UTEN ANSIKT: Denne mannen sier han er 43 år og kommer fra Iran. Politiet har aldri greid å finne ut hvem han er. Derfor er han heller ikke sendt ut av Norge, selv om han har vært her ulovlig i åtte år.

UTEN ANSIKT: Denne mannen sier han er 43 år og kommer fra Iran. Politiet har aldri greid å finne ut hvem han er. Derfor er han heller ikke sendt ut av Norge, selv om han har vært her ulovlig i åtte år. Foto: Helge Mikalsen

Denne mannen har vært ulovlig i Norge i åtte år – politiet får ham ikke ut

43-åringen har vært ulovlig i Norge i åtte år. Her finner politiet ham med opium, igjen. Men de får trolig ikke returnert ham til hjemlandet.

– Nå er du 43 år. Om to år er du 45 år. Så blir du 50 år. Tror du noe vil endre seg? Du kommer ikke til å få opphold.

Politiet har nettopp slått til mot en leilighet øst i Oslo. I en skinnsofa i stuen sitter en 43 år gammel mann som sier han er fra Iran. Som bor ulovlig i Norge. Som har vært varig utvist fra Norge siden 2012. Som har blitt domfelt for befatning med opium to ganger.

På soveromsgulvet ligger det en slitt grønnaktig bag og i den flere gamle vitaminglass. I dem er det små, svarte klumper omgitt av plastikk. Opium.

OPIUM: Opium inneholder morfin og kodein og er inntørket saft fra opiumsvalmuen. Det er ikke blant de vanligste rusmidlene politiet kommer over. Da 43-åringen ble dømt i Høyesterett, mente de at beslaget på tre kg opium i brukerdose kunne regnes om til rundt 100 gram heroin. Foto: Helge Mikalsen

Politiet vet det ikke ennå, men i sluket under dusjen ligger det også to pakker med opium og en fet bunke kontanter.

– Hva tenker du vil skje med livet ditt? Spør betjenten fra Politiets utlendingsenhet som også sitter i sofaen. Han spør igjen:

– Hvis du skal legge en plan nå? For nå har du vært her i 13 år. Du har ikke lovlig opphold, du får ikke jobbe.

– Hvis jeg drar tilbake til Iran, de dreper meg. Hvis det var en mulighet, jeg ville ikke bli her. Jeg vil ha et liv. Jeg vil ha barn, jeg vil ha jobb, svarer 43-åringen.

Politiets utlendingsenhet har nå en portefølje på 6500 personer med ulovlig opphold i Norge. De vet ikke hvor mange som er her - 400 av er tatt av politiet minst én gang for straffbare handlinger.

Men utfordringene står i kø for å faktisk få returnert dem fra Norge.

Alle kriminelle sendes ikke ut av landet.

SPORLØST PÅ 01.30: Politiet har gått løs på baksiden av kjøleskapet. Over 20 laken er sjekket på alle sider. Klokken er 01.30. Men ingen ID-dokumenter av noe slag er å finne. Bare noen få ark asylsøkerens navn på, det de ikke vet om er ekte. På skjermen har en reprise av «Paradise hotell» nettopp blitt ferdig, mens politiet gjennomsøker hver en millimeter. 43-åringen ser på med hodet i hendene. Foto: Helge Mikalsen

Jakten på en identitet

Hver dag kommer politiet over personer som ikke har lovlig opphold i Norge. De straffedømte er de vanskeligste å få ut.

43-åringen kom til Norge i 2005. Han fikk endelig avslag på asylsøknaden i 2010.

Høyesterett 2011: 43-åringen dømmes til tre og år tre måneder i fengsel for innføring av drøye 3 kg opium til Norge. Han har da vært ulovlig i Norge i ett år. Han blir ikke returnert til hjemlandet.

Oslo tingrett 2016: 43-åringen dømmes til 90 dager ubetinget fengsel for å ha oppbevart 149 gram opium. Han har vært i Norge ulovlig i seks år. Han blir ikke returnert til hjemlandet.

Heller ikke denne gangen, hvis han blir dømt for opiumen under dusjen, er det sikkert at han blir sendt til Iran. Hvis det da er Iran han faktisk er fra.

– Han har vært ulovlig i Norge i åtte år og har to narkotikadommer på seg. Hva er grunnen til at han ikke er sendt ut tidligere?

– For det første har vi bare en hypotese om hvem han er. Den identiteten han oppgir å ha, vet vi ikke om er korrekt, sier Håvard Bekk, seksjonssjef på ID-avklaring i Politiets utlendingsenhet.

– Enkelt sagt så vet dere altså ikke hvem han er?

– Nei. Det er den enkle forklaringen. Vi vet ikke hvem han er. Det betyr at vi heller ikke vet hvilket land han er fra. Da blir det veldig vanskelig for oss. Vi kan ikke kaste ut en not til alle verdens land i håp om at noen vet hvem han er, sier Bekk.

ID-LØS I NORGE: 43-åringen sier han leverte alle dokumentene han hadde til UDI da han søkte om asyl i 2005. Politiet mener han ikke har gjort noe for å oppklare sin identitet. Norge vet ikke med sikkerhet hvem han er. Foto: Helge Mikalsen

Selv understreker 43-åringen til VG at opiumen er til eget bruk og at han blir drept hvis han reiser hjem til Iran.

I leiligheten finner politiet et halvt kilo opium, et halvt kilo flytende opiumsolje og 200.000 i kontanter.

UNDER DUSJEN: I sluket under dusjen finner politiet 511 gram opiumsolje og 337 gram opium. Totalt i leiligheten ble det funnet 200.000 kroner i kontanter. Foto: Helge Mikalsen

– Sakene er en plage for det norske samfunnet

43-åringen blir sittende på skinnsofaen med hodet i hendene mens politiet søker gjennom leiligheten. De ser ikke bare i skuffer og skap, de gjennomsøker hver centimeter. Alle sidene i alle bøker, undersiden av alle skuffer, innsiden av madrassen – alle steder et lite bankkort eller pass kan få plass.

En betjent fant tidligere i år hauger av penger sydd inn i et par jeans, og tar seg selv i å sjekke alle buksene ekstra nøye. En annen politibetjent sukker når de åpner et skap hvor minst 20 laken er stablet opp. Hver millimeter må sjekkes.

– De gamle traverne som har vært her i mange år er en vanskelig materie uansett hvordan vi snur og vender på det. Så kan man sikkert mene mye om hvorfor de har fått lov til å være her så lenge, men det er sånn det har blitt, sier Bekk.

Han mener de ikke bare kan «sette ham på et fly til hvor som helst i verden» - og dermed overlate problemet til et annet land.

– Heldigvis er det ikke så mange av disse sakene, men de er jo en plage for det norske samfunnet. Det er det ingen som benekter, sier Bekk.

BRUKERUTSTYR: På kjøkkenbenken i leiligheten, ved siden av vanlig matolje, står det en flaske som politiet mente var brukerutstyr til røyking. 43-åringen sier opiumen i leiligheten kun er til eget bruk - og benekter at han selger. Han sier han livnærer seg ved å jobbe svart. Foto: Helge Mikalsen

De umulige passene

Politiet finkjemmer leiligheten etter mannens pass. Hvis de ikke finner det, må de få nødpass fra den iranske ambassaden for å få sendt ham dit. Men Bekk påpeker at ambassaden spør alle iranerne om de ønsker å reise hjem.

Svarer de nei, sliter politiet.

– Når vi ikke greier å fremskaffe pass, så klarer vi med 90 prosent av landene i verden å få til returer uten pass. Det handler om avtaler eller internasjonalt samarbeid, sier Bekk. Med de fleste landene i verden går dette og det er ulike metoder for å få det til.

– Men det er noen land som har strengere regler, som at den det gjelder selv skal ønske å reise hjem. Og mener at hvis den borgeren ikke uttrykkelig sier «ja, jeg vil reise hjem», så utsteder ikke ambassaden noe reisedokument, påpeker han.

Det eneste som kan trumfe alt er et pass. Men de finner det ikke - eller noen andre ID-dokumenter.

JAKTEN: 43-åringen blir i aksjonen pågrepet for befatning med opium for tredje gang. Men heller ikke denne gangen finner politiet noen ID-dokumenter på ham. Dermed blir det også vanskelig å få ham ut. Madrassen var tom. Foto: Helge Mikalsen

Så langt i år har politiet tvangsreturnert 1619 personer som ikke har lovlig opphold i Norge. 575 av dem er straffedømte og personer tatt for straffbare forhold.

– Han er dømt tidligere, har sonet og har fortsatt som ulovlig i Norge. Hvordan ser du mulighetene for å få returnert ham etter denne straffesaken?
– For å si det sånn: Det er fortsatt mye arbeid som skal gjøres for å få til det, sier Bekk.

IDENTITET: Håvard Bekk i Politiets Utlendingsenhet sier det er ufattelig viktig å satse på ID-avklaring i Norge. Foto: Helge Mikalsen

– Jeg gir ikke passet mitt til politiet

En stor van stopper midt i en av Oslos travleste bar- og restaurantgater. Her jobber en 31 år gammel mann som har vært ulovlig i Norge i 10 år.

Da han kom i 2005, sa han at var enslig mindreårig asylsøker under 18 år. Han hadde ingen ID-papirer. 13 år har gått og budskapet til politiet er: Passet mitt får dere aldri.

JOBBET SVART: «Jeg har vært i Italia to ganger, men de sendte meg bare tilbake til Norge. I ni år har jeg jobbet svart. Ikke hver dag, og de betaler meg veldig lite, selvfølgelig», sier denne 31 år gamle irakeren til VG. Foto: Helge Mikalsen

Han vil ikke oppgi hvem han er eller hvor han bor. De er ikke egentlig helt sikker på at han er fra Irak heller. De slår til mot arbeidsplassen for å lete etter en adresse.

– Jeg har blitt tatt av politiet mange ganger, sier mannen til VG, fra baksetet i politibilen.

– Passet mitt er i Sverige. Selv om dere setter meg ett år i fengsel, gir jeg ikke passet mitt til politiet, er beskjeden politiet får fra mannen i håndjern.

Foto: Helge Mikalsen

Ett skritt nærmere retur

Politiet finner ut hvor 31-åringen bor, i en bitteliten leilighet et steinkast fra Nobelinstituttet. Inne i leiligheten gjør politiet fornøyd et funn av et irakisk ID-kort.

De kaller det en stor seier.

ID-kortet sier at mannen er eldre enn han hevdet da han kom til Norge. Ikke enslig mindreårig, tydeligvis. Hvis politiet mener at dette ID-kortet er nok til å få ham returnert ut av Norge, blir han nå pågrepet og plassert på utlendingsfengselet på Trandum. Hvis ikke blir han sluppet løs.

En knapp uke senere opplyser Politiets utlendingsenhet at mannen er løslatt.

– Ja, vi mener at utlendingsloven ikke hjemler å ha ham på Trandum, sier Bekk i Politiets Utlendingsenhet.

– Han har vært innom deres kontorer noen ganger, har blitt returnert til Norge fra andre Schengen-land tre ganger og har vært ulovlig i Norge i flere år – hva er årsaken til at han ikke er returnert hjem tidligere?

– Det er fordi vi har vært usikre på identiteten. Nå er vi rimelig sikre på identiteten og det i seg selv har en egenverdi, sier Bekk.

– Men selv med et nasjonalt irakisk ID-kort er det ikke bare å sette ham på et fly?

– Nei. Irak er også ett av de landene som krever originalt pass. Eller at de selv ønsker å reise hjem. Også er det noen nyanser, sier Bekk.

Ute igjen i Oslo sier 31-åringen til VG at han er frustrert over politiet.

– Da de tok meg, trodde de at jeg var Osama bin Laden, en terrorist eller Mulla Krekar. De er så frekke. Politiet presset meg mye for å reise tilbake, men jeg kan ikke, sier 31-åringen.

Hvor som helst, bare ikke tilbake

Tilbake til leiligheten med mannen som kan være fra Iran. Han er oppgitt – og sier han jobber svart som maler eller på vaskeri for å holde det gående. Til 500 kroner dagen. Han benekter at han selger opium.

UTVIST I 2012: 43-åringen ble varig utvist fra Norge i januar 2012 på grunn av kriminelle forhold. Her er han pågrepet igjen, og prøver å sette seg ned med en røyk med håndjernene på. Foto: Helge Mikalsen

Han vet det ikke selv, men han skal snart siktes for oppbevaring av en større mengde narkotika. Han vet heller ikke at han på tross av dette skal løslates, fordi Oslo-politiet ikke mener vilkårene for varetektsfengsling er oppfylt.

– Jeg bruker selv og jeg har bodd i Norge i 13 år. Jeg kan ikke gjøre noen ting, jeg kan ikke jobbe. Jeg kan ikke reise til Iran. På grunn av Schengen kan jeg ikke dra til andre land heller, de bare sender meg tilbake hit, sier han til VG.

– Kommer du noensinne til å dra fra Norge?

– Ja, svarer han. Og legger til:

– Jeg vil dra til Canada.

BARE IKKE DER: 43-åringen sier han fortsatt håper på opphold i Norge en dag, selv om han har fått avslag og er varig utvist. Han nevner Canada, Tyskland og Tyrkia som land han ellers kan prøve. Iran er uaktuelt. Foto: Helge Mikalsen

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder