Tolvåring fikk opprette sugardating-profil
Foreldrekontrollen på telefonen skulle hindre tolv år gamle «Ida» i å besøke nettsider for voksne. Likevel fikk hun registrere seg på sugardating-siden. Politiet stoppet den sytti år gamle mannen på vei for å møte henne.
– Vi hadde skrudd på foreldrekontroll, og sørget for at barna ikke hadde telefonen om natta. Vi trodde hun var så trygg som hun kunne være. Men det er tydeligvis ikke en aldersgrense for å besøke en side for sugardating. Det synes jeg er rart.
Det sier moren til «Ida» til VG.
I dag er Ida femten år. VG snakker med henne og moren. Faren er også informert og har gitt sin tillatelse til at Ida får fortelle sin historie.
Lørdag 3. desember skrev VG om «Vera» som var femten da hun fikk registrere seg på en norsk sugardating-side, til tross for at hun var mindreårig. Men Vera var ikke den eneste.
VG har vært i kontakt med Apple for å høre hvordan deres foreldrefunksjon sperrer for nettsteder med sugardating-innhold. De har ennå ikke svart.
Nysgjerrig barn
Som tolvåring var Ida den yngste som fikk registrert seg, og slik ble kontaktet av menn som ønsket å betale henne for sex. Det var et konsept som på den tiden var utelukkende teoretisk for Ida.
– Jeg hadde ikke hatt mitt første kyss engang. Men jeg og noen venner hadde hørt om konseptet «sugardating» og søkte på nettet. Da fant vi denne siden, sier hun og henviser til nettstedet som var etablert og drevet av millionæren Sigurd Henrik Vedal.
Nettsiden ble stengt etter at VG kontaktet Vedal.
– Såkalt «sugardating» er et avsluttet kapittel for vår del, skrev Vedal da til VG.
En annen sugardating-side som han driver, er imidlertid ennå aktiv. VG har spurt Vedal om hvorfor. Han har ikke svart.
Visste hun var mindreårig
Nysgjerrighet og tilgjengelighet førte de to jentene inn på nettsiden. Tolv år gamle Ida oppga en falsk fødselsdato som indikerte at hun var over 18 år, så fikk hun opprette en profil. Her skrev hun at hun var et par år eldre enn hva hun egentlig var.
– De som kontaktet meg visste at jeg var mindreårig, selv om de ikke visste at jeg var tolv år, sier Ida til VG.
En av mennene som likevel kontaktet henne, var den nå dømte syttiåringen. De chattet med hverandre på meldingsappen KIK, hvor hun fortalte ham at hun var 14 år.
Det var mannens respons. Han avtalte å kjøre mot hennes hjemsted for å møtes.
Planen til tolvåringen og vennene var å presse mannen for penger.
Hun husker det som skummelt. Men spennende òg.
– Jeg følte at jeg hadde kontrollen. At jeg bestemte og hadde et slags overtak i situasjonen fordi han var voksen. Jeg tenkte jeg kunne si at jeg skulle ha penger, eller så anmelder jeg ham.
Gikk til rektor
Avtalen var at vennene til Ida skulle stå et stykke unna og passe på at mannen ikke kjørte av gårde med henne. De forsto imidlertid alvoret i situasjonen, og gikk til rektor på barneskolen. Rektor kontaktet foreldrene til Ida, og politiet.
Med informasjon fra Idas mobiltelefon var politiet i stand til å pågripe mannen. Han ble stoppet i sin bil på vei oppover mot Ida.
Mannen nektet for å ha gjort noe galt. Og hjemme satt Ida og kjente på skyld for at syttiåringen hadde vært i ferd med å begå en forbrytelse mot henne. Hun hadde jo løyet om alderen sin til ham.
– I dag vet jeg at det ikke har noe å si, at jeg uansett var mindreårig. Men da jeg var tolv år, tenkte jeg at det hadde betydning. Hadde det skjedd slik jeg og vennene mine planla, så hadde det ikke ødelagt livet hans. Men nå var det politi og skole og alt.
– Du følte deg delaktig i å ødelegge livet hans?
– Ja. Det var slik jeg følte da. I dag vet jeg annerledes. Nå vet jeg at han har gjort alvorlige lovbrudd mot andre folk tidligere, og at jeg var heldig som slapp unna.
– Burde vært vanskeligere
I august i år ble mannen dømt til fengsel i et år for å ha vist seksuelt krenkende atferd overfor Ida, for å ha hatt seksuell omgang med en fjortenåring. Mannens forsvarer Christian Wiig prosederte på at mannen hadde begynnende demens. Tingretten kom til at mannen var tilregnelig da han utførte handlingene mot jentene.
I etterkant av VGs første omtale av temaet, har stortingspolitiker Andreas Sjalg Unneland (SV) i justiskomiteen spurt justisminister Emilie Enger Mehl om det å tilrettelegge for sex mellom barn og voksne på digitale plattformer er et brudd på straffeloven, eller om regjeringen vil foreslå at det blir det. Justisministeren har ennå ikke svart.
Femten år gamle Ida er enig med justispolitiker Unneland om at noe må gjøres.
– Det burde være vanskeligere å komme seg inn på disse nettstedene før man er gammel nok. Det var mye enklere å lage meg en bruker her enn på Snapchat, for eksempel.
Det som skremmer Ida, er hvor enkelt det var for henne som barn å bli trukket inn i det.
– Sugardating er overalt. På Instagram og snapchat og dette nettstedet. Det er mye mer normalisert blant ungdom enn dere voksne tror.
Gir nettsiden ansvaret
For foreldrene til Ida var det et stort sjokk å høre hvor nær datteren deres hadde vært fra et overgrep.
– Jeg synes det var helt forferdelig å høre hva som ville ha skjedd, hadde ikke vennene sagt fra. Alle vi voksne omkring Ida har vært veldig bevisste på telefonbruk og nett-tilgang. Jeg har jo til og med holdt kurs i nettvett selv. Og så opplever vi dette, og ser hvor sårbare barna våre er, sier moren.
Hun mener det er nettsidens ansvar å sørge for at den kategoriseres på en måte som hindrer den i å bli tilgjengelig for barn.
Også datteren mener nettstedet burde ta grep.
– Hvorfor er det for eksempel ikke mulig at alderen knyttes opp til for eksempel informasjon fra betalingskortet? Noe slikt hadde gjort det utilgjengelig for meg og andre barn.
Hevder nettside stengte 2021 – annonserte for sugardating i høst
Det er flere år siden dette skjedde. Ennå sliter hun med ettervirkningene, selv om hun og mannen aldri møttes fysisk.
– Foreldrene mine følte de hadde skyld, jeg følte jeg hadde skyld. Det er jo følelsen av at jeg kunne ha forhindret det selv. Det var jo jeg som registrerte meg på nettstedet. Men hvis jeg tenker logisk på det, vet jeg hvor skylden ligger.
Da rettssaken mot syttiåringen kom opp tidligere i år, reagerte moren til Ida på at datteren ikke fikk voldsoffererstatning – og heller ikke automatisk oppnevnt bistandsadvokat.
– Vi ble forklart at det var fordi det ikke var skjedd noe fysisk mot henne. Men her foreligger det en dom. Mannen er straffet fordi han har gjort noe galt mot Ida. At man ikke har rett på voldsoffererstatning er et signal om det ikke er skadelig fordi det «bare» skjedde på nett, sier hun og fortsetter:
– Det er en tanke som begynner å bli gammel. Vi må bestemme oss for at dette faktisk er ille å oppleve som barn.
