Helge Ekelund, mottaksleder på ankomstmottaket i Råde, er ganske alene på jobb om dagen. Til venstre er en av de åtte asylsøkerne som er innom for registrering. Foto: Helge Mikalsen VG

I høst var det 1000 asylsøkere i Råde. Nå er det åtte.

Dette er dagens asyl-situasjon

RÅDE (VG) I ankomstmottaket i de gamle Smart Club-lokalene langs E6 i Østfold står 1000 sengeplasser tomme, og det er nesten to ansatte per asylsøker.

Publisert:

I november i fjor måtte asylsøkere sove på feltsenger langs teltveggene fordi det var så fullt. Nå må vi gå fra telt til telt for å lete etter en beboer i gigantmottaket i Råde.

På et venterom finner vi to albanske menn sittende på en sofa, som skal registreres av politiet så fort en tolk dukker opp. De sier de kom til Norge for tre dager siden.

– Vi fløy fra Tirana til Wien og videre til Oslo, forklarer barndomskameratene Artan Cerpja (42) og Ledjo Yzeiri (41).

– Hvorfor valgte dere å dra, og hvorfor Norge?

– Vi hadde hørt at Norge har høy levestandard. Hjemme i Albania har vi hverken hus, familie eller jobb. Vi var på null, svarer Cerpja.

Les også: Vil fengsle grunnløse asylsøkere

Asylruten til Norge er full av hindringer. Albanske Artan Cerpja (t.v.) og Ledjo Yzeiri tok flyet hele veien, og venter på å bli registrert av Politiets utlendingsenhet. Foto: Helge Mikalsen VG

Dette er dagens situasjon

Etter Utlendingsdirektoratets (UDI) tall å dømme, er de blant ytterst få som finner veien til Norge om dagen. Stengte grenser sørover i Europa har satt en midlertidig stopper for flyktningstrømmen.

VG-spesial: Dette er «Festning Europa»

Tallenes tale er klar:

• På et halvt år har Norge gått fra rekordhøye ankomsttall, til de laveste på 20 år. I oktober i fjor, måneden da det kom flest, søkte 8666 personer om asyl i Norge. I februar kom det 240 asylsøkere, og foreløpige tall fra mars er like lave. UDI sier at alt fra 5000 til 50.000 vil komme i år. Ingen vet.

• Det sitter cirka 26.400 personer i norske asylmottak akkurat nå. Søknadsbunken hos UDI er høy på grunn av stor pågang, og etter instruks fra regjeringen prioriterer de «grunnløse» asylsøkere som trolig skal returneres.

• Dermed er det få som fordeles utover kommunene, som for lengst har sagt seg villig til å ta imot 16.000 flyktninger i år. I starten av februar var det kun 840 flyktninger med opphold som ventet på bosettingskommune, ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Les også: Ventetiden for flyktningbarna øker

Listhaug-innstrammingene

Da det sto på som verst før jul, gikk innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) ut med 40 forslag til innstramminger i utlendingsloven. Hensikten: Å gjøre det vanskeligere å få oppholdstillatelse i Norge.

Etter å ha blitt dårlig mottatt hos både regjeringens samarbeidspartier og Justisdepartementets egne faggrupper, la Listhaug de endelige innstrammingsforslagene frem i onsdag.

Det bygges ny matsal, toaletter og rom for helsekontroll i Råde. Men som bildet viser – det eneste de mangler er asylsøkere. Foto: Helge Mikalsen VG

Mottaksleder Helge Ekelund på det foreløpig tomme ankomstmottaket i Råde var spent på hva Listhaug ville legge frem.

– Dersom hun får gjennomslag for alt på listen, må hele asylinstituttet sees på med nye øyne. Utlendingsloven slik jeg kjenner den gir nemlig folk rett til å søke asyl dit de kommer, sier Ekelund, som skriver master i utlendingsjus ved siden av jobben.

De gamle Smart Club-lokalene er bemannet for 250 asylsøkere. Hver dag er det rundt 15 personer på jobb, nesten to ansatte per asylsøker for øyeblikket. Ny matsal, nye toaletter, samt helserom for røntgen og blodprøver er snart på plass, og politiet har oppbemannet.

Helge Ekelund er leder for det Hero-drevne ankomstmottaket i Østfold, som er det eneste av sitt slag i Norge. Foto: Helge Mikalsen VG

– Er det stille før stormen her nå?

– Det pleier å ta seg opp i april. UDI sier vi må være beredt. Vi tar imot det som kommer, svarer Ekelund.

Stridens kjerne

Av Listhaug-listen på 40 forslag, var det disse som ble gjenstand for størst debatt, og som det er knyttet mest spenning til om vil bli moderert eller skrotet:

• Enslige, mindreårige asylsøkere får kun midlertidig opphold til de har fylt 18 år, og vil etter dette få en ny beskyttelsesvurdering.

IMDi, UDI, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Kommunenes interesseorganisasjon KS og flere er kritiske fordi barna utsettes for usikkerhet.

• En flyktning må ha jobbet eller utdannet seg i Norge i minst fire år, og ha tjent over 305.200 kroner før vedkommende kan søke om familiegjenforening.

Bare to av ti flyktninger med fire års oppholdstid i Norge i dag. Blant annet UDI, IMDi og Bufdir er kritiske, og UDI har påpekt at forslaget kan virke mot sin hensikt ved at hele familier legger ut på flukt fordi det er så vanskelig å bli gjenforent.

• En asylsøker må ha bodd i Norge i minst fem år for å få permanent opphold (i dag er det tre år) og forsørget seg selv i de siste tre, samt bestått prøve i norsk og samfunnsfag.

Over halvparten vil ikke nå opp til disse kravene. Bufdir, IMDi og andre er kritiske, og Likestillingsombudet mener endringen vil diskriminere kvinner fordi de har lavere yrkesdeltakelse.

Bakgrunn: Listhaug står knallhardt på omstridte asylforslag

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder