Store enkeltsaker struper antallet narkoetterforskninger

Politidirektoratets egne statistikk viser at flere politidistrikt har hatt betydelig færre grove narkotikasaker hittil i år.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Blant forklaringene er litauere, våpenbeslag og Gjermund Cappelen.

Statistikken til Politidirektoratet (POD) viser antall grove narkotikasaker per andre tertial, altså til og med august måned, for årene 2012-2016. Se selve statistikken i bunnen av artikkelen.

Flere politidistrikter har hatt flere såkalte andre eller tredje ledd-saker i 2016 enn i de foregående årene. Blant disse er Oslo og Troms, som øker fra henholdsvis 158 til 187 saker og fra 25 til 41 saker.

Foruten Vest politidistrikt, som VG har omtalt i en serie artikler, er det imidlertid andre distrikt som også peker seg i form av en reduksjon i antall saker i 2016.

Narkovarselet: Historien om varslerens knallharde oppgjør med politiet i Bergen

PRØVDE Å STIKKE AV: Her gjør UPs etterretningspatrulje nok et stort narkotikabeslag. Etter å ha forsøkt å stikke av fra politiet, stoppes to menn med ett kilo hasj og 65 gram kokain i bilen. Foto: Hallgeir Vågenes, VG

Operasjon Rubicon

I Vestfold er tallet redusert fra 40 saker per august i 2012 til 29 i år, via toppåret i fjor, hvor de hadde 53 saker.

– Resultatet er en direkte konsekvens av en særdeles stor operasjon mot et litauisk nettverk som innførte betydelige mengder amfetamin til Norge, Operasjon Rubicon. Avsnittet for organisert kriminalitet har nærmest hele 2016 vært opptatt med etterforskning av Rubicon og iretteføring, forteller Kjell Johan Abrahamsen, leder av Felles kriminalenhet og fungerende leder av det som var Vestfold politidistrikt – nå underlagt Sør-Øst politidistrikt.

– Når man da har en så stor sak, hvordan løser man «problemet» nye store beslag ville medført med så mye ressurser bundet opp til Rubicon?

– Da bruker vi våre ressurser etter beste evne. Vi har også i 2016 «kjørt» flere saker med grov narkotikakrim, ofte alene, men også med bistand fra politistasjonene her, svarer Abrahamsen.

I Telemark, som også ligger under nye Sør-Øst politidistrikt, pekes en stor enkeltsak ut som årsaken til at antallet grove narkotikasaker har falt fra 30 saker både i 2014 og 2015 og til kun 16 i år.

Politidirektøren innrømmer: Vi brukte for lang tid

VÅPENBESLAG: Politiet tok beslag i nærmere 1.000 våpen hos 15-20 personer – alt fra tunge automatvåpen til pistoler og revolvere - i september i år. Dette skal være saken som hindrer Telemark i Sør-Øst politidistrikt å få opp antallet grove narkotikasaker i år. Foto: POLITIET

1000 våpen

– Vårt orgkrim-miljø har gjennom 2016 jobbet med illegale våpen som resulterte i beslaget på Hønefoss. Orgkrim er det viktigste verktøyet vårt til å trekke i den mest alvorlige kriminaliteten og da har det gått utover tallene på andre og tredje ledd-saker, sier politiinspektør Skule Worpvik ved Felles kriminalenhet i Telemark.

Saken han sikter til er den der politiet tok beslag i over 1000 våpen i september i år etter flere måneders arbeid.

– Hvordan har denne prioriteringen fungert i praksis?

– En del saker som politiet avdekker har potensial til å gå videre for større beslag. Når vi da har brukt så mye ressurser på kartlegging og operative tiltak i denne saken, så har vi ikke evnet å ta de andre alvorlige sakene videre, sier Worpvik.

– Har dere latt være, rett og slett?

– Der hvor vi har konkrete opplysninger å gå etter, så gjør vi selvsagt det, men jeg vil si at vi ikke har kjørt så mye metodebruk opp mot narkotika. Går vi inn med mye ressurser kan vi komme to ledd bakover i bakmannsapparatet, men vi må finne en form for avgrensning, slik at vi ikke ender opp i Oslo i alle saker, svarer Worpvik.

– Tilfeldigheter

Kjell Kr. Ukkelberg, fungerende påtaleleder ved Innlandet politidistrikt, påpeker at tallene for tidligere Hedmark politidistrikt for 2012, som var 25 saker, har «sammenheng med hovedsaker som inneholder delsaker med flere involverte.»

Året etter, for 2013, viser statistikken per andre tertial at Hedmark kun hadde elleve saker.

– Saksantallet kan derfor bero på tilfeldigheter alt avhengig av antall involverte i hovedsaken. Årsresultatet for 2012 ble 29 saker mot 28 i 2013. Det kan også nevnes at antall grove narkotikasaker for Innlandet også er påvirket av tollvesenets innsats og prioriteringer på grensen, forklarer Ukkelberg.

Hedmark hadde 14 grove narkotikasaker per andre tertial i år.

TILTALT: Etterforskningen av Gjermund Cappelen fra Bærum har gjort det vanskelig å få opp sakstallet i 2016, ifølge Asker og Bærum-politiet. Cappelen er allerede dømt, men skal opp i ny rettssak sammen med den tidligere politimannen Eirik Jensen over nyttår. Foto: Terje Bringedal VG

Gjermund Cappelen

I Asker og Bærum, som nå ligger under Oslo politidistrikt, har de per august i år kun hatt seks grove narkotikasaker, sammenlignet med 16 saker samme tidspunkt i fjor.

– Nedgangen i antall saker skyldes flere forhold. Det er dels en prioritering i forhold til andre saksforhold som krever vår oppmerksomhet. Blant annet har vi arbeidet med langt flere saker som gjelder vold i nære relasjoner og seksuallovbrudd. Disse har høy prioritet, sier Terje Nybøe, leder i Asker og Bærum.

Han peker også på etterforskningen av Gjermund Cappelen, som de startet i desember 2013. Saken gjelder 1,4 tonn hasj og videresalg av totalt 900 kilo.

– Etterforskingen har vært omfattende og krevd svært mye av oss. Cappelen-saken var som kjent den sak som avdekket saken mot Eirik Jensen. Det foreligger nå dom i saken hvor syv personer er idømt fengsel fra 5 til 17 år.

En av sakene de startet i fjor endte med pågripelse i mars i år av ni personer og beslag av 220 kilo hasj.

Foto:

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder