FRIKJENT: Det stilles spørsmål om likemenn bør dømme i voldtektssaker etter at Borgarting lagmannsrett frikjente tre menn for gjengvoldtekt. Foto: Lise Åserud NTB scanpix

Gjengvoldtekt-frifinnelse skaper sterke reaksjoner: «Noe er riv ruskende galt med det norske rettssystemet»

Frifinnelsen av tre menn, som først ble dømt for en gjengvoldtekt i Hemsedal, har fått mange på sosiale medier til å rase mot det norske rettssystemet.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Det at tre menn først kan bli dømt til seks års fengsel, for så å gå fri etter en ankesak, har skapt storm i kommentarfeltene og på sosiale medier. Flere reagerer kraftig, blant annet på Facebook, hvor det blir sådd tvil om rettsvesenets likemannsprinsipp.

«Hvordan kan det være sånn at den vanlig mann i gata, uten relevant faglig kompetanse på område, får den avgjørende stemmen? Noe er riv ruskende galt med det norske rettssystemet» skriver en kvinne på Facebook.

«Hvordan kan det være mulig?»

«Hvordan kan det være mulig at disse tre får gå fri (...), og offeret for gjengvoldtekt blir den store taperen med hele livet ødelagt?» spør en annen på Facebook.

– Jeg forstår godt at folk reagerer på denne dommen, sier pressekontakt i Dixi Ressurssenter mot voldtekt, Lisa Arntzen.

Nylig ble det kjent at tre menn ble frikjent for en gjengvoldtekt i Hemsedal i 2014.

– Man kan spørre seg om saken ville hatt et annet utfall uten juryordningen dersom jury- og meddommere fikk opplæring om voldtekt og vanlige fordommer, sier Arntzen.

– Vanskelig å forstå for mange

Lisa Arntzen, pressekontakt i Dixi Ressurssenter mot voldtekt. Foto: Privat

Hun understreker at hun ikke kjenner til saken gjennom annet enn media, men synes det er bemerkelsesverdig at det i mange voldtektssaker blir funnet at de tiltalte er uskyldige.

– Spesielt med tanke på det høye beviskravet det kreves for i det hele tatt å få saker opp i retten, synes jeg det er rart at mange likevel blir frikjent, sier hun.

Les også: Svenske frikjent for voldtekt mot barn – sov i gjerningsøyeblikket

Arntzen tror mange voldtektssaker er så kompliserte at det for mange blir vanskelig å forstå mekanismene som foregår.

– Forskning viser for eksempel at det er en god del fordommer der ute også for de som blir utsatt for voldtekt, som at de har vært på fest, blitt fulle, at man kan skylde seg selv og så videre. De holdningene risikerer man å bringe inn i rettsapparatet når man har en jury av vanlige mennesker, sier hun.

– Likemannsprinsippet kan slå feil ut

Hun tror derfor at prinsippet om å dømmes av sine likemenn kan slå feil ut i mange voldtektssaker.

– I denne typen saker kan det fort være uheldig. Spesielt når man tenker på hvor vanskelig det er å få slike saker opp i retten i utgangspunktet, sier hun.

Ina Strømstad, tingrettsdommer Oslo tingrett, peker på at prinsippet med meddommer nettopp betyr at meddommerne ikke skal være eksperter.

– I Norge har vi et prinsipp om at det ikke er ekspertene som dømmer, men likemenn. Kunnskap må derfor heller gis gjennom aktørene i rettsaken, bevisene og sakkyndighet, slik at de best mulig settes i stand til å treffe en riktig avgjørelse, sier Strømstad.

Hun kjenner ikke til saken og uttaler seg derfor på generelt grunnlag.

BAKGRUNNSSJEKK: Tingrettsdommer Ina Strømstad forteller at meddommere gjennomgår en habilitetssjekk som blant annet skal avvdekke fordommer i enkelte saker. Foto: Lise Åserud NTB scanpix

Strømstad forteller at de ved Oslo tingrett har et frivillig opplæringsprogram for nye meddommere som går nøye gjennom rollen som meddommer.

– I tillegg er det vanlig at hovedforhandlingsdommer i hver enkelt sak gjennomgår saken med meddommerne, og sjekker deres habilitet. En del av habilitetssjekken er også det å sjekke om meddommerne har spesielle fordommer og oppfatninger, forteller Strømstad.

Dette gjelder også underveis i rettsaken, hvor det er en dialog med hovedforhandlingsdommer og meddommerne, opplyser hun.

– Trenger mer kunnskap om voldtekt

Sara Eline Grønvold, daglig leder i Juridisk rådgivning for kvinner (JURK). Foto: Frédéric Boudin

Sara Eline Grønvold, daglig leder i Juridisk rådgivning for kvinner (JURK), er enig i Arntzen om at det er mange fordommer om voldtekt, men mener likevel at det er gode argumenter både for og i mot likemannsprinsippet.

Les også: Vil ha lydbånd- opptak i rettsalen

– Man ser at det generelt er mange fordommer om voldtekt og at mange ikke forstår helt omfanget av voldtektsbestemmelsen. Meddommerne skal derfor få en rettsbelæring av fagdommerne for å forstå omfanget, men når det er sagt har man fortsatt med seg sine holdninger inn i retten, sier Sara Eline Grønvold til VG.

Hun mener derfor at man generelt bør få mer kunnskap om voldtekt, og hva som er vanlige reaksjonsmønstre i etterkant.

– Fordelen til fagdommerne er at de oftere dømmer i voldtektssaker. Dermed har de flere saker å sammenlikne med, og kjenner til et bredere spenn enn det meddommerne kjenner til, sier Grønvold.

Fikk du med deg? Stortinget fjerner juryen fra rettssaker

Hun peker imidlertid på at fordommer også kan forekomme hos fagdommeren, og det er nettopp av den grunn man har ordningen om likemannsprinsippet.

– Juryproblemet er likevel ikke hovedproblemet. Det er det at voldtekter skjer som er problemet og det må vi løse med holdningsarbeid, sier Grønvold.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder