NYTTÅRSØNSKE: Kjell Ingolf Ropstad på julemarkedet i Spikersuppa foran Stortinget. Han forteller i dette intervjuet hva han vil ha ut av å gå inn i regjering.

NYTTÅRSØNSKE: Kjell Ingolf Ropstad på julemarkedet i Spikersuppa foran Stortinget. Han forteller i dette intervjuet hva han vil ha ut av å gå inn i regjering. Foto: Bjørn Haugan, VG

Ropstad: Vil ha Hareide som statsråd

De stod på hver side i maktkampen i KrF: Nå vil «vinneren» Kjell Ingolf Ropstad (33) ha med «taperen» Knut Arild Hareide (46) inn i regjering. Men han sier nei.

Han setter seg ned med VG etter en lang og strevsom høst. Men roen og tempoet har senket seg etter at sonderingene om regjeringsdeltagelse er over.

– Det blir min første jul på Østlandet, sier sørlendingen skeptisk.

Kona jobber i helsevesenet og er en av de hvite englene som jobber i julen.

VG+: Bli med inn på Ernas julekjøkken

– Heldigvis ble vi andre invitert til min søster i Sørum på julaften, sier han.

Aldri før har hans parti fått så stor oppmerksomhet over lang tid, som i høst, etter at partileder Hareide annonserte at han ønsket å ta partiet i rødgrønn retning:

Ropstad sier at han ikke opplever at den splittende debatten har revet partiet i to.

– Vi har vært gjennom en tøff periode, men nå er det viktig at vi trekker sammen og jeg opplever at det er vilje til det.

– Hareide inn i regjering

– Er du åpen for å tilby Hareide ministerpost for å samle partiets fløyer etter den splittende voteringen på landsmøtet?

– Ja, absolutt. Knut Arild er en den beste politikeren vi har i KrF. Det vil være en styrke for regjeringen hvis han blir statsråd.

– Har du pratet med ham om det?

– Vi har snakket om mye vi.

– Hvilke signaler fikk du?

– Det vil jeg ikke si noe om.

Hareide liker det Ropstad sier, men takker foreløpig nei.

– Det er selvsagt hyggelig med en slik omtale fra Kjell Ingolf. Det setter jeg pris på. Jeg har tidligere uttalt at det ikke er naturlig for meg å bli statsråd i Solbergs nye firepartiregjering. Det er ikke endret. Men jeg vil selvsagt gjøre en jobb for KrF på best mulig måte, sier han og legger til:

– Det er naturlig for Kjell Ingolf og meg å ha en fortrolig dialog. Og i respekt for den fortroligheten kommenterer jeg ikke innhold fra de samtalene.

HØR HER: Partileder Knut Arild Hareide føler seg smigret av tilbudet om å bli statsråd fra sin nestleder, Kjell Ingolf Ropstad, men sier han i dag ikke har endret oppfatning. Foto: Cicilie S. Andersen

KrF-kronprinsen Ropstad skal lede forhandlingene på nyåret, for å se om de kan lage en regjeringsplattform som gjør at KrF kan bli endel av en borgerlig flertallsregjering.

– Målet bør ikke være bare å få seksere

Abortsaken har vært den store prestisjesaken, som statsminister Erna Solberg er blitt anklaget for å gi løfter om til KrF, for å sikre at flertallet i KrF stemte blått, uten at hun hadde støtte i egne rekker for noen store grep.

Vi kommer tilbake til abort, fordi Ropstad har en annen satsning som han håper kan prege regjeringens satsninger og Norge fremover:

Satsning på barn og unge.

Siv Jensen om «ruskeværet» med KrF

– Målet i skolen bør ikke være bare å få seksere, men å skape trygge barn. Da vil vi få færre psykiske lidelser, mindre kriminalitet og de blir gode foreldre og arbeidstakere som det er lett å inkludere i arbeidslivet, sier han.

– Vi ønsker at politikken i større grad løfter familiene, som er den viktigste rammen for barna. Jeg tror alle som har hatt en god oppvekst, vet hvor viktig den har vært for deg. Og på motsatt side: De som har hatt en vanskelig oppvekst vet hvor vanskelig det har vært, sier KrF-nestlederen.

– Heldigvis er det ikke slik at det å ha hatt det vanskelig betyr at det ikke går deg godt i livet; mange greier å komme på rett kjøl. Men du har mye bedre forutsetninger for å lykkes, hvis du har hatt en god oppvekst.

– Hva må gjøres?

– Vi må i større grad anerkjenne tidsklemma; den utfordringen det er at begge står i full jobb, få ungene tidsnok i barnehage og kjøre de på treninger og andre aktiviteter.

– Hva konkret må gjøres?

– Det mest opplagte er at en må få til en økning i barnetrygden og en spesiell innretning i barnetrygden som gjør at vi får flere barn ut av fattigdom.

Klart for det norske tvangsekteskapet

– Skal dere gradere barnetrygden?

– Nei, vi ønsker å få støtte for en modell med skattefinansiering, gjennom økt trinnskatt, særlig for de som tjener over en million kroner. Eller annen skattelegging som gjør at de som tjener mye, ikke nyter like godt av økningen i barnetrygden.

– Det er ikke en behovsprøving fordi vi ønsker å bevare barnetrygden som en universiell ordning, men grepet vil ha samme virkning og løfte tusenvis av barn ut av fattigdom. Slik kan flere barn og unge delta på fritidsaktiviteter og gå i bursdagsselskaper uten å være redd for at foreldrene ikke har penger til å kjøpe gaven, sier han.

BARNEVENNLIG: Kjell Ingolf Ropstad foreslår flere konkrete tiltak for å bedre barns kår i Norge. Foto: Bjørn Haugan

– Så har vi kjempet og fått gjennomslag for at det skal bli et eget fag i skolen som heter livsmestring. Det handler om et bredt spekter; hvordan du skal takle livet, grensesetting, seksualundervisning, mobbing og å snakke om de utfordringene unge mennesker har i dag. Når fagplanen nå revideres, får vi oppstart i 2020.

VG avslører Ropstad

– Gratis barnehage for barn nummer tre, er en tredje sak, sier han og fortsetter.

– Det er de trygge rammene om livet, vi vil prioritere. Vi vet at ett av fem barn opplever vold og overgrep. Det er et ekstremt høyt antall. En av ti jenter blir utsatt for seksuelle overgrep før de fyller 18. Vi må forebygge bedre. Større voksentetthet i barnehagene og mer penger til helsestasjoner og familevernkontor er noen av tiltakene: Vi må sette inn ressurser for å trygge barn og forebygge at unge utsettes for slike overgrep.

les også

Regjeringen øker barnehageprisen: Økt barnetrygd «spises opp»

Han har ett siste barne-innspill.

– Jeg har snakket med mange foreldre som har vært bekymret for barnas bruk av internett: Det å ikke få nok likes på Facebook, eller føle at du ikke er god nok eller pen nok. Eller spredning av bilder og i verste fall bli utsatt for overgrep på nettet. Alt dette må være et viktig mål å gjøre noe med for en ny regjering: Vi må sette barna i sentrum og utvikle en politikk for det:

– Det er mitt store nyttårsønske, som jeg vil ta med meg inn i regjeringsforhandlingene.

– Over til abort. Hva må dere ha? Holder det med å stanse fosterreduksjon ved tvillingabort eller krever du å se endringer i paragraf 2c?

– Jeg kan ikke forhandle i media, men jeg har reflektert mye over debatten slik den har utviklet seg. Mitt utgangspunkt er samtaler med familier som opplever at en paragraf sier at barnets egenskap er et selvstendig grunnlag for å ta abort. Og at de opplever det som diskriminerende, fordi de har et lykkelig barn.

Han underbygger det.

– En undersøkelse har vist at vanlige folk er mindre lykkelige enn folk med downs. Nesten 100 prosent av de med downs sier de er lykkelige, mens det er en betydelig lavere andel av «friske» mennesker som sier de er lykkelige. Så sitter vi og definerer hva slags liv som er verdt å leve.

– Det er min inngang til dette. Så har det blitt en hard debatt, hvor man tillegger kvinner holdninger at det er de som sorterer, mens mitt mål er at samfunnet som skal lage rammer - og at det ikke er enkeltmennesker som skal ha det ansvaret.

les også

Støre om Solbergs abort-forslag: Kan utvide grensen for fri abort

– Ønske om å løfte debatten til om vi i større grad kan skape et samfunn der det er plass til alle, har sporet av til å bli en diskusjon om hele abortloven. 2c er en ting, men tvillingabort er en enda mer ekstrem form for sortering; du plukker ut en som ikke får leve, i verste fall kan du vite kjønn og plukke ut gutten eller jenta, sier han.

Ropstad sier det er flere andre tiltak som det er viktig å få gjennomslag for.

– Vi trenger flere koordinatorer som kan komme inn og hjelper foreldre som bærer på barn med spesielle utfordringer. Vi trenger å bruke ressurser på brukerstyrt personlig assistent, som gjør at du kan leve et likeverdig liv. Slikt er ekstremt viktig i et større perspektiv.

– Får dere ikke noe på 2c, så må dere greie dere med å få gjennomslag for slike tiltak og å forby at foreldre som får tvillinger kan fjerne ett av fostrene?

les også

Ernas farlige drøm

– Jeg forhandler ikke i media, men jeg står for det jeg har sagt: Jeg er enig med statsministeren: Vi har en abortlov som ikke har blitt endret på 40 år, mens teknologien har utviklet seg enormt. Det er derfor er det en historisk mulighet for å få til en endring i abortloven. Det kommer vi til å kjempe for.

– Hvis dere ikke får gjennomslag; sier dere nei til å gå inn i regjeringen?

– Vi har ikke stilt noe ultimatum, men det er klart at alle ser at dette er en viktig sak for KrF.

– Siv Jensen sa etter Frps landsstyremøte at «ytterligere innstramminger i asyl og innvandringspolitikken kommer til å være viktig» i regjeringsforhandlingene. Vil KrF være med på det?

– Det er gjenkjennelig Frp-politikk. Når vi starter forhandlinger så er det ikke uvanlig å gå ut med saker som skaper begeistring i egne rekker. Så vil forhandlingene vise om vi finner løsninger som alle de fire partiene kan si ja til.

les også

Ny undersøking: Knusande dom over Ernas abortflørt

– Det er blitt fremstilt som om Hareide ville ha et litt mer liberalt parti - han går i gay-parade og har et budskap som mer er rettet mot unge mennesker i byene - mens du er mer konservativ, mer rettet mot grunnfjellet og bibelbeltet i partiet?

– Skal KrF lykkes som parti må vi klare å samle bredt og jeg tror på de kristne verdier, men er også opptatt av at vi må være folkelige.

– Valgerd Svarstad Haugland drakk rødvin og Kjell Magne Bondevik røkte sigar; de fremstod som folkelige da partiet ditt nådde rekordoppslutning?

– Det blir verre, for Knut Arild og jeg verken drikker alkohol eller røyker. Vi er stolte av vårt kristne livssyn og ønsker å løfte frem de kristne verdier som er enormt viktige for landet vårt og som også må være det i årene fremover. Vi snakker blant om ærlighet og tilgivelse - og menneskeverd og det å bry seg om hverandre - som vi mener er gode rettesnorer i livet, som også bør kunne fenge bredt og gi grunnlag for et større parti.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder