Drapet på Knut (71): Visste øyefarge før navn på drapssiktet mann
Allerede i 2021 visste politiet hvilken øye- og hårfarge drapsmannen til Knut Kristiansen skulle ha.
Drapsgåten fra 1999 fikk torsdag denne uken en omdreining - og ifølge politiet en løsning. Da fortalte de at de mener å ha funnet ut hvem drapsmannen er: En Oslo-mann som på drapstidpsunktet var i midten av førtiårene. Mannen døde året etter drapet, så han vil aldri kunne komme med sin versjon av hva som skal ha skjedd.
Nå viser det seg at for allerede to år siden visste politiet viktige fysiske detaljer om den ukjente drapsmannen, takket være avanserte DNA-analyser.
– Vi har gradvis nærmet oss identifikasjon av personen, uten at vi fikk et navn nå før i det siste, forteller politiinspektør Grete Lien Metlid til VG.
Teknologen som brukes for å hente ut informasjon fra DNA, blir stadig mer avansert. I etterforskningen av det uløste drapet på Kristiansen var såkalt fenytoping viktig: Fenotyper er genetiske markører som avslører deler av utseendet til en person, som hårfarge og øyefarge.
I 2021 fikk politiet svar på nye undersøkelser av DNA fra åstedet i Kristiansens leilighet. Disse ga dem indikasjoner på hvilken hår- og øyefarge drapsmannen skulle ha. Tre år tidligere hadde de funnet genetiske markører som indikerte at drapsmannen var av nordisk opprinnelse.
– De undersøkelsene ga oss ikke et navn, men når vi senere fikk et navn på mulig gjerningsmann, så stemte det vi visste om utseendet, sier Metlid.
Hadde DNA-prøve
Mannen som politiet mener er Kristiansens drapsmann, var tidligere også siktet i en alvorlig voldssak i et annet politidistrikt. Mannen erkjente forholdene, men døde før saken gikk til retten.
Dermed ble ikke DNA-prøvene som ble tatt av mannen lagt inn i politiets DNA-register – og det ble ingen treff da etterforskere i Kristiansen-saken søkte i det digitale registeret etter en match med DNA-et fra åstedet.
Men da de gravde i de fysiske arkivene, fant de DNA-prøven. Den ble sammenliknet med DNA-prøven fra åstedet i Kristiansens leilighet. De matchet.
Og ikke bare det: Mannen hadde øyenfargen og hårfargen som DNA-analysen hadde forutsett.
Jakt i gamle arkiver
– Vi har lett i kjellere og gamle arkiver for å finne informasjon i denne saken. De digitale systemene vi har i dag, fantes ikke på 1990-tallet. Dette har vært et gradvis arbeid hvor vi har utnyttet det teknologien kunne gi oss, sammen med andre etterforskningsskritt. Men det er DNA-sporene som til slutt ga oss et navn. Vi har brukt faglig slektsforskning for å se hvilken slektsgren vi kunne nærme oss.
Ennå er det ukjent for politiet hvordan Knut Kristiansen kjente den antatte drapsmannen.
Har du tips i saken? Kontakt VG her.
– Fra tidlig i etterforskningen har vi visst at Kristiansen var i kontakt med mange ulike typer personer, også de som var sårbare og levde mer vanskelige liv. Han hadde sine faste steder - en kafe, et konditori, Botanisk hage og noen steder langs Akerselva. Han var et helt vanlig menneske, sier Metlid.
Hun er tydelig på at mannen som politiet nå peker ut som antatt drapsmann, ikke vil bli dømt, all den tid han er død.
– Vi føler oss sikre på at vi kan knytte han til drapssaken. Sporene på åstedet sier noe om at det et Knut og én gjerningsmann. Men vi har hensynstatt at mannen selv aldri vil få komme med sin forklaring, sier hun.
