Kvinne: – Når jentene ble 16, var det fritt frem

INNENRIKS

Hun forteller om overgrep hun hevder seg utsatt for fra hun var fire år. Kvinnen mener opplevelsene førte til at hun selv ble overgriper.

  • Eirik Linaker Berglund
  • Thor Harald Henriksen
Publisert:

– Jeg husker tre overgrepsepisoder fra da jeg var et lite barn. En gang så en voksen at jeg kom ut fra soverommet. Jeg tror hun må ha skjønt hva som hadde foregått der inne.

Kvinnen forteller til VG om overgrep hun skal ha blitt utsatt for av to ulike menn frem til hun var rundt åtte år.

– Overgrepene har satt sine spor. Blant annet gjorde de meg mer utsatt i tenårene, sier hun.

Bakgrunn: Slik jobbet VG med denne reportasjen

Seksuelle grenser visket ut

Noen år senere fortalte hun alt hun hadde opplevd til en slektning, som sørget for at jenta ble plassert i et fosterhjem for å komme bort fra et dårlig miljø.

Utover tenårene ble kvinnens liv preget av at hennes seksuelle grenser var visket ut. Hun forteller om flere seksuelle opplevelser av kortere og lengre varighet med voksne menn etter at hun fylte 16 år. Om sex med en mann for en femhundrelapp.

Den gang tenkte hun at det var galt, men først etter å ha fått bearbeidet minnene sammen med fagfolk, har hun innsett at det var overgrep.

– Når jentene ble 16, var det fritt frem for mennene. Da jeg ble 18 år, fikk jeg høre at «nå er du voksen – nå kan du få velge mannen din selv». Da ble jeg veldig kvalm.

– Tror du de voksne rundt deg visste hva du ble utsatt for?

– Ja.

– Hvorfor tror du de ikke grep inn?

– De var så glade i alle familiemedlemmene sine. Jeg har hatt det dilemmaet selv.

Ble selv overgriper

Kvinnen forteller at hun etter å ha blitt voksen innså at hun selv også hadde vært en overgriper.

– Jeg forgrep meg på en yngre gutt da jeg var tenåring. Vi var flere barn som brukte å leke at vi var kjærester, leke sexleker. Det var jeg som tok initiativet til leken. Jeg tenkte at jeg fortsatt var et barn. Hadde jeg ikke fått hjelp, ville jeg kanskje ikke den dag i dag visst at det var galt det jeg gjorde.

Oppveksten var, som for mange andre samer i Tysfjord, preget av den læstadianske menigheten.

– Hvis du ikke går på samling, blir du nesten utstøtt. Da får du høre det: «Vil du ikke høre Guds ord?».

Kvinnen forteller også om hvordan mange kvier seg for å melde fra ved mistanke om overgrep.

– Mange samer er dessverre vokst opp med at barnevernet er den store, stygge ulven som tar ungene. Mange frykter å bli anklaget for omsorgssvikt for at man ikke har klart å beskytte ungene sine mot overgrep. Det har jeg selv vært redd for, sier hun.

Får profesjonell hjelp

Kvinnen forteller at hun to ganger har forsøkt å ta sitt liv. Hun sliter fortsatt med depresjoner. Hun får regelmessig profesjonell hjelp for å klare seg, og har det bedre nå.

– Jeg trenger hjelp til å rydde opp i kaos i hodet. I det samiske har det alltid vært sånn at man skal klare seg selv uten hjelp utenfra, men sånn er ikke jeg, sier kvinnen.

Flere ganger har hun avbrutt skolegang. Nå har kvinnen barn, går på skole og forsøker å få et normalt liv etter mange turbulente år. Hun bor imidlertid ikke i Tysfjord lenger.

– Jeg har lyst til å gå på høyskole og få meg en utdannelse innen psykologi og arbeid med barn, sier hun.

Kvinnen er en av 11 menn og kvinner som i VG Helg lørdag fortalte sin historie om seksuelle overgrep i barne- og ungdomsårene i den nordnorske kommunen:

Karl Edvard Urheim: – Vi må utfordre fortielseskulturen

Marion Knutsen: – Ofrene har blitt påført skammen

«Liv»: – Etter at pappa ble satt i fengsel, ble jeg fritt vilt i bygda

Kvinne: Fortalte predikant om overgrep – ble ikke hørt

Kvinne: – To av mine barn er utsatt for overgrep

Kvinne: – De lo mens det pågikk

Mann: – Man må ikke tie det ihjel, man må snakke det ihjel

Kvinne: Følte seg forpliktet til å tilgi overgriper

Marlene Knutsen: – Folk må ikke la seg tvinge til taushet

Kvinne: – Noen voksne må ha visst om det som skjedde