MÅLUNGDOM: Leder Synnøve Marie Sætre (25) i Målungdommen er redd et stadig sterkere minoritets-stempel på nynorsk-elever vil gjøre elevgruppen enda mindre. Foto: Odin Hørthe Omdal , Målungdommen

Stadig mindre elev-andel skriver nynorsk

Nynorsk-elever er i ferd med å bli en stadig mindre minoritet i barne- og ungdomsskolen. Kun 12 prosent av elevene skriver «graut» fremfor «grøt» dette skoleåret.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

De siste tallene fra Grunnskolenes Informasjonssystem (GSI) forteller at det i skoleåret 2015/2016 kun er 76.389 elever av totalt 623.755 elever i grunnskolen som har nynorsk som hovedmålform.

Det tilsvarer 12,2 prosent, og er det laveste siden skoleåret 1995/1996.

Les også: Greit for voksne å snakke om «kidsa»? (krever innlogging)

For 20 år siden var andelen 16,4 prosent nynorskelever, eller 77.904 elever av totalt 473.065 elever.

I et tidligere sterkt nynorsk-fylke som Telemark, er nynorsk blant elevene på vikende front. Mens det i skoleåret 2001/2002 var 3460 elever som brukte nynorsk, er tallet i inneværende skoleår nesten halvert til 1885 elever.

Les også: Høyr Ap-Hadia lese gangster-rap på nynorsk

Tor (15): – Veldig dumt

NYNORSK-BRUKER: Tiendeklassing Tor Bjålid (15) fra Flatdal i Telemark går siste året på Seljord ungdomsskole. Foto: Frank Ertesvåg , VG

Tallene stemmer overens med et inntrykk mange har av at også dialekt-bruk blant barn og unge i Telemark og dalfører på Østlandet som Numedal, Hallingdal og Østerdalen, må vike for bokmål.

Les også: Barn og unge dropper dialekt

– Jeg synes det er veldig dumt at stadig færre elever bruker nynorsk. Over halve klassen min skriver bokmål og mange har forlatt dialekten sin selv om vi bor i et nynorsk-disktrikt, sier Tor Bjålid (15) fra Flatdal i Telemark til VG.

Han går i klasse 10 A på Seljord ungdomsskole, og tror det er små muligheter for at andelen nynorskelever i skolen øker igjen.

– Men for min egen del skal jeg holde fast på både nynorsken og dialekten min, forsikrer Bjålid.

Stadig mindre minoritet

Leder Synnøve Marie Sætre (25) i Norsk Målungdom er ikke overrasket over de siste tallene fra GSI om at det nå kun er 12 prosent av elevene som bruker nynorsk. Hun er likevel redd for at når nynorsk-brukende barn og unge blir en stadig mindre minoritet, så kan det være selvforsterkende.

– Barn og unge blir samtidig utsatt for en massiv bokmålspåvirkning. Det er også gjort undersøkelser som viser at det blir gjort lite fra skolenes side for å ta vare på nynorskelevene. Valg av hovedmål blir ofte gjort med håndsopprekning. Jeg tror det kan bli enda tøffere å være barn eller ungdom og nynorskbruker i årene fremover, sier Sætre til VG.

Hun mener det burde være unødvendig at nynorskelever må forsvare at de utøver språket sitt.

– Det er likevel ingen grunn til å krisemaksimere, men at skolen tar disse utfordringene på alvor, mener Sætre.

VIL LEGGE TIL RETTE: Språklig mangfold og nynorsk er viktig også i fremtidens skole, mener språkdirektør Åse Wetås. Foto: NTB Scanpix ,

Direktør Åse Wetås i Språkrådet mener prosent-nedgangen i nynorskelever lyver litt om virkeligheten.

– Nedgangen i antall nynorskelever er ikke så stor som den prosentvise nedgangen, ettersom den først og fremst speiler en økning i det totale antallet elever. Med andre ord blir det mange flere bokmålbrukere og ikke så mange færre nynorskbrukere, presiserer Wetås.

Likevel synes hun tendensen med færre nynorskelever er utfordrende.

– Det er viktig at vi sikrer at de som har nynorsk som hovedmål på skolen får skolebøker og læremidler på nynorsk. Samtidig må skolene være flinke til å legge til rette for at elevene får møte nynorsk skriftkultur, sier språkdirektøren.

– Du frykter ikke at nynorsk blant barn og unge vil dø ut?

– Nynorsk er i internasjonal sammenheng et stort, solid og stabilt skriftspråk. Vi ser også at nynorsk faktisk styrker seg i enkelte fylker, som Sogn og Fjordane. Men vi er avhengig av at skolene fortsetter med å legge godt til rette for elevene som er nynorskbrukere, svarer Åse Wetås.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder