NORGERHAVEN FENGSEL: En typisk celle i det nederlandske fengselet som skal huse norske fanger fra høsten av.

NORGERHAVEN FENGSEL: En typisk celle i det nederlandske fengselet som skal huse norske fanger fra høsten av. Foto:Mattis Sandblad,VG

Mener tvangsutsending av norske fanger strider mot Grunnloven

Jusprofessor: Regjeringen bør være veldig varsomme her

Neste uke sendes de 20 første fangene til soning i Nederland. Om norske innsatte overføres mot sin vilje, er det i strid med Grunnloven, mener rettshjelpstiltak.

  • Ingvild Sagmoen
  • Cathrine Ekehaug
ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

De første innsatte skal være på plass når justisminister Anders Anundsen (Frp) åpner Norgerhaven-fengselet på den nederlandske landsbygda onsdag i neste uke, ifølge NTB. Fengselet har plass til 242 innsatte.

Da Stortinget vedtok å sende innsatte til fengselet for å få bukt med soningskøen, la flere representanter vekt på at ordningen hovedsakelig skulle være frivillig.

REAGERER: Kine Irgens i fengselsgruppen til Juss-buss. Foto:Vjosa Maxhuni,

Men for få fanger har meldt seg frivillige til å sone i Nederland. Det kan ende med at innsatte må overføres mot sin vilje.

Av de 112 innsatte som så langt er besluttet å overføre, har nemlig 33 av dem sagt nei. 79 har selv søkt seg til Norgerhaven, opplyser Kriminalomsorgen.

Av de 33 som ikke vil, har åtte personer klaget på flyttevedtaket, ifølge NTB.

– De nektes adgang til riket

Rettshjelpstiltaket Juss-Buss, som drives av jusstudenter i Oslo, mener tvangsoverføring vil være grunnlovsstridig.

– Norske borgere har en uinnskrenkelig rett til å oppholde seg på norsk territorium. I Grunnloven heter det at «Norske statsborger kan ikke nektes adgang til riket». Regjeringen forsøker å skjule seg bak det at det ikke foreligger en formell utvisning, og at det derfor ikke er grunnlovsstridig. Men når fangene i praksis sendes ut av riket, nektes de jo adgang, sier Kine Irgens i Juss-Buss' fengselsgruppe til VG.

Dette påpekte organisasjonen også da de tidligere i år svarte på regjeringens høringsnotat tidligere i år.

Ekspert: Ikke opplagt i samsvar med Grunnloven

Professor i jus og grunnlovsekspert Eirik Holmøyvik ved Universitetet i Bergen mener Juss-Buss har et poeng. Han sier det ikke er opplagt at vedtaket om å sende norske fanger til Nederland er i samsvar med Grunnloven.

– Ordlyden i Grunnloven tilsier at regjeringen bør være veldig varsomme her. Regjeringen bør være særlig grundig med å forklare og grunngi hva det er med dette vedtaket som gjør at det er i tråd med Grunnloven, sier professoren til VG.

Holmøyvik forklarer at den aktuelle paragraf 106 kom inn i Grunnloven i 2014, og er et forbud mot å landsforvise norske statsborgere. Grunnlovens vern mot landsforvisning gjelder i utgangspunktet også for fanger som er norske statsborgere, mener professoren.

– Fangene blir sendt ut av landet. Riktignok er det midlertidig, men de blir fortsatt nektet adgang til riket, fortsetter han.

– Fordi utsendelse av fanger berører et prinsipp i Grunnloven, må regjeringen grunngi overfor fangen og offentligheten hvorfor dette tvangstiltaket ikke strider mot Grunnloven. Juridisk sett er det en forskjell på om en fange fra Kristiansand skal sone i Finnmark eller i Nederland, sier Holmøyvik.

19 av dem som skal overføres, er norske statsborgere. De 93 øvrige er av en rekke forskjellige nasjonaliteter, ifølge NTB.

Statssekretær: Ikke i strid med grunnloven

JUSTISDEPARTEMENTET: Statssekretær Vidar Brein-Karlsen (Frp). Foto:Fredrik Solstad,VG

Statssekretær Vidar Brein-Karlsen (Frp) i Justisdepartementet sier grunnlovsspørsmålet ble nøye vurdert i forkant av at avtalen med Nederland ble undertegnet og saken behandlet i Stortinget.

– Juss-Buss tar feil. Det er snakk om innsatte som har begått en kriminell handling og som har fått sin bevegelsesfrihet innskrenket. Deres tilstand blir ikke noe annerledes om de er bak en mur i Nederland enn om de er bak en mur i Norge, sier Brein-Karlsen.

– Det som også Juss-Buss vet er at alle som blir sendt til Nederland skal tilbakeføres til det norske samfunnet og vil bli hentet hjem for å gjøre den siste delen av soningen her, legger han til.

Har fortsatt rett til opphold

Da VG viser Justisdepartementet vurderingen fra jusprofessoren, avviser de igjen påstanden om at soning i Nederland er grunnlovsstridig.

– Overføring i tråd med avtalen om leie av fengselskapasitet i Nederland kan på ingen måte anses som utvisning i Grunnlovens eller EMKs forstand (Den europeiske menneskerettskonvensjon, journ.anm.), skriver Brein-Karlsen i en e-post til VG.

– Det sentrale elementet ved en utvisning er at enhver tillatelse til opphold opphører, og at den utviste nektes innreise i Norge. Overføring til et fengsel i Nederland har ingen konsekvenser for den innsattes rett til opphold i Norge, og personen vil etter endt soning stå fritt til å returnere til riket. Videre vil den innsatte under straffegjennomføring i Nederland være under norsk jurisdiksjon, opplyser han.

Bakgrunn: Enorm motstand mot soning i Nederland

Ingen ønsket fangeavtalen

Også advokatforeningen har vært kritiske til fangeavtalen, og frykter at fangenes rettssikkerhet blir skadelidende.

Fangeavtalen ble vedtatt i Stortinget 8. juni, med 53 mot 47 stemmer.

– Det er ingen som ønsker å sende norske innsatte til utlandet for å sone. Men dette er en løsning på en akutt situasjon, sa justisminister Anders Anundsen (Frp) den gang.

Leieavtalen med Nederland dreier seg om en femårsperiode, og koster 25,5 millioner euro – rundt 215 millioner kroner – i året. Den samlede kostnaden blir likevel høyere fordi fangene må transporteres til og fra Nederland, og Norge skal stå for ledelsen av institusjonen.

Har du lest: Fengselet som sjokkerer i utlandet – Slik soner de på Bastøy

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder