Undersøkelse: 32 Oslo-skoler bryter reglene

Publisert: Oppdatert: 13.11.15 15:21
INNENRIKS

Skolesjef: – Feil praksis

32 av 45 spurte tillitsvalgte lærere svarer at deres skoler bruker øveprøver før kartleggingsprøvene for elevene i 1. til 4. klasse. Dette er klart i strid med statens retningslinjer.

«Kartleggingsprøven skal ikke brukes til øving, heller ikke de gamle prøvene, da disse inneholder mye likt som de nye», skriver Utdanningsdirektoratet i sine lærerveiledninger til kartleggingsprøvene.

Likevel sier 71 prosent av de spurte plasstillitsvalgte lærerne på 45 Oslo-skoler som svarer at det har foregått øveprøver basert på tidligere kartleggingsprøver – før de nye prøvene.

Les også: Osloskolen styres med 273 målindikatorer

På de åtte spørsmålene i undersøkelsen er det jevnt over er et flertall som svarer at skolene øver spesifikt på kartleggingsprøvene.

Les også: Rektorer belønnet for skoleresultater

Reagerer kraftig

Ansvarlig for grunnskole i Utdanningsforbundet, Oslo, Marianne Krogh, hadde ikke ventet at så mange har opplevd denne formen for øving og forprøver før kartleggingsprøvene.

– Jeg reagerer kraftig på dette. Det er tydeliggjort fra Utdanningsdirektoratet at man ikke skal øve på de statlige kartleggingsprøvene. Hvis skoler gjør det – er det en fare for å overse de barna som blir oppdaget og som trenger ekstra hjelp, sier Krogh til VG.

Kommentar: Målemani i Osloskolen

En driver for skolene

Hun er overbevist om at kommunens bruk av resultater på kartleggingsprøvene i sine målindikatorer for skolene, har virket som en driver for at skolene forbereder elevene med egne øveprøver.

Derfor liker hun og Utdanningsforbundet Oslo at kommunen nå fjerner kartleggingsprøvene fra sine målindikatorer.

– Det er kjempebra. Det vil nok være en lettelse for skolene. Man skal ikke bli ansporet til å bruke en kartleggingsprøve til å nå et bestemt resultat eller nå et bestemt mål, sier Krogh.

Hun får støtte fra Utdanningsdirektoratet:

– Egenarten ved prøvene innebærer at det gir liten mening for skoleeieren å målstyre etter skolenes resultater fra kartleggingsprøvene, skriver direktoratet i sine retningslinjer.

Krogh var helt ukjent med både mengden målindikatorer som Utdanningsetaten har benyttet inntil VG avslørte det omfattende målstyrings-verktøyet mandag.

– Jeg er overrasket over at det var så mange indikatorer, sier Krogh som er heltids tillitsvalgt i Utdanningsforbundet Oslo – med et eget ansvar for grunnskolelærerne.

Ny byråd møtte rektorene

Krogh mener det er en klar sammenheng mellom målindikatorene og flere skolers jag etter gode resultater på kartleggingsprøvene.

Les også: – Prøveregimet skaper angst

– Det viser seg at målindikatorene er så spesifikke, at vi får en forklaring på at øving og generalprøver til kartleggingsprøvene har vært så viktig for skolene, sier Krogh.

Under et stort møte med Oslos rektorer og utdanningsdirektør onsdag, sa den nye skolebyråden, Tone Tellevik Dahl (Ap) at kartleggingsprøver mister sin funksjon dersom det øves med egne forhåndsprøver.

Hun har også overfor VG sagt seg tilfreds med at disse prøvene fjernes som målindikatorer fra 2016.

– Når det øves på kartleggingsprøver, er jeg redd for at elever som trenger hjelp og støtte blir oversett, sa Dahl til rektorer og direktører i Utdanningsetaten onsdag.

Hun ga også uttrykk for å dempe viljen til å være best i test til fordel en bedre oppfølging og bruk av resultatene.

Søgnen: Feil å øve på prøvene

Utdanningsdirektør Astrid Søgnen i Oslo fastslår nå at det er feil praksis dersom skoler i Oslo øver på prøver.

– Hvis noen lærere lar elevene øve på selve prøven, er det feil praksis og ikke i samsvar med Utdanningsdirektoratets lærerveiledning og vår kommunikasjon med skolene, skriver Søgnen i en e-post til VG.

Hun har notert seg Utdanningsforbundets undersøkelse, men mener den har betydelige «metodesvakheter, unyanserte spørsmål og lav svarprosent».

– Det er imidlertid viktig for oss at prøvene brukes riktig og uavhengig av denne undersøkelsen. Vi ber derfor alle rektorer om å kvalitetssikre at lærernes praksis er i tråd med Utdanningsdirektoratets lærerveiledning. Det gjelder også lærernes oppfølging av prøvene, skriver Søgnen i sin e-post til VG.

– Hvorfor er målindikatorene om kartleggingsprøver tatt bort i 2016?

– I vår årlige gjennomgang, har vi besluttet at disse indikatorene utgår fra 2016, fordi skolen kan følge elevenes progresjon på andre måter, blant annet i et fagsystem som heter Vokal, svarer Søgnen.

– Er det ikke en fare for at øving til kartleggingsprøver på noen skoler kan gå utover KRLE, samfunnsfag og praktisk-estetiske fag?

– Etter Kunnskapsløftet skal lesing og regning trenes i alle fag, også i KRLE og praktisk-estetiske fag. Ikke fordi elevene skal øve til en prøve, men fordi de skal lære å lese og regne tidsnok og godt nok, skriver utdanningsdirektøren.

Her kan du lese mer om