Høyre: Skattelette til de med lavest inntekt

En enstemmig resolusjonskomite i Høyre går inn for å gi skattelette til de med lavest inntekt og å lette på importvernet for å senke matvarepriser. De sier også nei til lakseskatten.

Resolusjonskomiteen foran Høyres landsmøte som begynner fredag leverte sine innstillinger torsdag.

Der fremkommer det blant annet at de går mot regjeringens grunnrenteskatt på havbruk, den såkalte lakseskatten.

De går i stedet inn for å «utrede forslaget fra næringen om en inntektsgradert produksjonsavgift («færøysk» modell) og andre modeller, før det tas endelig stilling til havbruksskatt».

Matvarepriser skal ned

Komiteen er nettopp ferdig med sitt arbeide og innstillingen i privatøkonomi er enstemmig, noe som tyder på at dette er en politikk som landsmøtet vil samles seg om når de skal behandle den i helgen.

Her er noen hovedpunkter:

• Senke matvareprisene ved å gjennomgå og lette på importvernet for enkelte varer, i tråd med Konkurransetilsynets forslag.
• Gi skattelette til de med lavest inntekt og sette inn målrettede tiltak mot de med størst behov.
• Sørge for at alle sitter igjen med mer av sin egen inntekt.
• Ha mer fleksible barnehagetider og gi aleneforeldre som jobber turnus første prioritet på plass i fleksibel åpningstid. 
• Gjøre siste året i barnehagen gratis for lavinntektsfamilier, der foreldre uten jobb også får tilbud om norsk- eller jobbsøkerkurs gjennom kommunenes etablerte ordninger.

Resolusjonskomiteens øvrige innstillinger ble kjent klokken 1800. I innstillingen om sikkerhetspolitikk har ikke Unge Høyre fått gjennomslag for Nato-baser på norsk jord.

Nato

Men en enstemmig komite krever at regjeringen legger en plan for at forsvarsinvesteringene skal nå to prosent av det norske brutto-nasjonalproduktet:

«De siste beregningene viser at forsvarsbudsjettets andel av BNP har falt til 1,43 %. Samtidig er Norge også et av svært få NATO-land som ikke har en forpliktende plan for å nå to-prosentmålet. Det er et stort behov for å styrke Forsvaret ytterligere, og våre allierte har klare forventninger til oss. Derfor er det kritikkverdig at regjeringen har bedt om at et av alternativene forsvarssjefen skal legge frem for den kommende langtidsplanen for Forsvaret innebærer reduserte bevilgninger.
Høyre vil:
• At regjeringen i budsjettet for 2024 legger frem en konkret opptrappingsplan for å nå to-prosentmålet i tråd med NATOs vedtak», heter det i innstillingen.

Unge Høyre vant ikke frem

Unge Høyre har ønsket å vrake normaliseringsavtalen med Kina. De har ikke fått gjennomslag.

Unge Høyre-lederen er blant et mindretall i komiteen som vil "si nei til frihandelsavtaler med land som er en sikkerhetspolitisk trussel mot Norge, og unngå handel med varer vi i en krisesituasjon er avhengig av å kunne produsere med våre allierte".

Komiteen står også på den såkalte arbeidslinjen, hvor det skal lønne seg å jobbe, fremfor å motta trygd.

SV ønsker blant annet å vrake den.

De skriver at de skal «sørge for at det alltid lønner seg å jobbe».

Formuleringen om å lette noe på importvernet kolliderer kraftig med den sittende regjeringens politikk.

Konkurransedirektøren har tatt til orde for at det kan foretas justeringer av importvernet, for å få ned prisene, men det har blitt kraftig tilbakevist av landbruksminister Sandra Borch (Sp).

Her er to andre landbrukspolitiske punkter:

• Redusere prisøkningen på mat ved begrense økningen i målprisene i jordbruksoppgjøret.
• Dempe prisveksten på meieriprodukter ved å sikre god konkurranse i meierisektoren gjennom å opprettholde de konkurransefremmende tiltakene som sikrer at prisene presses og utvalget blir bedre. 

– De fleste klarer seg godt

Komiteen understreker at Høyre må prioritere det viktigste først, «slik at folk og bedrifter ikke må plukke opp regningen. De offentlige ressursene må rettes inn mot å få flere i arbeid, fjerne flaskehalser i økonomien og hjelpe de som trenger det mest».

Det utdypes slik:

«De aller fleste ønsker å klare seg selv, og klarer seg også godt. Samtidig er det noen som trenger felleskapet mer enn andre. I en tid hvor levekostnadene øker er det viktig at felleskapet stiller opp for de som trenger det mest».

Leder av resolusjonskomiteen, Peter Frølich, sier til VG at de må balansere statens inntekter og folks pressede økonomi.

– Regjeringen tar inn enorme summer i skatter og avgifter. Staten blir rikere, samtidig som folk får trangere økonomi. Derfor legger Høyre frem en plan for å gi folk bedre kjøpekraft.

Han sier vil ta grep for å kutte kostnader for alle og senke skatteregningen. - De som trenger det mest, skal få ekstra hjelp, for eksempel gjennom billigere SFO og barnehage. Vi har også en plan for å få ned prisgaloppen på mat. Dette kan gjøres ved å løse litt opp på importvernet, slik at noe mer mat kan hentes fra EU uten at det rammer norsk matproduksjon.

Kjernekraft-forsiktige

Komiteen er positiv til kjernekraft, men fastslår at det ikke er en sentral løsning på energiutfordringene i Norge fremover.

«Utviklingen av såkalte små, modulære kjernekraftverk er spennende, men det er fremdeles usikkert om disse vil være konkurransedyktige med annen kraftproduksjon. Høyre mener staten bør være velvillig innstilt overfor private selskaper som ønsker å bygge og drifte denne type anlegg i Norge uten subsidier. Det gjenstår imidlertid regulatorisk arbeid før kjernekraft eventuelt kan bli aktuelt i Norge. Derfor må behovet for kraft de nærmeste tiårene dekkes gjennom en kraftfull satsing på vind, vann og sol», heter det i innstillingen.