ANGRER IKKE: Helge Lurås, ansvarlig redaktør for nettstedet Resett.
ANGRER IKKE: Helge Lurås, ansvarlig redaktør for nettstedet Resett. Foto: Privat

Helge Lurås: Angrer ikke på måten Resett gikk fram i Grande-saken

INNENRIKS

Ansvarlig redaktør i nettstedet Resett, Helge Lurås, forsvarer måten de har dekket Trine Skei Grande-saken på.

Publisert: Oppdatert: 20.01.18 20:03

Nettstedet har fått kritikk for manglende presseetiske hensyn på flere punkter i dekningen av Skei Grande-saken. Men Lurås sier til VG at han ikke angrer på måten de har gått frem på i saken.

– Nei, ikke noe vesentlig. Det vil alltid være beslutninger som kan tas annerledes, sier han.

Presseforbundet om Resett: – Massivt brudd på presseetikken

Kritikk for manglende førstehåndskilder

Dagsnytt Atten fredag, ble Lurås kritisert for manglende kontroll med opplysninger, og manglende førstehåndskilder. Han ble konfrontert med at da nettstedet først publiserte saken om Grande, ble det skrevet at hun hadde «presset seg på», mens den nå 26 år gamle mannen senere selv har sagt at det var snakk om frivillig samleie.

– Jeg har ikke noe problem med å forsvare at vi brukte uttrykket «presse seg på» ut fra de kildene vi hadde på det tidspunktet da det ble skrevet, sa Lurås i Dagsnytt Atten-sendingen.

Skei Grande har ikke ønsket å kommentere hendelsen fra 2008 i detalj, men hun har slått fast at hun ikke mener hun gjorde noe klanderverdig.

Kommentator i Dagbladet, Martine Aurdal, mener det har vært grove presseetiske brudd gjennom hele Resetts dekning av saken.

– Den første saken kunne ikke stått på trykk i noe redaktørstyrt medie. Det handler ikke om sakens innhold, men at man skriver basert på rykter uten førstehåndskilder, sa hun til VG.

Lurås har ikke ønsket å kommentere dette utsagnet.

Grande ble ikke kontaktet

Lurås sa i Dagsnytt Atten-sendingen at nettstedet hadde gode kilder nær hendelsen som han ikke kan oppgi da de publiserte sin første sak om Grande.

Han bekrefter også at påstandene om Grande ikke ble lagt frem for henne før saken ble publisert, slik at hun kunne fått mulighet til å ta stilling til dem. Det skjedde først etter at saken ble publisert.

– Hvorfor forsøkte dere ikke å kontakte henne før? Er ikke dette et brudd på vær varsom-plakatens punkt om samtidig imøtegåelse?

– Det er på grunn av omstendigheter jeg ikke kan gå inn på, sier Lurås til VG og ønsker ikke å utdype.

– Så du mener ikke det er et brudd?

– Det blir en vurderingssak – jeg ser at det er et spørsmål som vil kunne reises, men de omstendighetene godtgjør beslutningen sånn som den ble foretatt.

Fjernet «frivillig» fra sitat

Da mannen som omfattes av historien - som selv sier han ikke har ønsket omtale av saken - valgte å stå fram i VG for å fortelle sin versjon, sa han dette:

– Vi hadde begge drukket. Vi gikk en tur og havnet i kanten på en kornåker, hvor vi lå sammen. Frivillig.

Resett valgte å gjengi sitatet fra VGs sak ordrett, men nettstedet kuttet ut ordet «frivillig» fra sitatet.

Hvorfor valgte dere å fjerne ordet «frivillig»?

– Fordi den foregående setningen gjorde det rett og slett overflødig å si at det var frivillig, sier Lurås til VG.

Han mener ikke at å fjerne ordet «frivillig» har betydning for hvordan sitatet oppfattes, og mener ikke dette bør oppfattes som rart.

– Man tar ikke alltid med alt en person sier, sier han.

På spørsmål om det ikke er rart å fjerne kun ett ord, svarer Lurås at noen nok lider av et litt konspiratorisk sinn.

Det har også vekket reaksjoner at mannen som omfattes av historien sa han ble tilbudt 400.000 kroner for å stille opp til et intervju.

Lurås har bekreftet at mannen ble tilbudt en sum penger, men har ikke bekreftet summen. Til Journalisten.no sa han at Resett videreformidlet tilbudet fra en anonym donor.

Mener saken var rett å omtale

Lurås mener saken var riktig å omtale, også etter at mannen har sagt at samleiet var frivillig. Han sier hovedgrunnen til at nettstedet omtalte saken er spørsmål om troverdighet og dømmekraft.

– Det er snakk om en person som da vi startet saken var partileder for et parti som var i ferd med å forhandle en plass i regjeringen, og hvor vedkommende var ministerkandidat – og der offentligheten har interesse av å vite om hun har en fortid.

– Hvorfor det?

– Fordi dette er en sak som når den blir offentlig kjent kan påvirke en person til å gjøre avveininger eller beslutninger som han eller hun ikke ellers ville ha gjort. Det er klassisk i forhold til om man kan utsettes for press, og hvilken integritet man kan forvente å ha i en stilling – det er anerkjente vurderinger når man skal vurdere en person som skal ha tilgang på konfidensiell informasjon.

I samtalen med VG ønsker ikke Lurås å gå mer inn på hva slags press han sikter til, men henviser til tidligere kommentarer om at utenlandske etterretningstjenester for eksempel kunne fått opplysninger som kunne gjort at de kunne påvirket en person med sikkerhetsklarering senere.

Her kan du lese mer om