4000 beltelegginger – 71 klager – 10 medhold

INNENRIKS

Nesten ingen klager på at de har blitt lagt i belter mot sin vilje. Av de som faktisk gjør det, får nesten ingen medhold. Helseministeren ber kontrollkommisjonene om å begynne å gjøre jobben sin.

Publisert:

Alvorlig psykisk syke pasienter har rett til å klage på behandling, tvangsinnleggelse og bruk av tvangsmidler som reimseng og transportbelter.

VG har dokumentert at norske sykehus bruker belter mot pasienter i underkant av 4000 ganger årlig. Av disse klaget 71 pasienter på beltetvangen, viser ferske tall lagt frem denne uken.

De siste fem årene har antallet klager ligget mellom 37 og 60 i året. Gjennom disse årene har Helsedirektoratet omtalt klageandelen som «svært lav» og «åpenbart mangelfull».

Les VGs avsløring: Pasienter bindes fast ulovlig

Sivilombudsmannen bekymret

Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger sier til VG at han er bekymret for hvordan klageordningen fungerer i dag.

– Det er et komplekst klagesystem som kan være vanskelig å forstå selv om man har overskudd, og det kan man ikke nødvendigvis forvente at denne pasientgruppen har, sier han.

Sivilombudsmannen legger til at pasientene har mulighet til å klage tvangsbruken inn til domstolene.

– Men her får man i liten grad fri rettshjelp og å løfte saken inn for domstolene kan være ruinerende for den som klager, sier Falkanger.

Les også: Grep ikke inn mot ulovlig tvang

Jusprofessor: – Grunn til å stille spørsmål

Jusprofessor Karl Harald Søvig ved Universitetet i Bergen er enig med Sivilombudsmannen.

– Det er grunn til å stille spørsmål rundt det lave antallet klager når man ser tvangsbruk i et slikt omfang, sier Søvig.

– Mange kan nok vegre seg for å klage, men det er viktig å huske at kontrollkommisjonene ikke trenger en klage fra en pasient for å ta opp enkeltsaker på eget initiativ.

Eline (25) ble beltelagt i fjor: – Den verste natten i mitt liv

Høie konfronterte kontrollkommisjonene

Torsdag møttes medlemmene i landets 55 kontrollkommisjoner til sin årlige konferanse i Oslo. Helseminister Bent Høie (H) skulle egentlig ikke være til stede, men VGs avsløringer den siste tiden gjorde at han på kort varsel ryddet plass i kalenderen.

– At nesten ingen klager, forteller meg at det er behov for både kortsiktige og langsiktige endringer i måten kontrollen med tvang utføres på. Rett og slett i måten dere jobber på, sa statsråden i sin tale.

Les også: Kjempet for å holde tvangsloggene hemmelige

– Med tanke på de smertene, traumene og skadene feilaktig tvang påfører mennesker, det bruddet dette innebærer med pasientenes rettssikkerhet og institusjonene sin plikt til å ivareta pasientsikkerheten, haster det med å iverksette endringer.

Pasientene mener det ikke hjelper å klage

VG har vært i kontakt med kontrollkommisjonsledere over hele landet. De fleste viser til to hovedforklaringer på hvorfor så få klager:

* Pasientene mener det er nytteløst å klage når beltebruken allerede er avsluttet.

* Pasientene er for syke til å forstå hvordan de skal klage eller orke en klagerunde.

Likevel tar nesten ingen eget initiativ for å oppsøke pasientene og spørre om de vil klage på beltebruken.

Les også: Mener Høie inviterer til heksejakt på psykiatriansatte

– Vi er jo en etterfølgende kontroll, og så snart situasjonen er over og de er ute av beltene så er gjerne klagelysten over. Interessen daler litt for å klage, sier kontrollkommisjonsleder Bjørn Storli ved Nordlandssykehuset.

Har ikke fått noen klager

Kontrollkommisjonen i Helse Førde opplyser at de ikke har mottatt noen klager på beltebruk de siste årene.

– Mekaniske tvangsmiddel blir ofte iverksatt så fort at du ikke kan klage i forkant, og mange pasienter vil føle at det har ikke mye hensikt å klage etterpå. Da er bruken ferdig, skaden har skjedd, eller overgrepet, hvis de oppfatter det som et overgrep, har skjedd, sier nestleder og sorenskriver Harald Hjermann.

– Er det problematisk?

– Man kan jo reise spørsmål om de får tilstrekkelig informasjon om klagemuligheten. Det kan kanskje være påfallende, man skulle vel normalt tro at en del pasienter er misfornøyde med at de blir utsatte for dette, sier Hjermann.

Se VGTVS Dokumentar om Natalie Simensen (26) under:

Bør kontrolleres uten klage

Tvangsforsker og jurist Marius Storvik sier at alt for mye av dagens ordning legger opp til at alvorlig syke mennesker skal ha kunnskap og gjennomføringsevnen til å forstå dagens klagesystem.

– Det bør derfor foretas en reell kontroll av disse sakene uten at pasienten har klaget. Det fremstår som en logisk konsekvens, sier Storvik.

I Helsedirektoratets oversikt fra 56 kontrollkommisjoner var det bare 16 som mottok klager på tvangsmiddelbruk. De aller fleste av klagene ble levert inn av pasientens pårørende – og 17 av klagene ble trukket før behandling.

Les mer om VGs gjennomgang av Tvangsloggene her.

Storvik sier mange pasienter frykter at en klagesak mot sykehuset vil gi dem dårligere behandling i neste omgang.

Dystert år for psykiatrien

På konferansen for kontrollkommisjonene omtalte Høie 2016 som et år med mange dystre avsløringer innen psykiatrien.

I tillegg til VGs saker både om manglende rapportering av tvangsbruk og omfanget av ulovlig beltelegging av pasienter, viste han til Stavanger Aftenblads historie om «Glassjenta» og Sivilombudsmannens funn av omfattende lovbrudd på Åsgård sykehus i Tromsø.

– Det som er urovekkende med VG sine avsløringer, er omfanget av feil. Og at det er VG som har gjort jobben og at det ikke er noen av de kontrollmekanismene vi har som har avdekket dette tidligere, sa helseministeren.

Kronikk av helseministeren: Beltetvang: Vi må ta styringen

Et system som ikke fungerer

Han har tidligere uttalt til VG at han ikke er fornøyd med måten kontrollkommisjonene utfører arbeidet sitt på. Det gjentok han under dagens konferanse.

– Hovedformålet med deres arbeid er å sikre pasientenes rettssikkerhet og sørge for at det legges restriksjoner på helsetjenestens bruk av tvang overfor enkeltpersoner. Dere er derfor helt avgjørende for pasientenes ve og vel når det begås feil ved bruk av tvang, sa helseministeren.

– Hvis det svikter i kontrollen med vedtakene og oppfølgingen av institusjonene, øker risikoen for feil anvendelse av tvangsmidler, og da kan konsekvensene bli alvorlige for den enkelte pasient. Det er grunnen til at vi har et system rundt dette, som vi nå dessverre ser ikke fungerer.

Høie: – Kan ikke gjøre det samme som i dag

Høie ba kontrollkommisjonene om å bidra til å bedre pasientenes rettssikkerhet. Han håpet hans innlegg på konferansen ville sette i gang en tankeprosess hos kommisjonsmedlemmene

– Vi kan ikke tenke oss at vi vil oppnå helt andre resultater ved å gjøre enda bedre det samme som vi gjør i dag. Vi må faktisk være villige til å tenke gjennom alt det vi tror på og alt det vi har lært. Jeg håper dere vil hjelpe meg med det, sa helseministeren.

Her kan du lese mer om