E-sjefen: 40 fremmedkrigere med tilknytning til Norge

INNENRIKS

Rundt 40 fremmekrigere med tilknytning til Norge kan være igjen i Midtøsten, ifølge sjefen for Etteretningstjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde.

Publisert: Oppdatert: 05.03.18 11:33

«Trusselbildet som Norge står overfor, er svært komplekst og omskiftelig», heter det i E-tjenestens åpne trusselvurdering for 2018, som generalløytnant Morten Haga Lunde la frem mandag formiddag.

Selv om IS er i ferd med å bli nedkjempet militært, ser det svært dystert ut på lengre sikt når det gjelder risikoen for terroraksjoner i Europa. ifølge sjefen for Etterretningstjenesten.

– Mange har blitt eksponert, ingen annen konflikt i moderne tid har mobilisert så mange fremmedkrigere, sier E-sjef Morten Haga Lunde om konflikten i Syria.

Nettverkene av disse kan danne grunnlag for nye terrororganisasjoner,

– Det er usikkert hvor mange som er igjen i regionen. Vi regner med at det er omlag 40 med tilknytning til Norge i området, sier etterretningssjefen.

Tallet 40 er betydelig høyere enn de 12 norske fremmedkrigerne som er blitt internasjonalt etterlyst av PST.

– Hvor tett greier man å følge disse i den grad de forsøker å ta seg ut av området og hjem?

– Det er svært krevende, for det er ikke personer som annonserer sin hjemkomst. Med våre samarbeidende partnere forsøker vi å holde oversikten over de aktørene som er der ute, sier etterretningssjefen til VG.

– Vil du si man har kontroll på de som har forlatt Norge de siste årene?

– Jeg tror vi har en rimelig god oversikt over de fleste, men så har vi noen personer som vi ikke vet hva skjebnen deres er. Det er ikke akkurat et område å reise inn i og telle, sier Haga Lunde.

Russland: Økt aktivitet i nord

Russland får som vanlig en fremtredende plass i vurderingen. Den norske utenlandsetterretningen skriver at Russland har økt aktivitet i Norges nærområder i nord, og det har vært «tilfeller av mer utfordrende framferd»:

– Russland har modernisert og trent sin militærmakt til et nivå som gir Kreml økt handlingsrom, også i nordområdene og Arktis, skriver E-tjenesten i rapporten «Fokus 2018», som gir innblikk i geografiske og tematiske områder som Etterretningstjenesten mener har særlig interesse for norske beslutningstagere og for opinionen.

E-tjenesten påpeker at sentraliseringen av makten hos president Vladimir Putin er forsterket, og at myndighetene har strammet inn den interne kontrollen for å unngå politisk motstand.

​ «NATO blir i stadig større grad framstilt som en trussel. Til tross for vedvarende budsjettunderskudd vil landet fremdeles styrke nærværet i Arktis og destabiliseringspolitikken overfor Ukraina,» heter det i rapporten.

«Det kan derfor gå mot en ny normalsituasjon i nord som vil være kjennetegnet av at russiske forsterkingsstyrker oftere trener i arktiske strøk, og at militærmakta blir brukt mer aktivt til å signalisere russiske standpunkt».

Artikkelen fortsetter under bildet.

I rapporten påpekes det at den strategiske og økonomiske verdien til Arktis gjør at regionen er høyt prioritert av russiske myndigheter, og at Russland i økende grad fremhever at NATO representerer en trussel mot russiske interesser i Arktis.

«Myndighetene ønsker derfor å styrke evnen til nærvær og kontroll i de nordlige havområdene», heter det.

Digitale trusler

Rapporten trekker også frem at russiske påvirkningsoperasjoner mot vestlige land er blitt trappet opp de siste årene, deriblant forsøk på å påvirke valgprosesser og valgresultater. E-tjenesten anser aktiviteten som en økende utfordring for vestlige demokratier.

Den mest alvorlige trusselen mot Norge i det digitale rommet er imidlertid etterretning, ifølge E-tjenestens åpne vurdering.

«Ulike aktører forsøker å kompromittere og infiltrere norske myndigheter og virksomheter. Formålet er i første rekke å innhente informasjon om tradisjonelle politiske og militære mål, dernest industrispionasje», heter det.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Maktforskyving mot øst

Den åpne trusselvurderingen tar også for seg Kina, som «viser vilje til å ta på seg en lederrolle i verden». Kina viser også større vilje til å bruke makt for å fremme interessene sine, og som en tradisjonell stormakt prioriterer Kina maritim styrke.

«Maktskiftet fra vest til øst vil trolig skyte fart i 2018, og den kinesiske marinen går mot global rekkevidde», heter det i den åpne trusselvurderingen.

«I det kommende året vil vi se mer kinesisk nærvær i alle havområder, også nær Norge».

Kina tar samtidig steg for å etablere seg som den dominerende sjømakten
i Øst-Asia.

Her kan du lese mer om