I AMBULANSEN: Her ligger «pasienten» med en hjertekompresjonsmaskin i full gang. Den vil gjøre stort for sikkerheten til personellet i bilambulansen, mener overlege ved anestesi, Torvind Næsheim (til venstre), initiativtaker og ambulansearbeider Tom Willy Thomassen, og overlege Mads Gilbert. Foto: RONALD JOHANSEN / ITROMSØ

UNN har ikke råd, ambulansearbeidere samler penger til livsviktig utstyr

Universitetssykehuset Nord-Norge, UNN, har hatt lånte brystkompresjonsmaskiner i ambulansene, som nå er levert tilbake. De har ikke midler til å kjøpe egne, så ambulansearbeidere har på privat initiativ startet innsamlingsaksjon.

Sanna Drogset Børstad/iTromsø

Målet i første omgang er å kjøpe inn tre brystkompresjonsmaskiner, én til hver av ambulansestasjonene i Tromsø, Harstad og Narvik. Hver enkelt maskin koster mellom 125.000 og 170.000 kroner, og dette er midler som UNN ikke har. UNN skal kutte utgiftene med minst 180 millioner kroner i år.

Ambulansearbeider Tom Willy Thomassen har derfor tatt initiativ til å samle inn penger til formålet, og har fått med seg kolleger i akuttberedskapen ved UNN.

les også

Tolletaten roper varsku om store pillebeslag: – Frykter flere dødsfall

Gir HLR på stedet

For noen hjertestanspasienter, der hjertet ikke starter med vanlig hjerte- og lungeredning, kan behandling med en brystkompresjonsmaskin gi pasientene en ny sjanse til å overleve.

I dag gir ambulansearbeiderne hjerte- og lungeredning på stedet, fram til ambulansehelikopteret kommer fram eller personen våkner av seg selv. Med en hjertekompresjonsmaskin vil de kunne gi hjerte- og lungeredning kontinuerlig på vei inn til sykehuset – samtidig som sikkerheten til personellet ivaretas.

– Det er umulig å gjøre hjerte- og lungeredning på en effektiv måte når man sitter fastspent i bilen, sier overlege ved akuttmedisinsk klinikk, Mads Gilbert.

Prøveprosjekt i 1,5 år

I masteroppgaven sin har medisinstudent Ingrid Hustad Olsen gjort et forsøk med bruk av hjertekompresjonsmaskiner i en ambulanse i Tromsø og i Narvik. Disse maskinene har UNN hatt på lån fra leverandøren i 1,5 år, og de er nå levert tilbake.

Flere hjertestanspasienter har allerede overlevd med dette tilbudet, ifølge de UNN-ansatte som var samlet på en pressekonferanse på ambulansestasjonen torsdag.

Gilbert trekker fram tre suksessfaktorer for at en pasient skal kunne overleve en hjertestans: Tidlig hjerte- og lungeredning av publikum, at pasienten raskt får første støt fra hjertestarter, og kontinuerlige kompresjoner på vei inn til sykehus.

les også

Raser mot rekordstor legemiddelmangel: – Uakseptabelt

Personellets sikkerhet

Kompresjonsmaskinen finnes allerede i ambulansehelikoptrene og på akuttmottaket, men da ikke i bil.

– Dette går direkte på sikkerheten til personellet. Utrykningskjøring er fra før det farligste vi gjør, og da må man sitte fastspent, sier ambulansearbeider og verneombud ved stasjonen, Kristine Norum.

Befolkningen forventer til enhver tid å få den beste behandlingen, og ambulansearbeiderne mener at dette er nettopp dét.

– Det kan ikke ligge en forventning i samfunnet om at vårt personell skal ofre seg selv for å redde andre, sier Norum.

For selv om det ikke ligger noen forventning om at ambulansepersonellet skal ta av setebeltet for å gjøre kompresjoner, hender det at dette skjer.

– Ingen kan pålegge oss å gjøre det, men det har skjedd. Det er sterkt beklagelig at personell sitter med et annet menneskes sitt liv i hendene og på den måten blir presset til å ta valget om å spenne seg løs, sier Norum.

les også

Sykehuset var nytt i 2015 – nå havner tusenvis på gangen

Samler inn 1 million

Initiativtakerne til innsamlingen mener at en slik maskin vil frigjøre ressurser og optimalisere de prosedyrene de allerede har.

– Dette vil bety økt sikkerhet, og økt overlevelse, sier medisinstudent Hustad Olsen.

De har satt et tak på 1 million kroner for innsamlingen, og det første bidraget har kommet inn.

– Et overordnet mål er etter hvert å skaffe hjertekompresjonsmaskiner til hver ambulansestasjon i UNN sitt ambulanseområde, sier Norum.

De har søkt UNN om midler også, men fått beskjed om at lista over prosjekter som trenger investeringsmidler er lang.

– Nå håper vi at folk vrenger lommene sine, og at lokalbefolkning og næringsliv ser nytte i tilbudet, sier Gilbert.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder