LÆRER OG ELEV: Tettere relasjon mellom lærer og elev virker forebyggende mot frafall, ifølge en stor innsamling av forskning på området. ILLUSTRASJONSFOTO Foto: Berit Roald , NTB scanpix

Tiltakene som hindrer skole-frafall

Tettere relasjoner, lærere som bryr seg og tillit mellom lærer og elev

Voksne som bryr seg. Voksne som holder ut. Voksne som oppnår gjensidig tillit til eleven. Det er noen av de viktigste tiltakene for å løse et av hovedproblemene i skolen: Elever som ikke fullfører videregående.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Det slås fast i Forskningsrådets store kunnskapsoversikt over hva som virker mot frafall.

Til tross for en enorm mengde millioner av kroner, tiltak, kampanjer og politisk oppmerksomhet: Frafallet har i mange år holdt seg oppsiktsvekkende stabilt. Rundt 30 prosent av elevene i videregående fullfører ikke skolen.

Les også: Brukte nær en milliard på fem år for å bremse frafallet – mislyktes

I rapporten konkluderes det med at det er de enkle, tydelige tiltakene som gjerne har best effekt. Og aller viktigst er gjennomføringsfasen og en tett relasjon mellom elever i faresonen for frafall og voksenpersoner.

Tillit tar tid

– Forskerne understreker også betydningen av sterke relasjoner som er preget av tillit. God kontakt kommer ikke av seg selv. Det tar tid å bygge tillit, og relasjoner må vedlikeholdes, ifølge direktør Sølvi Lillejord i Kunnskapssenter for utdanning.

Når det gjelder veiledning, enten den gjennomføres av aktører i skolen eller om man henter inn folk utenfra, understrekes det at de unge tilegner seg en form for relasjonell kompetanse som de kan bruke i flere livssituasjoner.

Sett denne? Klarer ikke få ned frafall-tallet

– Hvis man vil at tiltaket skal lykkes, kan ikke implementeringen av tiltaket overlates til tilfeldighetene. Gjennomføring forutsetter ledelse og lederstøtte i alle faser – både fordi det handler om ressursspørsmål – men også fordi det lederen gir oppmerksomhet, oppfattes av andre som betydningsfullt, skriver professor Terje Manger ved Universitetet i Bergen og fem andre forskere som har hentet ut de mest effektfulle tiltakene på oppdrag for Forskningsrådet og Kunnskapssenter for Utdanning ved Universitetet i Oslo.

Noen må koordinere og lede

– Hvis ledelsen i denne fasen trekker seg tilbake, kan det skje uforutsette forandringer i tiltaket som forstyrrer effekten det er forventet å skulle ha. I denne fasen er derfor ledelse minst like viktig som i de foregående. Om man vil at tiltak skal lykkes, nytter det ikke å delegere ansvar til dyktige medarbeidere og tro at det er tilstrekkelig for et godt resultat. Noen må koordinere det hele, understreker forskerteamet bak rapporten som har saumfart 28 ulike internasjonale studier om frafall publisert de siste fem årene.

Student Olaug (19): Flinke piker kan også droppe ut

Mange elever får motstridende signaler om betydningen av utdanning – i vennegruppen, i nabolaget, hjemme og på skolen. I utdanningssektoren er det mange voksne med ansvar for eleven, og deres arbeidsoppgaver er ikke alltid like godt koordinert. Derfor fremhever forskerne at det er viktig at tiltak som settes i gang på skolen gir et konsistent budskap til elevene om at hele skolen står samlet bak ønsket om at eleven skal lykkes, det vil si fullføre og bestå.

Eleven er ikke et problem

Aller viktigst er det kanskje å forstå tiltak mot frafall som omsorgstiltak. Mange elever er «vant» til å bli oppfattet som et problem. Derfor må ikke frafallstiltakene sende signaler til eleven om at han eller hun er et problem som «systemet» skal ordne, ifølge forskerne som har trukket ut det de mener er de beste og mest konkrete anbefalingene fra forskningen om frafall.

– Konsekvent registrering av skulk og tettere oppfølging av elever som skulker, er et enkelt tiltak som kan ha effekt, ifølge flere av forskningsfunnene.

Les også: Ap-Giske vil varsle foreldre med skulke-SMS

Fem forutsetninger for at tiltak skal ha effekt på frafall

Ifølge studien må følgende fem forutsetninger, som handler om implementeringskvalitet, være til stede for at tiltak skal ha effekt på frafall:

For det første sørger de som lykkes med tiltak for at det etableres og opprettholdes sterke og tillitsskapende relasjoner mellom aktører i og utenfor skolen.

For det andre passer de på at det er kontakt mellom nivåene, for eksempel mellom ungdomstrinn og videregående eller skole og kommune.

For det tredje har tiltak som lykkes bred oppslutning blant alle deltagende aktører. Slik oppslutning kommer ikke av seg selv, men må integreres som en del av tiltaket.

For det fjerde lykkes man om man griper inn tidlig og ikke lar problemene bli for store før man handler.

For det femte preges vellykkede tiltak av stor systematikk – både i planleggings-, igangsettings- og gjennomføringsfasen.

Fadderordning fungerte

En av studiene rapporten viser til er fra en skole i USA hvor sisteårselever er faddere for førsteårselever som er i risikosonen for frafall. De eldre elevene som inngår i ordningen får en omfattende lederutdanning som del av sin vanlige skolegang. Forskerne som fulgte dette prosjektet påpeker at tidlig innsats er viktig, fordi mange faller fra allerede i løpet av første år på high school.

– Forskerne viser til stor effekt for gutters frafall. 81 prosent av guttene som deltok i fadderordningen fullførte high school, mot 63 prosent i kontrollgruppen. For jenter hadde ordningen derimot ingen effekt, fortalte Anne Homme, forsker ved Uni Research Rokkansenteret og en av rapportens forfattere, i en debatt om frafall tidligere i år.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder