Nordmenn mye mer sykmeldte enn dansker og svensker – Virke krever innstramminger

Det norske folk er langt oftere sykmeldt enn våre nordiske naboer. – Det er nesten tabu å ta opp, men vi trenger virkelig en debatt om den norske sykelønnsordningen, sier Virke-sjef Vibeke Hammer Madsen.

Virke har regnet på hva ditt og det norske folks sykefravær koster årlig.

– De offentlige utgiftene er enkle: De står i statsbudsjettet og er på 42,6 milliarder kroner. I tillegg kommer utgiftene som bedriftene har. Vi har regnet på det, med utgangspunkt i en gjennomsnittsinntekt, som gir 27 milliarder kroner årlig. Altså samlet 69,6 milliarder kroner, sier hun.

– Selvsagt er ikke nordmenn mer syke enn svenskene og danskene: Det er nødt til å være forskjellene i sykelønnsordningen som er den viktigste årsaken. Vi er nødt til å lage en bærekraftig sykelønnsordning som gjør at regningen for dagens unge ikke blir for høy å bære i fremtiden, sier Madsen.

Hovedtall

Internasjonal statistikk henger etter og de siste tilgjengelige tallene for antallet dager vi er sykmeldte fra jobb, er fra 2015 (OECD-tall).

De viser:

* I Norge er en arbeidstager sykmeldt i snitt 14,8 dager i året.

* I Sverige er en arbeidstager sykmeldt i snitt 11,9 dager.

* I Danmark er arbeidstagerne sykmeldte i snitt 8,5 dager i året.

Ser vi på sykefraværsprosenten finnes det tall for 2016, hentet fra statistiske byrå/arbeidsdirektorat i de tre landene. De viser at andelen av arbeidsstyrken som er sykmeldt, er 6,3 prosent i Norge, 3,8 prosent i Sverige og 3,6 prosent i Danmark.

Tall fra SSB viser at andelen i Norge har steget til 6,5 prosent i 4. kvartal 2017.

Det gjelder all sykemelding (Egenmeldt og sykemeldt). Det legemeldte sykefraværet er 5,5 prosent i Norge.

Muskel og skjelettlidelser er den viktigste årsaken til sykefravær både for menn og kvinner, etter fulgt av psykiske lidelser, luftveisproblemer og sykdom i fordøyelsesorganer.

Karensdag i Sverige

I Norge dekkes sykelønn i ett år. Arbeidsgiverne dekker sykelønnen de 16 første dagene, det offentlige resten.

64 prosent av det legemeldte sykefraværet er kortere enn 16 dager.

I Sverige har man en karensdag, hvor de ansatte mister lønn første dag de er borte fra jobb. Deretter dekkes bare 80 prosent av lønnen under sykdom. Ordningen er i ferd med å bli justert.

I Danmark har man ikke karensdag, men sykepengeutbetalingen er lav: 4 245 kroner pr. uke. Men 2/3 av danskene har kollektive avtaler, som gir rett til full lønn.

Virke vil ikke ha karensdag i Norge.

– Nei, vi ser at andre, blant annet Bedriftsforbundet og de borgerlige ungdomspartiene vil det, men vi ønsker heller å redusere dekningsgraden, sier Madsen, sier Madsen.

– Ved at man ikke får full lønn når man blir syk, men eksempelvis 80 eller 90 prosent lønn?

– Ja, vi mener det vil kunne bidra til å redusere sykefraværet.

Inneklemt sykdom

– Dere antyder at folk ikke er syke, men likevel melder seg syke?

– Hvis det hadde vært den største utfordringen, så hadde vi gått inn for karensdag. Også det korte sykefraværet er et problem, ikke minst for små og mellomstore bedrifter. Men karensdag kan fungere usosialt, samtidig som det er det lange sykefraværet – med frafall fra arbeidslivet som mulig konsekvens – som er det største problemet. Vi ønsker at man vurderer å begrense utbetalingene, enten i form av størrelsen på beløpet eller ved å korte ned på lengden man får utbetaling.

– Hvorfor det?

– Fordi forskningen viser at det er mange som blir friske like før sykelønnsperioden går ut. Vi tror vi hadde fått mange tidligere tilbake i jobb, hvis perioden kuttes: Det viktigste er at de beholder kontakten med sin arbeidsplass. Derfor mener vi det også er helt sentralt at vi i mye sterkere grad går over på gradert sykemelding, hvor de syke har nærkontakt med bedriften sin, sier Madsen og legger til:

– Vi er ikke ute etter noen politisk markering. Vi ønsker å få aksept for at sykelønnskostnadene faktisk er noe vi må jobbe med og at vi ønsker å gjøre dette gjennom utredninger og trepartsamarbeid. For å få større bruk av gradert sykemelding, bør sykelønnsordningen belønne arbeidsgivere og arbeidstagere som får dette til.

De svakeste skal skjermes

– Det er svake grupper her, som kan komme tapende ut?

– Det vi ønsker er å sikre at vi i fremtiden har en løsning som får ned langtidsfraværet og sikrer bærekraft. Alvorlige og kronisk syke må skjermes.

– Hva med kreftsyke som står på strålebehandling over lang tid?

– Alvorlig syke må skjermes. Men det er slik at syv av ti som er sykmeldte i ett år, går over på trygdeytelser. Mange mister den nære kontakten med arbeidsplassen sin og får angst og psykiske lidelser. Det er altfor mange som faller over i trygd og vi mener de må gripes fatt i mye tidligere, gjennom gradert sykemelding.

– Årsaken til at vi tar opp dette nå, er at IA-avtalen utløper i år, og at regjeringen også har satt ned et sysselsettingsutvalg som blant annet skal se på hvordan sykelønnsordning og andre inntekstsikringsordninger fungerer. Det er et momentum nå, hvor vi må tørre å ta debatten.

Politisk enighet

Å endre sykelønnsordningen er politisk betent, og foreløpig er det bred politisk enighet om å frede ordningen. Bare Venstre åpner for kutt. Også arbeidsgivergiganten NHO har vektlagt at det er bedre å samarbeide med blant annet LO om å kutte fraværet gjennom avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen).

Samlet er det 32 millioner dagsverk som går tapt i Norge hvert år, på grunn av sykdom.

Målet for IA-avtalen har vært 20 prosents nedgang i sykefraværet fra 2001-nivå. Nedgangen har vært på 9,1 prosent.

– Høyre er åpen

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) viser til stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde for å svare på utfordringen fra Virke. Hun er fraksjonsleder for Høyre i Arbeid- og sosialkomiteen på Stortinget og er åpen for handling.

– Vi har et sykefravær i Norge som er langt høyere enn forskerne kan forklare, og vi bruker mye ressurser på tiltak hos både arbeidsgivere og fra statens side. Dersom partene i arbeidslivet er klare til å gå i en bredere dialog om dette, så er Høyre også åpne for det:

– Det er et paradoks at et land med verdens friskeste befolkning og best regulerte arbeidsmarked også har et av verdens høyeste sykefravær, sier hun.

Samtidig åpner hun for å diskutere sykelønnsordningen.

– Når det gjelder dagens sykelønnsordning så har Høyre heller ønsket en dialog med partene i arbeidslivet om hvordan avtalen om inkluderende arbeidsliv skal videreføres for å få bedre resultater enn i dag, men vi er åpne for dialog også om innretningen på sykelønnsordningen dersom partene ønsker det.

NHO: – Politisk følsomt

NHO-leder Kristin Skogen Lund er enig i at det er et paradoks at vi har verdens høyeste sykefravær samtidig som vi stadig kåres til verdens lykkeligste og friskeste folk.

– Men sykelønnsordningen står sterkt og er en politisk følsom sak. IA-avtalen løper ut ved utgangen av dette året og partene må raskt bli enige om og eventuelt hvordan dette arbeidet skal videreføres. Alle elementer som virker inn på sykefraværet bør sees på. I tillegg har regjeringen satt ned et sysselsettingsutvalg og det er fornuftig at ekspertene der ser på sykelønnsordningen som del av sitt arbeid. Det kan igjen danne grunnlag for en fornyet debatt.

NEI fra LO

I LO vinner Madsen ikke gehør.

– Dette er velkjente toner fra Virke, men folk skal ikke straffes for å bli syke. Sykelønnsordningen gir trygghet for inntekt, selv om man blir syk. Kutt i sykelønnen vil slå urettferdig ut. Det er ikke alle som har mulighet til å jobbe hjemme eller avspasere en dag eller to. Det er særlig kvinner og lavtlønte som vil tape på et kutt. Det vil ikke LO gå med på, sier LO-leder Hans Christian Gabrielsen.

les også

Slik fikk Google sykefraværet ned

Men han er klar på at de må fortsette arbeidet med å redusere sykefraværet i norsk arbeidsliv.

– Men å sammenligne tall for sykefravær mellom Norge og Sverige gir ikke et riktig bilde. Det er klart at blant annet kortere varighet på de svenske ytelsene, gir lavere sykefravær, men også flere på andre trygdeordninger:

– Vi har gjennom godt systematisk arbeid, redusert sykefraværet med nesten 10 prosent siden 2001. I noen næringer, som industrien, er nedgangen mer enn det dobbelte. IA-avtalen er vårt viktigste verktøy for redusert sykefravær. Den må vi styrke og bruke aktivt. Forebyggende arbeid mot sykefravær virker aller best virker det når det drives på den enkelte arbeidsplass med den ansatte i sentrum, sier han.