TRENER MYE: Beredskapstroppen (Delta) har om lag 900 treningstimer i året, og Norges spydspiss i å håndtere skarpe oppdrag. Bildet er fra en øvelse. Foto: THOMAS HAUGERSVEEN

Fem år etter 22/7: Så lang tid tar det for Beredskapstroppen å komme seg rundt i landet

Fordi et terrorangrep som regel er over på kort tid, går politidistriktene rundt om i landet utfra at Beredskapstroppen vil komme for sent.

Mona Byrkjedal
ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Selv om spydspissen i norsk politi, Beredskapstroppen, er betydelig styrket siden terrorangrepet 22. juli 2011, er de fremdeles avhengig av rutefly når de skal forflytte seg til andre deler av landet.

Det vil derfor ta mellom 195 og 215 minutter for Beredskapstroppen (Delta) å komme seg til Stavanger, Bergen og Trondheim. Til Tromsø er tidsbruken antatt å være 295 minutter.

Det vil si at polititjenestemennene som er trent til å takle de verst tenkelige og mest krevende oppdragene, antas å være på plass etter tre til fem timer, når trusselsituasjonen befinner langt utenfor hovedstaden.

Leder for nasjonale bistandsressurser ved Oslo politidistrikt, politiinspektør Ole Vidar Dahl, sier at responstiden for de nasjonale bistandsenhetene kunne ha vært minsket, om Beredskapstroppen fikk helikoptre med transportkapasitet.

– Det vil være avgjørende for at vi får bedre responstid og bedre responskvalitet. Helikopter gir oss mulighet til å lande nært der hendelsen skjer, som vil gi oss stor gevinst i tidsbruk, sammenlignet med at vi nå avhenger av rutefly og må ta oss inn fra flyplassen, sier Dahl til VG.

Lokalt politi: Vi må klare oss selv

Dahl understreker at distriktspolitiet skal kunne regne med Beredskapstroppen, men fordi reisetiden er lang, sier flere lokale stabssjefer i politiet at de ikke regner med bistand i akutte situasjoner.

– Beredskapstroppen er ikke vår primærressurs i akuttfasen. Vi er avhengige av vår egen kapasitet da, og så blir de et støtteelement når de kommer, sier stabssjef Gustav Landro i Hordaland politidistrikt, og utdyper:

– Det er på grunn av responstiden og muligheten de har til å frakte seg selv over til Vestlandet. De skal til Gardermoen, få tak i rutefly og fly over, eller fly med Forsvarets helikoptre som står på Rygge, så det kan fort gå et par timer. En skyteepisode er mest sannsynlig over i løpet av én time.

Han får støtte fra stabssjef Kurt Pettersen i tidligere Troms politidistrikt, som understreker at spørsmålet er og blir hvor fort Beredskapstroppen rekker frem, ved en akutt hendelse.

– Reisetiden er uomtvistelig; det er tiden det tar med fly oppover til Tromsø. I tillegg skal de til flyplassen, så tiden løper fort. Det innebærer at vi primært må håndtere akutte hendelser lokalt, og med de ressurser vi har, sier stabssjefen.

Også fungerende leder for Felles Operativ Enhet ved Sør Vest Politidistrikt, Egil Eriksen, understreker at det i beste fall tar noen timer å få nasjonale beredskapsressurser til Stavanger.

– Det forutsetter da at de kan reise direkte og, at transportmiddel står klart og at de kommer seg av gårde, så i noen situasjoner kan vi ikke planlegge med akutt bistand. Det er nasjonale beredskapsressurser, fordi politidistriktene i isolerte hendelser skal kunne be om bistand, men i dag kjenner vi til at alvorlige hendelser skjer veldig fort. De er kanskje over i løpet av en halvtime, og da må vi klare oss selv, sier Eriksen.

Artikkelen fortsetter under grafikken

Foto: GRAFIKK: ANDERS BERGAN

Les også: Politiet mangler fortsatt 236 spesialtrente politifolk

Etterlyst i 2013

I desember 2013 la Politidirektoratet frem en rapport, der de ba om å få tre egne politihelikoptre på det sentrale Østlandet. Ifølge Politiforum ønsket da Politidirektoratet at hele Politi-Norge burde få tilgang på helikoptre, ikke bare Østlandet.

– Politidirektoratets innspill er for tiden til behandling i Justisdepartementet, og vi forventer en politisk avklaring over sommeren, sier statssekretær Gjermund Hagesæter (Frp) i Justisdepartementet til VG, tre år senere.

Tre nye større politihelikoptre vil blant annet føre til at politiets helikoptertjeneste i lengre perioder kan forflytte helikopter og mannskap til andre steder i landet dersom politifaglige vurderinger tilsier dette.

– Denne fleksibiliteten er viktig, og der er et helikopter ganske enestående. Det er snakk om å få riktig kompetanse på plass til riktig tid, sier Dahl.

HAR IKKE EGNE: Bildet fra 2014 viser Beredskapstroppen under en øvelse hvor de rappellerer fra et helikopter. De etterlyser nå disponering av helikopter, for å sikre bedre responstid. Foto: THOMAS HAUGERSVEEN

– Er stedlig plassert

Årlig deltar Beredskapstroppen på omtrent 400 oppdrag, og de fleste oppdrag skjer i Oslo. Om lag 50 av oppdragene er utenfor Oslo.

– De nasjonale beredskapsressursene er i dag stedlig plassert på det sentrale Østlandet. Tidsbruk i forbindelse med forflytning vil alltid forekomme da Norge er et langstrakt land, sier Hagesæter.

Han understreker at det er politidistriktene som må håndtere større, alvorlige hendelser i en akuttfase før de eventuelt får bistand fra de nasjonale beredskapsressursene.

– Hvis en situasjon tilsier det, eller informasjon foreligger om forhøyet trusselnivå, kan også nasjonale beredskapsressurser flyttes til et annet område som forberedelser til en slik situasjon. Dette vil redusere responstiden til de aktuelle ressursene, sier Hagesæter.

Han viser til at politiet også har tilgang til Forsvarets Bell 412-helikoptre på Rygge og Bardufoss, som skal bidra til å redusere responstiden, i tillegg til Redningstjenestens helikopterbaser.

Nylig uttalte statsminister Erna Solberg overfor VG at hun ikke har politihelikoptre høyt oppe på sin prioriteringsliste.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder