HELT FEIL: Solveig Horne (Frp) mener det er uaktuelt å endre på minstestraffen i voldtektssaker. Foto: Göran Bohlin, VG

Vil endre minstestraffen for voldtekt: – En fallitterklæring

Minstestraffen for voldtekt må endres, mener Høyre og Bistandsadvokatutvalget i Advokatforeningen. Frp og KrF er uenige.

– Vi kan ikke utelukke at uriktig frifinnelse kan være en konsekvens av minstestraffen i flere voldtektssaker, sier Hege Salomon.

Hun er leder i Bistandsadvokatutvalget i Advokatforeningen. I begynnelsen av november tok de til ordet for å gi dommerne en mulighet til å fravike fra minstestraffen. De får støtte fra forsvarergruppen i Advokatforeningen.

Minstestraffen for voldtekt var tidligere på to år. Fordi Stortinget mente domstolene var for milde i voldtektssaker, ble den i 2010 hevet til tre år. Nå mener flere at den igjen må bli lavere.

Bakgrunn: – Lavere minstestraff vil gi flere voldtektsdommer

les også

Politiet kalte Voldtektsgruppen en «suksess» – Har henlagt 163 av 173 saker

– Helt uaktuelt

Det er uaktuelt, mener Frp.

– For meg blir det er en fallitterklæring å senke minstestraffen for voldtekt fordi det er for få som blir dømt for voldtekt, sier Solveig Horne.

Onsdag varslet Høyres justispolitiske talsperson Peter Frølich at han vil ha spørsmålet om en endring av minstestraffen inn i regjeringsforhandlingene med KrF, Venstre og Frp.

– Vi må få flere skyldige dømt for voldtekt. Det er for mange som slipper unna, og jeg tror at en hovedgrunn til det er for høy minstestraff, sa Frølich til Klassekampen onsdag.

Her kan du høre den rystende historien om Tanja (46) og hennes tre år lange kamp for å bli trodd og for å overleve etter å ha blitt voldtatt.

les også

Symboler og virkelighet

– Jeg er også bekymret for at det er så få som blir dømt i disse sakene, men det er en grunn til at vi har økt straffene for voldtekt. Jeg tror virkelig ikke at det er slik at dommerne er redde for å dømme noen til tre år for en slik sak, sier Solveig Horne.

I begynnelsen av desember avslørte VG store forskjeller i Politi-Norge.

Fra 2015 til 2017 endte under én av ti voldtektssaker Vest politidistrikt i retten. I Nordland politidistrikt endte voldtektssakene i retten dobbelt så ofte.

– Jeg er mer bekymret over dette. Det er viktigere å komme til bunns i hvorfor politiet henlegger så mange av sakene enn å senke minstestraffen, sier Horne.

Kristelig Folkeparti ønsker også å videreføre minstestraffen slik den er i dag.

– Vi har vært enige i å ha minstestraff for å heve straffene på en så alvorlig forbrytelse som voldtekt, og vårt utgangspunkt er å videreføre det, sier Kjell Ingolf Ropstad, som leder regjeringsforhandlingene for KrF.

– Dersom Høyre tar dette inn i eventuelle forhandlinger vil vi diskutere det der og ikke i mediene.

les også

Voldtektssaker lider etter politireformen: Flere erfarne etterforskere slutter

– Påvirker tiltalen

MÅ ENDRES: Høyres justispolitiske talsperson Peter Frølich mener minstestraffen i voldtektssaker fører til at færre blir dømt. Foto: Frode Hansen, VG

Frølich understreker at han ikke mener at straffene for voldtekt skal bli mildere.

– Jeg skjønner at folk sette kaffen i halsen dersom de tror at jeg vil ha mildere straff for voldtekt. Det jeg ønsker er at man i visse tilfeller kan gå under, eller fjerne minstestraffen, for å fange opp saker som får uriktige frifinnelser, sier han til VG.

Frølich mener at man må slutte å legge all skyld for få domfellelser på politiet. Han tror mye av årsaken er feil i systemet.

– Jeg har snakket med flere politijurister som forteller at de må kode om saker som handler om voldtekt til å handle om «grovt uaktsom voldtekt», fordi de skjønner at de ikke vil klare å overbevise retten om at det er riktig å dømme tiltalte til fire år i fengsel.

Om saken er kodet som «grovt uaktsom voldtekt» trenger ikke retten å forholde seg til en minstestraffgrense, forklarer han.

– Det blir feil. Minstestraffen skal ikke påvirke utformingen av tiltalen, sier Frølich.

les også

Justisministeren: Finnes ingen unnskyldning

Støtter forslaget

Frølich sier at det er for tidlig å si om minstestraffen vil fjernes helt, eller om den vil bli justert.

– Enhver endring her tas imot med takk, sier han.

Han får støtte fra flere.

– Minstestraffen tvinger domstolen til å avsi dommer de av og til finner urimelig strenge. For å komme unna dette hevdes det at dommere enkelte ganger isteden frifinner. Dette valget mellom frifinnelse eller urimelig streng straff bør dommerne slippe, sier Marius Dietrichson i Advokatforeningen.

– Vi er ikke tilhengere av å fjerne minstestraffen. Samtidig mener vi at det må bli et større rom for skjønn i enkelte saker, sier Hege Salomon.

POSITIV: Advokat Hege Salomon mener det må bli mer rom for skjønn. Foto: Kent Skibstad, NTB scanpix

Hun forteller at hun flere ganger har opplevd at klienter ikke har ønsket å anmelde en voldtekt, fordi de synes konsekvensene for gjerningspersonen blir for store.

– Minstestraffen er et viktig verktøy for å gi riktig straff i alvorlige saker som voldtekt. Jeg synes nivået er riktig, men i enkelte saker foreligger det formildende omstendigheter der jeg mener dommeren bør kunne gå under minstestraffen, sier hun.

les også

Statsadvokaten i Møre og Romsdal bekymret etter VG-avsløring: Skal inspisere voldtektssaker

Også Venstre er positive til Høyres forslag.

– Vi har alltid vært skeptiske til minstestraffer. Denne debatten ønsker vi velkommen, sier sentralstyremedlem og statssekretær Sveinung Rotevatn.

Han viser til at de allerede har skrevet i partiprogrammet at denne ordningen må evalueres.

– Her er det nok fagfolk som har ropt varsku. Dette må evalueres, sier Rotevatn.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder