FAKTISK DELVIS FEIL: Det er grunn til å stille spørsmål ved Erna Solbergs måte å regne på. Ser man på verdiene av utsalgene i kroner, tar hun feil: En oversikt fra Nærings- og fiskeridepartementet viser at de borgerlige regjeringene har solgt unna større verdier enn Stoltenberg-regjeringene gjorde, konkluderer Faktisk.no. – En merkelig konklusjon, mener statssekretær Sigbjørn Aanes ved Statsministerens kontor: Her håper jeg noen faktisk faktasjekker Faktisk.no. Foto: Petter Emil Wikøren VG

Faktisk.no retter på Erna: Delvis feil om Ap

Det er godt dokumentert at Arbeiderpartiet har solgt mer av «arvesølvet» enn Høyre, påsto Erna Solberg. Nå får statsministeren korreks.

Faktisk.no
ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

I partilederdebatten på NRK tidligere i august, fastslo statsministeren at dette var godt dokumentert.

Påstand:

«Det er godt dokumentert at dere har solgt mer av «arvesølvet» enn det Høyre har gjort noen gang i regjering.»

Konklusjon: Dette er faktisk delvis feil

Når Erna Solberg hevder at det er godt dokumentert at Arbeiderpartiet har solgt mer «arvesølv» enn Høyre, tar hun utgangspunkt i antall transaksjoner. Hun viser til en gjennomgang Stortingets utredningsseksjon laget for Høyre, og konkluderer med at Stoltenberg-regjeringene gjennomførte flere salg og reduksjoner av statlige eierandeler enn de borgerlige.

Men denne utredningen tar også for seg verdiene av utsalgene, uten at Solberg viser til det. For omfanget av statlige utsalg kan vurderes på flere måter: Antall selskaper solgt, antall handler gjennomført, dagens verdi av det som er solgt, pengene Staten har fått inn på salgene eller kontrollen man gir slipp på. Å gjøre en enkelt vurdering basert på én av metodene, vil ikke gi et riktig bilde.

Derfor er det grunn til å stille spørsmål ved Erna Solbergs måte å regne på. Ser man på verdiene av utsalgene i kroner, tar hun feil: En oversikt fra Nærings- og fiskeridepartementet viser at de borgerlige regjeringene har solgt unna større verdier enn Stoltenberg-regjeringene gjorde.

Det er uansett feil å si at det er godt dokumentert at Arbeiderpartiet har solgt mer «arvesølv» enn Høyre.

Gjennomgang

Under NRKs partilederdebatt i Arendal påsto Ap-leder Jonas Gahr Støre at den borgerlige regjeringen selger «arvesølvet»:

Disse er for å selge oss ned i noe av det som er norsk industris stolthet. Kongsberggruppen, Telenor, de vil delprivatisere Statkraft som er en del av «arvesølvet» (...)

Statsminister Erna Solberg svarte med å hevde at Arbeiderpartiet har solgt unna mer enn det Høyre har gjort:

Det er godt dokumentert at dere har solgt mer av «arvesølvet» enn det Høyre har gjort noen gang i regjeringen. Det har vært dokumentert grundig.

Faktisk.no kan ikke faktasjekke Støres påstand om hva Høyre kommer til å gjøre. Vi tar tak i Ernas påstand om hva som har skjedd. Og er det «godt dokumentert» at Ap har solgt mest av «arvesølvet»?

Faktisk.no tar kontakt med Statsministerens kontor, som igjen viser til Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). Næringsminister Monica Mæland (H) oppgir til Faktisk.no at statsministeren baserte sitt utsagn i partilederdebatten på en rapport laget av Stortingets utredningsseksjon (SU), og gjengitt i VG 27. mai i år. I VG-artikkelen ble antall selskaper, og ikke verdiene av transaksjonene, sammenlignet. Ut ifra dette konkluderte Solberg med at Arbeiderparti-regjeringene hadde solgt ut mest.

Stortingsrapporten omfattet også en sammenfatning av verdier, noe som ikke kom frem i artikkelen. Sammenfatningen i sin helhet viser et annet bilde enn det som ble presentert i VG. Det kommer vi tilbake til.

Hvordan verdsette arvesølvet?

Hvordan kan man best sammenligne hvilken regjering som har solgt mest «arvesølv»?

Sølvprisen kan gå opp og ned, og påvirker hvor store verdier sølvtøyet utgjør. Å vurdere antall selskaper blir som å telle sølvtøy, og verdsette en teskje likt som et sølvfat. Noen deler har kanskje også større affeksjonsverdi enn andre, og å selge unna oldemors tekanne kan vanskelig sammenlignes med spiseskjeen du kjøpte selv.

For blant nedsalgene i statlige selskapene i løpet av de siste regjeringene finner vi så forskjellige selskaper som Statens skogplanteskoler og Statoil. Er det ikke mer nærliggende å vurdere hvilke regjeringer som har solgt ut størst verdier?

Faktisk.no kontaktet Statsministerens kontor (SMK), og ba om en oversikt over beløp fra salg og nedsalg av selskaper tilbake til Stoltenberg første regjering, og har fått en oversikt fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Beregninger som departementet har utført på forespørsel fra Faktisk.no, viser at regjeringene til Solberg og Bondevik solgte ut 20 milliarder kroner mer i verdier enn Stoltenberg-regjeringene.

Ifølge oversikten gjennomførte Stoltenberg-regjeringene flere transaksjoner (salg/reduksjoner av statens eierandeler) enn de borgerlige. Det har også omfattet flere selskap, se komplett oversikt i tabell nederst i saken.

Ga stort utslag

Mens Stoltenberg fikk inn 42,1 milliarder kroner, utgjør nedsalgene fra Solberg og Bondevik II 62,7 milliarder kroner. Næringsministeren peker på at Bondevik II fikk større salgssummer for mindre nedsalg:

Vi har i oversikten korrigert for generell prisstigning for å bedre sammenlignbarheten over tid. Sammenligning av aksjepriser over år er komplisert, og en ren prisjustering gir ikke nødvendigvis et dekkende bilde. Som et eksempel kan det nevnes at hovedindeksen på Oslo Børs har steget betydelig mer enn konsumprisindeksen i perioden fra Stoltenberg I-regjeringens tiltredelse til nå.

Hun påpeker også at beregningen viser at de borgerlige har oppnådd høyere inntekter samlet sett enn Stoltenberg-regjeringene, gitt forbeholdene nevnt over, og skriver at det skyldes mange ulike forhold i transaksjonene. Noen store utslag skyldes formen for reduksjon og forskjell i salgssummer:

To eksempler gir stort utslag på totalen: Stoltenberg I reduserte eierskapet i Telenor med 22 prosent gjennom en børsintroduksjon og det i seg selv ga ingen direkte salgsbeløp. Bondevik II regjeringen solgte seg ned i Telenor med totalt 25 pst. for 16,5 mrd. Bondevik II solgte seg ned i Statoil med 11 pst for 22,4 mrd. Stoltenberg I solgte seg ned i Statoil med 18 pst. for 14,2 mrd.

– Meningsløst

Faktisk.no kontakter Sverre Christensen , førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, for et kvalifisert synspunkt på hvordan man best kan vurdere hvilken regjering som har solgt mest av «arvesølvet».

Han starter med å problematisere hvorvidt alle statlige selskaper i like stor grad kan sies å være en del av «arvesølvet», og mener at begrepet «arvesølv» er mest relevant når man forholder seg til eierskap til naturressurser som vannkraft, olje og fisk. Han sier følgende:

Hvis aksjeselskapet Flytoget er arvesølv, så begynner begrepet å bli utvasket.

Han mener også at det å bruke antall selskaper når man skal måle hvem som har solgt ut mest, blir meningsløst:

Det er meningsløst å bruke antall og sammenligne nedsalg i Flytoget med Telenor. Det gir ikke mening, det er epler og pærer, og blir en unyansert fremstilling.

Ifølge Christensen må man helst se på hver enkelt transaksjon for å vurdere hvilke salg som har ført til redusert kontroll i selskapene. Det er en stor forskjell på nedsalg av 2 prosent: 2 prosent som ikke betyr noe, eller 2 prosent som går over eller under en «magisk grense». Når en eier bikker under 33, 50 eller 67 prosents eierskap endres innflytelsen i selskapet man eier.

Slik solgte de seg ut

Faktisk.no har gått gjennom transaksjonene som fremkommer i oversiktene. Enten ved at de solgte seg ut eller ved at de slapp inn nye eiere, mistet staten makt og innflytelse ved å bikke en såkalt «magisk grense» i disse selskapene:

Under Stoltenberg-regjeringene: Arcus (2001), BaneTele (2006 og 2009), Cermaq (2005), DnB (2001), Kreditkassen (2000), Moxy (2001), Norsas (2000), Norsk Medisinal depot (2001), Olvin (2001), Oslo Børs Holding (2001), Secora (2012), Statens skogplanteskoler (2003) og Veso (2001 og 2008).

Da Hydros olje og gassvirksomhet ble slått sammen med Statoil bikket statens eierskap i StatoilHydro under 66 prosent, men staten kjøpte seg opp igjen til kontrollerende majoritet.

For de borgerlige regjeringene er listen slik: Arcus (2003), Cermaq (2014), DnB (2003), Entra (2014), Grødegaard (2003 og 2005), NOAH (2004), Olvin (2003), Raufoss ASA (2004), SND Invest (2003) og Telenor (2003)

Stoltenberg-regjeringene har foretatt 15 kontrollreduserende nedsalg mens de borgerlige har foretatt 11 slike. Men de borgerlige satt ved makten da staten mistet full kontroll over Telenor, som Christensen trekker frem som et av de største og viktigste utsalgene.

Slik skjedde nedsalgene

Hvis vi ser mer konkret på hvordan nedsalgene skjedde i de største selskapene, ser vi at:

Telenor: Her åpnet Stoltenberg-regjeringen opp for nye eiere og vannet ut statens eierskap med 22 prosent. Så kom Bondevik-regjeringen og solgte 25 prosent av selskapet.

Statoil: Ved både en emisjon som tilførte Statoil midler, og ved statlig nedsalg, sørget Stoltenberg-regjeringen i 2001 for at 18 prosent ble overtatt av private. Staten satt igjen med 14 milliarder kroner etter det. I rene nedsalg solgte Bondevik-regjeringen noen år senere 10 prosent for 22 milliarder kroner. Mer om Statoil-nedsalget i Riksrevisjonens rapport (side 23).

SAS: Solberg-regjeringen solgte tre prosent av selskapet i 2016.

Cermaq: Stoltenberg-regjeringen solgte ut 36 prosent, før Solberg solgte ut 59 prosent av oppdrettsgiganten.

DNB: Først solgte Stoltenberg-regjeringen ut 13 prosent av selskapet i 2001, men da banken under Bondevik II fusjonerte med Gjensidige ble eierskapet redusert med 19 prosent.

Christensen mener at det er like viktig å se på emisjoner som nedsalg. Han sier følgende:

I et kontrolløyemed er det å ikke tegne seg på en emisjon, like godt som et nedsalg.

Storsalg av Statoil

Det er også mulig å se på hva det som en gang ble solgt ut, er verdt i dag. Oversikten til venstre er ikke fullstendig, men viser de selskapene som staten har solgt seg ut i, og som fortsatt eksisterer som selvstendige børsnoterte selskaper.

Oversikten forutsetter en rekke ting, blant annet at staten ville valgt å være med på emisjoner som er gjennomført etter at de solgte seg ut. Og at verdien av selskapene hadde utviklet seg helt likt dersom staten var en større eier.

To store nedsalg er ikke inkludert i oversikten. Oppdrettsselskapet Cermaq er overtatt av japanske Mitsubishi og Kreditkassen er gått inn i Nordea.

Uansett viser oversikten at Stoltenberg solgte ut 7,4 prosent mer av Statoil enn det det Bondeviks regjering gjorde. Siden 2001 har verdien av Statoil mer enn tredoblet seg. Derfor er 7,4 prosent av statsoljeselskapet i dag verdt 35 milliarder kroner.

Dette mer enn utligner verdiene av eierandelene i selskapene som de borgerlige har solgt mest av, og som det er mulig å sette inn i en slik oversikt. I DNB, Entra, SAS og Telenor solgte de borgerlige ut mest, og andelene disse solgte ut er verd 33 milliarder kroner mer enn de Stoltenberg solgte ut.

Hvis man bare ser på disse selskapene, kan oversikten brukes til å argumentere for at Stoltenberg så vidt solgte ut mer arvesølv enn det de borgerlige regjeringene gjorde. Men igjen, denne oversikten gir bare en del av totalbildet.

Godt dokumentert?

Solberg viser selv til at grunnlaget for påstanden er en oversikt som Stortingets utredningsseksjon (SU) laget for Høyre i mai i år. Partiet ba da om en oversikt over følgende:

Hvor mange selskap og til hvilken pris solgte Stoltenberg I og Stoltenberg II?

Hvor mange selskap og til hvilken pris solgte Bondevik-regjeringen?

Hvor mange selskap og til hvilken pris har dagens regjering solgt?

De ba også om en oversikt over hvor mye skog som ble solgt og hvor mye matjord som ble omregulert under den rødgrønne regjeringen, sammenlignet med dagens regjering.

SU lagde en oversikt som viser at:

Stoltenberg I solgte for 10,58 milliarder kroner.

Bondevik II solgte for 41,4 milliarder kroner.

Stoltenberg II solgte for 2,0 milliarder kroner.

Erna Solbergs egen regjering har solgt for 11,2 milliarder kroner.

På noen viktige poster avviker utredningen fra Stortinget betydelig fra utredningen som Næringsdepartementet laget på forespørsel fra Faktisk.no: Stortinget har ikke tatt med de 14,2 milliarder kronene staten i 2001 fikk ved nedsalget av Statoil og de 4,3 milliarder kronene de fikk for salg av DNB samme år.

Faktisk.no har spurt Stortingets utredningsseksjon om dette avviket, men svaret der er at oppdraget de gjorde for Høyre er avsluttet.

Det er også andre avvik mellom de to rapportene. For eksempel er anleggsmaskin-produsenten Moxy Trucks i Stortingets rapport ført opp som et salg som ble gjennomført av Bondevik II, mens det i NFDs oversikt er lagt til Stoltenberg I.

Til tross for noen tilsynelatende mangler tyder utredningen som Høyre selv bestilte på at de borgerlige regjeringene har solgt ut verdier for et langt høyere beløp enn Ap-regjeringene.

Rapporten er en ren oppsummering av antall selskaper og verdier av transaksjoner under de forskjellige regjeringene, og inneholder ingen vurdering av hvem som solgte mest.

Aksjon mot «salg av Norge»

Diskusjonen om det er de borgerlige eller Arbeiderpartiet som selger landet, har pågått lenge i den politiske debatten. Og nå som valget nærmer seg, har uenigheten eskalert. Påstanden om at de borgerlige har solgt ut mest er fremsatt ved flere anledninger, nylig i en video som Arbeiderpartiet postet på Facebook.

I september 2016 skrev Dagbladet at Arbeiderpartiet i partiprogrammet for neste stortingsperiode, ville tydeliggjøre statens rolle som eier og lokomotiv i bygging av landet. Ifølge Støre skulle statsbedriftene ha en nøkkelrolle i omstillingen av norsk næringsliv:

Slår en Høyre og Frp sin politikk sammen, er det overhodet ikke tvil om at presset på å privatisere og selge våre naturressurser vil øke. Arbeiderpartiet vil sette en stopper for deres forslag om salg av Norge. Ap vil at vi skal eie vann, skog og fisk sammen.

To måneder senere hadde Arbeiderpartiet en aksjon mot «salg av Norge», og stilte opp i Stortinget med 18 spørsmål som skulle utfordre regjeringen på privatisering og salg, skrev Nationen.

Hvorfor viktig å knuse lønnsomme virksomheter?

I Stortingets spørretime i november 2016 måtte samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) svare på spørsmål fra Ap-representant Stein Erik Lauvås:

Hvorfor er det så viktig for regjeringen at lønnsomme statlige virksomheter skal knuses, slik at private selskap kan ta gevinsten?

I svaret fremholdt Solvik-Olsen at Arbeiderpartiet burde huske sin historie, og viste til eksempler som Aftenposten også brukte i en artikkel i 2011. Oversikten som Næringsdepartementet laget for avisen, viste at Jens Stoltenberg privatiserte mer på halvannet år enn Kjell Magne Bondevik gjorde på fire.

«Ja, vi har solgt et par prosent av eiendelene i SAS. Det var ingen naturressurser involvert i det. Vi har solgt oss ned lite grann i Entra. Men den som virkelig har solgt landet de siste 15 årene, har jo vært Stoltenberg-regjeringen, som Aasrud har vært en del av. Der ble det solgt ut aksjer både i Statoil og i Telenor – begge ble delprivatisert. Giske solgte næringsprodusenten Ewos ut av landet, som etterpå ble videresolgt for det dobbelte. Senterpartiet skrøt av at de solgte 500.000 dekar skog, aksjeposten i Kreditkassen forsvant, eierskapet i DNB ble redusert, Norsk Medisinaldepot ble solgt ut av landet, Arcus ble solgt ned, Olivin ble solgt ned, og det var Arbeiderpartiet som satte i gang salget av Cermaq og Entra. En bør huske sin historie før en prøver å kritisere andre.»

Dagen etter fulgte Solvik-Olsen opp med å poste meldingen «Arbeiderpartiet solgte landet» på Facebook:


«I gårsdagens spørretime gikk Arbeiderpartiet i sin egen felle. I en rekke spørsmål forsøkte de fremstille det som om regjeringen selger landet. Men de glemte å sjekke fakta. AP og Stoltenberg-regjeringene er de som virkelig har solgt statlig eiendom, kystfort, skog etc.»

Ifølge Nationen endte spørretimeaksjonen mot salg av Norge med at Arbeiderpartiet møtte sin egen tidligere privatisering i døren. Fiskeriminister Per Sandberg viste til salg av Statoil, DNB-aksjer og fiskefôrselskapet Ewos:

Ingen har solgt så mye av fellesskapet gjennom tidene som Ap.

I februar 2017 hevdet stortingsrepresentant Elin Agdestein (H) at det aldri ble solgt unna mer statlig virksomhet enn under Ap. Da hadde Arbeiderpartiet blant annet brukt Facebook til å refse regjeringen for å selge 400 kvadratkilometer statlig skog. Daværende landbruksminister Lars Peder Brekk bekreftet imidlertid til Nationen at Ap-regjeringen i 2011 ville selge enda mer (750 kvadratkilometer).

Roste Oslo-byrådet

Foto: Skjermdump

Da Oslo kommune i april sikret seg eierskap over Hafslunds strømnett og kraftproduksjon, uttalte byrådsleder Raymond Johansen til Dagsavisen at kommunen dermed fikk kontroll over selve arvesølvet. SV-leder Audun Lysbakken roste byrådet i Oslo, og kritiserte samtidig Høyre og Fremskrittspartiet, ifølge Dagsavisen:

I regjering selger Høyre og Frp så mye som de kan. I byråd i Oslo sørger SV, Ap og MDG for å hente verdiene tilbake til fellesskapet.

På sin Facebook-side delte Oslo Arbeiderparti samme dag nyhetsartikkelen fra Dagsavisen, og postet en melding der de også hevdet at Erna Solbergs regjering selger landet.

Ledsaget av billedteksten «Arbeiderpartiet sikrer arvesølvet», fulgte en påstand om at regjeringen selger landet:

Mens vi har en regjering som selger landet, har vi et Arbeiderpartiledet byråd som sikrer viktig infrastruktur i fellesskapets interesser.

Hvem solgte mest?

Gjennomgangen viser at både de borgerlige og Stoltenberg-regjeringene har solgt ut betydelig med statlig virksomhet. Og det har i stor grad vært bred enighet om salgene.

En direkte sammenlignbar måte å vurdere dette på er å se på hvem som har solgt ut størst verdier, altså hvor mye penger hver enkelt regjering har hentet inn ved nedsalg av statlige selskaper. Da er det mulig å sammenligne verdiene for alle nedsalg, og justere for prisstigning.

En slik sammenligning viser at de borgerlige partiene har solgt ut større verdier enn det Stoltenberg-regjeringene har gjort, i motsetning til om man gjør en utregning kun basert på antall transaksjoner.

Erna Solbergs påstand var at det er godt dokumentert at Arbeiderpartiet har solgt mer av «arvesølvet» enn Høyre. Hun viser til en oversikt som kun oppsummerer antall salg og verdier, og som ikke konkluderer med hvem som har solgt mest.

Nedenfor er lista over utsalg som ar utarbeidet av Næringsdepartementet. Den viser at:

Solberg- og Bondevik-regjeringene solgte for 62,7 milliarder kroner (kjøpekraftjustert)

Stoltenberg-regjeringene solgte for 42,2 milliarder kroner

Denne faktasjekken viser at det er mange måter å regne dette på. Uansett er det ikke godt dokumentert at Stoltenberg-regjeringene solgte mer arvesølv enn de borgerlige. Påstanden til Solberg er delvis feil.

Tilsvar:

I en epost til Faktisk.no skriver statssekretær Sigbjørn Aanes ved Statsministerens kontor at dette er en merkelig konklusjon:


Her håper jeg noen faktisk faktasjekker Faktisk.no. Logikken Faktisk.no her bruker tilsier at man mener Bondevik II solgte mer av Statoil enn Stoltenberg I. Det til tross for at Stoltenberg I solgte 18 prosent av Statoil og Bondevik II solgte 10 prosent.

Han viser til at Ap-regjeringer har gjennomført flere nedsalg i flere selskap enn borgerlige regjeringer.


Det er den tydelige konklusjonen i en rapport fra Stortingets utredningsseksjon som jeg baserte meg på. Det var Ap som børsnoterte Statoil og Telenor, og solgte Kreditkassen og Oslo Børs. At Stoltenberg-regjeringene har fått lavere summer ut til fellesskapet på større nedsalg er det vanskelig å kritisere borgerlige regjeringer for. Noen få nedsalg gjør at summen blir høyere for borgerlige regjeringer.

Les faktasjekken på Faktisk.no

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder