SPØR OM RÅD: – Sjefen tar ikke #metoo-problemene på alvor, skriver innsender.
SPØR OM RÅD: – Sjefen tar ikke #metoo-problemene på alvor, skriver innsender. Foto: ISTOCK

Når sjefen ikke tar #metoo på alvor

INNENRIKS

I lys av den globale #metoo-bevegelsen som har satt seksuell trakassering på dagsordenen, forteller en kvinne om en røff og ubehagelig tone på arbeidsplassen sin.

Betalt innhold
  • Gunhild Bjaalid
Publisert: Oppdatert: 30.04.18 13:34

Jeg opplever at flere mannlige kolleger stadig ytrer tanker om at #metoo har gått altfor langt i samtalene rundt kaffemaskinen. De klager på at menn ikke lenger «får lov til å være menn» og at «litt flørting og noen grove vitser må man jo kunne tåle».

Jeg opplever også at enkelte kvinnelige kolleger er enig med mennene. På toppen av det hele virker ikke sjefen min å ta dette problemet på alvor; han bidrar riktig nok ikke til det tidvis grove, aggressive ordskiftet, men han gjør heller ingenting for å stoppe det. Jeg føler på et sterkt ubehag når jeg går på jobb, føler at kolleger ser rart på meg når jeg skygger unna disse samtalene og kollegene.

Hva bør jeg gjøre?

Svar fra arbeidspsykologen:

#Metoo-bevegelsen tok for alvor av i 2017. Det som mange tenkte var en medievind som ganske raskt ville stilne, ble i stedet en verdensomspennende og langvarig, offentlig skittentøyvask om hva kvinner over lang tid har måtte tåle av sextrakassering og andre krenkelser.

I bransje etter bransje har ganske urovekkende informasjon kommet frem i lyset. På en svært positiv måte har #metoo-bevegelsen satt søkelys på negative handlinger samfunnet ikke er tjent med, og samtidig skapt rom for både å si fra og varsle når man enten personlig opplever slik urett eller ser at den rammer andre.

VG+ : Ble fratatt arbeidsoppgavene

Imidlertid kan en negativ side med bevegelsen være at noen tror at en offentlig diskusjon automatisk fører til holdnings- og atferdsendring. Det kan vi dessverre ikke ta for gitt. Skulle vi være så heldige å få til en felles holdningsendring til det bedre, innebærer ikke det automatisk en atferdsendring. Forskning viser nemlig at holdninger og atferd ikke alltid henger sammen. Og her er vi inne på noe vesentlig: Dersom #metoo-bevegelsen skal ha noe for seg rent praktisk, må de som krenker noen, merke at det får negative konsekvenser for dem.

Et dilemma ved #metoo-bevegelsen er at den har inneholdt varsler om alt fra uheldige arbeids- eller organisasjonskulturer hvor kvinner har fått kommentarer om utseende, kjønn, attraktivitet og uønsket seksuell oppmerksomhet, til overgrep som ligger langt innenfor straffelovens rammer. Mye er blitt sauset sammen som om alt handler om det samme.

Men å måtte tåle en grov vits er noe helt annet enn å bli utsatt for seksuelle overgrep. Forskjellige forebyggende tiltak, oppfølging og konsekvenser må settes inn avhengig av hvilken type og hvor alvorlige hendelsene ulike kvinner rapporterer om er.

Diskusjonen om hvordan kvinner risikerer å bli behandlet og hvilke holdninger, verdier og atferd vi ønsker å endre i samfunnet, er en svært viktig offentlig debatt. Likevel hverken kan eller bør vi forsøke å løse enkeltsaker i mediene.

Måten varslere er blitt oppfattet og møtt på i en årrekke, viser at den viktigste endringen som må på plass, er bedre varslingsrutiner og klare regler for håndtering av slike saker.

Mange av sakene som er blitt diskutert i mediene, viser både kollektivt hukommelsestap hos ledere som har fått fremlagt varslingssaker, og svært begrenset kompetanse når det gjelder oppfølging av slike varslingssaker i mange organisasjoner. Til og med saker hvor en burde gått rett til det skritt å politianmelde, er på mystisk vis blitt glemt på veien.

Når du forteller at dine kolleger sier de har fått nok av #metoo-bevegelsen, og mener den er gått for langt, mener jeg derimot at den knapt har begynt, hvis vi skal få frem en reell endring.

Folk som påstår at varslere har for mye makt og at en knapt kan gi noen en klem nå om dagen, har neppe satt seg inn i hvordan det typisk går med varslere. Forskning viser at varsling er, for å si det veldig kort, risikosport. Ikke sjeldent er det varsleren det går ut over. Desto viktigere er det at folk tør å si fra når de synes noe er ubehagelig. Til tross for at ingen dessverre kan gi noen garantier for at det alltid hjelper å gi beskjed, vil vi i alle fall ikke få til de endringer som skal til dersom vi holder informasjon tilbake.

For å sitere bandet Sløtface fra Stavanger som har stått frem som unge og moderne feminister: «Patti Smith would never put up with this shit, so why should we?»

Lykke til!

Les flere saker:

Slik takler du en ansatt som ofte er syk

Mannen min er snart utbrent – hva gjør jeg?

Hva gjør man når en ansatt blir en belastning?

Hvorfor tar ikke sjefen tak i de ansattes uvaner?

Slik bedrer du arbeidsmiljøet

Likte du denne artikkelen? Bli abonnent på DinePenger+ og få tilgang til flere eksklusive artikler, guider og nettmøter om privatøkonomi.

Gi oss tilbakemelding på denne artikkelen.Gi tilbakemelding!Gi tilbakemelding!

Vinn Gull i VG+

Dagens kode: GULL785

Send SMS med koden til 2424. Tjenesten koster 1 kr.

Ved å delta i konkurransen samtykker du til at vi kan kontakte deg på SMS med relevant informasjon om konkurransen «Finn Gull i VG». Les mer om konkurransen her »