikke vært rapportert inn.

– Det Magnus, Arvid og Lars Peder har opplevd, skal ikke skje, og det er vår jobb å rydde opp i det, og det skal vi gjøre, sa kommunalminister Monica Mæland (H) under pressekonferansen.

Beklaget til brødrene

Tolga kommune har innkalt til en egen pressekonferanse i Oslo mandag ettermiddag. Ordføreren sier de ønsker å være åpne og gi mediene muligheten til å snakke med dem om funnene i rapporten. For bistand til pressekonferansen betaler de mediebyrået King Street PR rundt 60.000 kroner eks.mva.

Aashaug har tidligere gitt en uforbeholden unnskyldning til brødrene og deres mor.

Se tidslinje for Tolga-saken nederst i artikkelen.

Vergemål burde vært opphevet

Statens sivilrettsforvaltning har fokusert på hva som skjedde da brødrene fikk vergemål de ikke ville ha.

De sier at spørsmålet om samtykkekompetanse, altså spørsmålet om hva brødrene var i stand til å forstå, ikke var tilstrekkelig belyst.

Både NAV, kommunelegen og Fylkesmannen i Hedmark la til grunn at brødrene ikke forsto hva et vergemål innebar.

Vergemålene burde altså vært opphevet tidligere.

Granskingsleder Fjeld peker videre på at brødrene ikke har fått individuell behandling.

– De har i noen anledninger nærmest blitt behandlet nærmest felles og kollektivt, sier han.
Han oppsummerer at de ikke har blitt snakket med, og at det ligger mye udokumentert informasjon i sakene deres.

Mandag formiddag ble familien informert om funnene i rapporten i et møte med blant andre kommunalminister Monica Mæland (H). Hun har tidligere slått fast at det er begått alvorlige feil i Tolga-saken.

– Vi kan jo slå fast at noen har fått en diagnose de ikke skulle hatt, noen har fått midler de ikke skulle hatt, og noen har fått et vergemål de ikke skulle hatt. Så vi kan slå fast at denne saken er alvorlig, sa hun i midten av oktober.

Vil endre vergemålsloven

Granskingsgruppen har fått i oppgave å komme med anbefalinger på bakgrunn av det de har funnet ut.

Fjeld setter spørsmål ved systemet som gir kommunene mer penger på bakgrunn av diagnose, og han ber også om at rundskrivene som reguleres dette forbedres.

– I disse rundskrivene er det helt klart behov for forbedringer, sier Fjeld.

Han viser til at det i 20 år har vært usikkerhet rundt kriteriene for å sette diagnose.

Videre ber han om endringer i vergemålsloven og at legeerklæringene standardiseres.

Opphevet vergemålet

Magnus Holøyen (26) var den siste av de tre brødrene som fremdeles var underlagt vergemål, frem til oktober i fjor. I vergemålet ble det hevdet at Magnus var psykisk utviklingshemmet. En test fra februar i fjor viste at han ikke har diagnosen.

Les hele historien: Tre brødre på Tolga

VG publiserte i fjor en kartlegging som viser at norske kommuner har registrert 3000 flere psykisk utviklingshemmede enn for ti år siden, uten at det er blitt ført tilsyn med ordningen.

Den årlige registreringen av psykisk utviklingshemmede som får tjenester, påvirker hvor mye penger hver kommune får i overføringer fra staten.

VG avdekket også hvordan et konsulentselskap tjente penger på å hjelpe kommunene med å registrere utviklingshemmede.

Tolga-brødrenes mor: – Vi vet at vi ikke er alene

Helsedirektoratet har allerede varslet at de vil endre regelverket kommunene skal følge for å registrere psykisk utviklingshemmede. I tillegg skal fylkesmennene granske rundt 600 tilfeldig valgte saker i 90 kommuner.

VGs undersøkelser av vergemålsordningen viste at rundt fire av ti får vergemål uten å bli spurt. Justisminister Tor Mikkel Wara sa at loven hadde blitt praktisert feil, og ba om at 18.000 personer kontaktes for å sikre at vergemålet er frivillig.