MISTENKER MØRKETALL: Per Anders Langerød tror det er store mørketall blant unge som trenger hjelp. – Det er nok mange som dropper å be om hjelp på grunn av den lange ventetiden.
MISTENKER MØRKETALL: Per Anders Langerød tror det er store mørketall blant unge som trenger hjelp. – Det er nok mange som dropper å be om hjelp på grunn av den lange ventetiden. Foto: Gisle Oddstad/VG

Utøya-overlevende savner et fleksibelt helsevesen: – Ikke alle passer inn i A4-systemet

INNENRIKS

Mange av dem som i dag er sykemeldt eller uføretrygdet, kunne nok levd et langt bedre liv hvis helsetjenesten var mer fleksibel, tror Utøya-overlevende Per Anders Langerød.

Publisert: Oppdatert: 20.07.18 20:20

– Jeg tror ikke alle er klar over hvilke smerter som følger med psykiske plager og lidelser, sier 33-åringen, som i dag er bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet i Oslo.

22. juli 2011 flyktet Langerød fra massemorderens kuler på Utøya. I august var han tilbake i jobb, og våren 2012 fullførte han en master på normert tid.

– Dette hadde ikke vært mulig uten den gode hjelpen jeg fikk rett etter angrepet. Jeg kontaktet kriseteamet i Arendal, og fikk hjelp umiddelbart. Det var avgjørende for å komme videre.

Lang ventetid

Langerød fikk tilbud om å gå til psykolog hver 14. dag, og fant raskt ut at kognitiv terapi fungerte best for han. I 2014 ble han og psykologen enige om å avslutte behandlingen.

– For en stund siden begynte plagene å blusse opp igjen. Jeg trengte å friske opp teknikkene på å håndtere angst og depresjon, og ville gå til psykolog. Siden jeg nå var ute av systemet, måtte fastlegen henvise meg på nytt. Jeg fikk vite at det var opp mot ett års ventetid.

En åpning gjorde at Langerød får komme inn i august. Bare flaks, mener han.

– Jeg er en av de heldige. Det er håpløst at psykisk og fysisk helse blir prioritert ulikt. Dette er jo også en skade som man trenger hjelp til å behandle.

– Ikke tilpasset pasientens behov

Langerød skulle ønske det var lettere å få hjelp ved behov, da ikke alle passer inn i «A4-systemet».

– Hjelpen som gis er ikke tilpasset pasientens behov, men kalenderen til sårt tiltrengte psykologer. Mange av dem som i dag er sykemeldt eller uføretrygdet, kunne nok levd et langt bedre liv hvis helsetjenesten var mer fleksibel, sier han.

– Jeg vet ikke hvilke dager som kommer, men har lært meg hvordan jeg møter de tyngste. I noen perioder behøver jeg likevel litt applaus og støtte. Hvis jeg da må vente i månedsvis på hjelp, går det fort utover livskvaliteten.

Gjelder ikke bare 22. juli-berørte

Neste år skal landets RVTS opprette kontaktpunkt for 22. juli-berørte. Langerød mener det ikke løser selve problemet.

– Hovedproblemet er lange køer og faretruende lav psykologdekning. Det hjelper ikke å få god veiledning og informasjon om hvilke tilbud som finnes, hvis ventetiden er skrekkelig lang, sier han.

– Dette gjelder ikke kun 22. juli-berørte, men alle som har behov for psykisk helsehjelp. Tidligere var terrorofrene prioritert, men nå har vi fått forsøke hvordan det er å være vanlige folk i helsekø.

– For lite traumemiljø

Utøya-overlevende Kent Rune Pedersen (34) mener traumemiljøet i Norge er for lite.

– Når plutselig flere hundre har behov for traumehjelp, klarer ikke systemet å ta vare på alle. Mange jeg kjenner har blitt kastet ut på et altfor tidlig tidspunkt, sier Pedersen, som har gått til psykolog i til sammen tre år.

– Jeg har vært der i flere omganger, da det ble for tungt å gå dit jevnlig. For meg holder det å få tømme meg en gang iblant. I frykt for at psykologen skal tro at jeg er frisk, må jeg hele tiden fortelle hvor viktig disse sporadiske timene er.

Han opplever at psykologer ofte glemmer at mange reagerer ulikt etter en traumatisk hendelse.

– Hvis du ikke reagerer slik som de forventer at du skal, risikerer du å bli friskmeldt og etterlatt til deg selv. Det at ikke alle åpner seg med en gang, betyr ikke nødvendigvis at de har det bra. Det er når jeg er alene at de grusomme flashbackene kommer.

Høie: – Hjelpen kan bli enda bedre

Helseminister Bent Høie sier han har vært opptatt av at det må bli enklere å få hjelp for psykiske helseproblemer.

– Vi har gitt et eget tilskudd til kommuner som ansetter psykologer. Det har ført til at det er blitt langt flere psykologer i kommunen de siste årene. Fra 2020 har vi lovfestet at alle kommuner skal ha psykologkompetanse.

– Har helsevesenet sviktet i behandlingen og oppfølgingen av terrorofrene?

– Jeg tror en del opplever at de har fått god hjelp, mens andre ikke har fått den hjelpen de trenger. Det ble gjort mye i etterkant av angrepet, men vi vet også at mange synes at hjelpen forsvant for fort, og at det er vanskelig å finne fram til tilbudene. Vi må erkjenne at hjelpen kan bli enda bedre.

Her kan du lese mer om