STØTTER AVKRIMINALISERING: Generalsekretær i Amnesty Norge, John Peder Egenæs, forteller at organisasjonen stiller seg bak gårsdagens vedtak i Dublin. – Ulike lover fører til at sexarbeidernes menneskerettigheter brytes på det groveste, sier han. Foto:Cornelius Poppe,NTB scanpix

Amnesty-Egenæs: – Ikke en håndsrekning til de mørke sidene av sexindustrien

... men Amnesty Norge stemte mot flertallet

Tirsdag vedtok Amnesty et forslag om å avkriminalisere sexhandel. Den norske delegasjonen stemte derimot for en mer fleksibel variant.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Tirsdag ble forslaget om avkriminalisering vedtatt under et internasjonalt Amnesty-møte i den irske hovedstaden Dublin. Der var 400 delegater fra 70 land, deriblant Norge, samlet for å stemme over forslaget som ble lagt frem.

Rådsmøtet stemte over to ulike forslag til resolusjoner, hvorav resolusjonen som gikk for full avkriminalisering ble vedtatt. Den norske delegasjonen stemte derimot mot flertallet, og for det andre forslaget som åpnet for en mer fleksibel tilnærming.

Gikk ikke inn for full avkriminalisering

Amnesty Norge gikk dermed i utgangspunktet ikke inn for en full avkriminalisering, men ønsket at avkriminaliseringen kunne brukes mer fleksibelt i konteksten i det enkelte land.

– Tilbakemeldingene fra våre medlemmer og andre organisasjoner som ble konsultert, gjorde at vi ønsket en policy der man skulle vurdere effekten av kriminalisering. Derfor mener vi at man bare skulle gå inn for avkriminalisering der forskningen og resultatene tilsa det var nødvendig for å ivareta sexarbeidernes rettigheter, sier politisk rådgiver Patricia Kaatee i Amnesty Norge, til VG.

Les også: Advarer mot å fjerne sexkjøpsloven

Stiller seg bak forslaget

Generalsekretær i norske Amnesty, John Peder Egenæs, kom hjem fra Dublin sent i går kveld.

– Det er snakk om en hel delegasjon, ikke bare meg. Før vi reiste, informerte vi om hvilken posisjon vi kom til å innta, sier Egenæs til VG.
På spørsmål om han selv støtter det vedtatte forslaget, forteller generalsekretæren at Amnesty Norge opprinnelig ønsket en mer fleksibel holdning til avkriminalisering.
– Men organisasjonen som helhet mener at avkriminalisering er den beste løsningen, og vi stiller oss bak dette. Det er en grad av uenighet her, men det nåværende vedtaket er ikke så langt unna utgangspunktet vårt, sier han.
Så du denne? Mann (63) dømt for sexkjøp

KRITISK: Stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad (KrF). Foto:Jo Straube,VG

Vedtaket har allerede fått krass kritikk fra mange hold, både internasjonalt og her til lands: Flere norske politikere er skeptiske til Amnestys forslag. En av dem er Kjell Ingolf Ropstad (KrF), som er nestleder i justiskomiteen.
– Jeg mener de bommer totalt. Det overrasker meg at de legger seg på den linjen. Sexkjøpsloven er et viktig virkemiddel for å hjelpe flere ut av menneskehandel og hindre at flere blir rekruttert inn, sa Ropstad til VG tirsdag kveld.
Les også: Sexkunde fikk 30.000 kroner i bot

Et kontroversielt standpunkt

Generalsekretær Egenæs forteller at Amnesty var forberedt på kritikkstormen.
– Dette er et kontroversielt standpunkt, og jeg er klar over at et flertall på Stortinget ønsker å forby sexkjøp. Men uansett hvordan man snur og vender på det, er det et stort antall mennesker i verden som selger sex, sier Egenæs, og fortsetter:
– Vi mener at forslaget er et skritt på veien for å bekjempe alvorlige menneskerettighetsbrudd, som overgrep og tvangsutkastelser. Det er ikke, som noen fremstiller det, en slags håndsrekning til de mørke sidene av sexindustrien. Disse sidene skal forbys og bekjempes – og det er vedtaket helt tydelig på.

Generalsekretæren forteller at Amnesty nå skal ta en nærmere kikk på den nåværende situasjonen i Norge.
– Vi ønsker å få et grundig innblikk i sexkjøpsloven og hallikparagrafen, samt se på hvordan disse påvirker menneskerettighetene til de som selger sex i Norge. Så får vi se hva som kommer ut av det og hva vi gjør videre, sier Egenæs.Rapport i fjor: Prostitusjonen i Norge redusert etter sexkjøpsloven

Hadde ikke standpunkt i 2007

Da Stoltenberg II-regjeringen i 2007 sendte Amnesty Norge et høringsnotat som foreslo kriminalisering av sexkjøp, sendte ikke organisasjonen et høringsnotat tilbake som enten støttet kriminalisering, eller gikk mot det.

– Vi skrev ikke en høring, ettersom organisasjonen samlet og internasjonalt sett, ikke hadde en uttalt policy om avkriminalisering av sexarbeid på den tiden, sier Kaatee.

Hun vil dermed ikke være med på at Amnesty Norge stilltiende støttet sexkjøpsloven, ved å ikke sende et høringsnotat til Regjeringen, ei heller om organisasjonen gikk mot loven.

– Å ikke ta stilling, er ikke det samme som å akseptere. Vi kunne ikke uttale oss om noe vi ikke hadde mandat til, sier hun.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder