FORNØYD: Fungerende kunnskapsminister Henrik Asheim (H) mener nedgangen i fraværet etter innføringen av fraværsgrensen er svært positiv. Her fra en pressekonferanse om skolevold i oktober. Foto: Hallgeir Vågenes VG

Fraværet på videregående stuper: – Ikke rart når elever piskes til å komme på skolen

Fraværet på videregående skole faller kraftig, og aller mest på yrkesfag. Men lederen i Elevorganisasjonen er verken overrasket eller positiv.

  • Signe Rosenlund-Hauglid

Artikkelen er over to år gammel

Endelige tall for skoleåret 2016–2017 viser at fraværet for de elevene som er mest borte fra skolen, har falt med 30 prosent, og at færre får strykkarakter.

Det viser nye tall Utdanningsdirektoratet (Udir) presenterte mandag.

Fraværet har gått mest ned på yrkesfag. Her er dagsfraværet halvert, mens timefraværet er redusert med 40 prosent. En elev på yrkesfag har typisk tre dager og sju timer fravær, mens en elev på studieforberedende har tre dager og ni timer.

Les også: Fraværsgrensen deler Norge

– Det er veldig positivt. Fraværet på yrkesfag er nå lavere enn på studieforberedende linjer, noe som er helt nytt:

– Da vi hadde høringer med bransjen i forkant av innføringen av fraværsregelen vektla bransjene som skal ansette lærlinger at lavt fravær var en av de viktigste faktorene for å få lærlingplass. Når fraværet går ned kan det føre til at flere får lærlingplass, sier fungerende kunnskapsminister Henrik Asheim (H) til VG.

– Blir pisket på skolebenken

Skoleåret 2015-16 hadde 32.000 elever i videregående mer enn 14 dagers fravær. Etter at fraværsgrensen ble innført er denne gruppen nesten halvert til 17.000, opplyser Asheim.

Rahman Chaudhry, leder i Elevorganisasjonen (EO), mener nedgangen i fraværet blant elever i videregående skole ikke er overraskende.

Streiker og demonstrerer: Vi er imot fraværsgrensen

– Det reduserte fraværet er ikke noen bombe når elevene blir pisket til å komme på skolen. Likevel har ikke regelen ført til bedre karakterer eller høyere gjennomføringsprosent:

– Denne regelen fungerer fint for de elevene som bare trengte et lite puff, men som ville fullført videregående skole likevel. Vi kan se at regelen går på bekostning av de svakeste elevene, sier Chaudhry til VG.

Færre stryker i ett fag

Tallene Udir la frem mandag viser også at antallet elever som ikke får en karakter i minst ett fag grunnet høyt fravær ikke har gått opp på landsbasis.

Det er størst endring fra i fjor til i år i Nordland, Østfold og Vest-Agder. Her går andelen elever som ikke har bestått ett eller flere fag ned med 0.9 prosentpoeng. Det har også vært en nedgang i fylkene Rogaland, Østfold og Møre og Romsdal.

Les også: Slik blir elevene stresset

Foreløpige resultater fra Udir viser at om lag halvparten av elever som har fått manglende vurdering i minst ett fag, ikke har fått karakter fordi har overskredet fraværet i minst ett av disse fagene.

– Det som er ironisk er at regjeringen fremstilte dette som det store tiltaket for å bedre situasjonen i norsk skole, samtidig har det vært en kjempeliten reduksjon i gjennomføringene på landsbasis, og i fylker som Aust-Agder, Hedmark, Vestfold og Akershus har antallet elever som ikke får karakter i minst ett fag grunnet høyt fravær faktisk gått opp, sier Chaudhry.

Regionale forskjeller

Over tre av ti lærere rapporterer til FAFO om at lærerne praktiserer fraværsgrensen ulikt. Fastlegene som er spurt i FAFOs undersøkelse, som er utarbeidet i samarbeid med Statistisk sentralbyrå (SSB), melder også om et økende antall elever som henvender seg til legen for å dokumentere sykdom som egentlig ikke trenger legetilsyn.

Asheim understreker at det er viktig at regjeringen jobber videre for at ordningen praktiseres likt på landsbasis.

– Regleverket er veldig tydelig. Vi har sendt ut en veileder og er veldig tydelige på hva som kan kalles dokumentert fravær. Denne ordningen skal oppleves så rettferdig som mulig, sier han.

BØR SNAKKE MED ELEVENE: FAFOs analyser er basert på kvalitative intervjuer med utdanningssjefen i samtlige fylkeskommuner, nettsurvey til rektorer ved videregående skoler i hele landet samt kvalitative intervjuer med fastleger. Det får Rahman Chaudhry i Elevorganisasjonen til å reagere. – De som undersøker effektene av denne ordningen må snakke med dem som faktisk kjenner denne regelen på kroppen, og det er elevene, sier han. Foto: Sarah Solheim Elevorganisasjonen

– Naturlig bekymring

Rapporten slår blant annet fast at fraværsgrensen virker ulikt på forskjellige grupper elever. Undersøkelsene viser også at utilsiktede konsekvenser av regelen kan være at den fører til økt tilstedeværelse for de fleste elevene, mens den for svakere stilte elever med vanskelige hjemmeforhold, og eller psykiske problemer kan få to utfall:

1. Skolen kan få satt i gang flere hjelpetiltak for elever som står i fare for å nå fraværsgrensen fordi det oppdages tidligere at eleven trenger hjelp.

2. Svakere stilte elever kan ende opp med å slutte på skolen etter å ha nådd fraværsgrensen i ett fag.

– Det er naturlig å være bekymret for de svakeste elevene. Men vi kan ikke se at regelen har ført til at flere elever har droppet ut en tidligere. Derimot har vi sett at litt fravær ofte blir til mye fravær, som igjen fører til at man faller helt fra. Vi mener fraværsregelen kan ha en motsatt effekt, altså at færre dropper ut, sier Asheim.

Se video: Tidligere leder i Elevorganisasjonen raser mot fraværsregelen.

– Må kunne stille krav

– Frafallet er ikke et isolert problem, men er summen av alt som har gått galt i den norske skolen. Om det er overfylte klasserom, for mange lærere uten nødvendig kompetanse, utstyrsparker på yrkesfag som er helt utdaterte eller gamle skolebygg som gir liten trivsel. Det er mange etterslep i norsk skole, og vi må snakke mer om hvorfor elevene ikke er på skolen, sier Chaudhry.

Fikk du med deg denne? Rektor sender syke elever hjem uten å registrere fravær

Asheim sier han tar kritikken fra Elevorganisasjonen alvorlig, men at skolene likevel må kunne stille krav til elever i videregående skole.

– Fraværsregelen er ikke den eneste løsningen på alle problemene i norsk skole. Men videregående skole er frivillig, og hver elev koster staten mellom 100.000 og 200.000 kroner. Det må være rimelig å be elevene stille opp i de timene de skal, spesielt når de kanskje har fått en plass som en annen elev kanskje ikke fikk, sier han.

Les også

Mer om

  1. Skole og utdanning

Flere artikler

  1. 30 prosent nedgang i fraværet for de svakeste elevene

  2. Fraværet på videregående holder seg lavt: Elevorganisasjonen ikke imponert

  3. Elever og rektor: Firkantet fraværsgrense stenger elever ute

  4. Skoleelever forfalsket rundt 40 legeerklæringer

  5. Fraværsgrensen: Krever mer skjønn for elever med utfordringer

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder