Spår fremtidens velferdssamfunn: – Blir en helt annen verden
Del saken på:
Mindre penger til offentlige tilbud, høyere skatter og flere på trygd. De er klare på at flyktningstrømmen og oljekrisen vil koste velferdssamfunnet dyrt.
Stigende arbeidsledighet. Fallende oljepris. Svak økonomisk vekst. Og skal vi tro UDI-prognosene, vil det i år komme 60.000 asylsøkere til Norge. Det er en dobling av antallet som ankom i kriseåret 2015, da kapasiteten i det norske asylsystemet ble sprengt, og hele EU-samarbeidet ble satt i høyrisiko.
Ekspertene i UD er heller ikke optimistiske. I et hemmeligstemplet dokument skriver de at norsk opinion «neppe er mentalt forberedt på migrasjonskrisens fulle tyngde» - og at økt arbedsledighet og økte sosial- og velferdsutgifter vil bli vanskelig å unngå i 2017.
Få med deg: Her er det hemmelige UD-notatet
Det inntrykket blir delt av en rekke økonomer og forskere som VG har snakket med. De mener det er uunngåelig at velferdssamfunnet vil komme under press i årene som kommer.
Ikke penger til store velferdsordninger
– Det kommer til å bli en helt annen verden. Før har vi kranglet om hvilke store og dyre reformer vi skal satse på, mens nå må vi i stede finne ut hvilke tilbud vi skal kutte i, sier sjeføkonom Erik Bruce i Nordea.
Bruce tror vi må se langt etter de «gylne dagene» i norsk økonomi, da oljefondet vokste og arbeidsledigheten var rekordlav.
Per Fugelli: Dette er velferdsstatens svarte hull
– Fremover blir det neppe penger til store velferdsordninger, som full barnehagedekning og lignende, sier Bruce.
Nordmenn må regne med høyere skatter i fremtiden, hvis man skal kunne opprettholde pensjonsordninger og sørge for helsen til den kommende eldrebølgen, spår sjeføkonomen.
– Jeg tror også det vil bli mer fokus på mer moderate lønnsoppgjør. Den gunstige perioden vi har hatt siden begynnelsen av 2000-tallet er over, og det vil nok bli mye mindre lønnsvekst i årene fremover, sier han.
Vil bli flere på trygd
Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom Eika Gruppen, tror flyktningstrømmen på kort sikt vil føre til lavere arbeidsledighet, ved at flere nordmenn blir satt ut i arbeid i en sektor med økende behov.
Over 1300 nye jobber: Jørn-Ole (27) ble arbeidsledig - fikk jobb på asylmottak
I det lengre løp tror han derimot flyktningstrømmen vil føre til flere med behov for offentlig stønad. Det vil igjen gi staten færre muligheter til å gi rause trygder og pensjoner til nordmenn i årene fremover, tror Andreassen.
Han illustrerer det med et eksempel:
– Uansett hva som skjer med flyktningene, om de skulle ende på trygd eller i fengsel, så vil de øke utgiftene for Norge, mener Andreassen.
En annen konsekvens av flere flyktninger kan være at det blir manko på offentlige tjenestetilbud, som barnevern og spesialpedagoger.
– Mange nordmenn kan få et dårligere tilbud fordi offentlige tjenestetilbud må prioritere våre nye landsmenn, sier han.
Ifølge Øystein Dørum, sjeføkonom i DNB, kan arbeidsledigheten stige til 5,7 prosent innen 2019. Det er svært tett på etterkrigsrekorden satt i 1993.
Han mener den økte innvandringen bidrar til ledighetsøkningen.
– Av ledighetsøkningen vil 0,5 prosentenheter skyldes økt innvandring av asylsøkere, som ut i fra svenske erfaringer vil ha større vansker med å få jobb, i hvert fall på kort sikt, sier Dørum.
Fikk du med deg?: Varlser etterkrigstidens høyeste arbeidsledighet i 2016
Skatteøkning aktuelt
– Vi må være beredt på at dette vil koste. Hele det norske samfunnet må forberede seg på en langsommere velferdsøkning, sier Axel West Pedersen, forsker på migrasjon og velferdspolitikk ved Institutt for samfunnsforskning (ISF).
Han er ikke i tvil om at flyktningstrømmen vil få konsekvenser for den norske velferdsmodellen. Han tror også det vil bli økt press for å senke minstelønnen – og at det høye lønnsnivået i Norge ikke vil være bærekraftig i fremtiden.
– Det er mindre penger i omløp i norsk økonomi enn tidligere, og det må derfor tøffere prioriteringer til. Men det er ikke nødvendigvis at dette trenger å skje gjennom en svekket velferdsstat, det kan også skje gjennom økte skatter. Det vil jo da avhenge av politiske prioriteringer, sier han.
Nøkkelen er arbeid
Anniken Hagelund, førsteamanuensis i sosiologi ved Universitetet i Oslo, tror ikke endringene i velferdsstaten kun vil skyldes innvandring.
– Velferdsstaten er hele tiden i endring og må tilpasse seg også en aldrende befolkning, større etterspørsel etter helsetjenester osv. Det som vil bli særlig interessant å følge er hvorvidt det utvikler ser en tosporspolitikk der nykommernes sosiale rettigheter beskjæres, mener Hagelund.
Ettersom utdanningsnivået til syriske flyktninger ennå ikke er kartlagt, vet man lite om hvor kvalifiserte de er. Ifølge data over syriske grupper i Sverige, tyder det på at kvalifikasjonsnivået deres er relativt lavt. Hagelund ser på spørsmålet om hvordan vi skal få nye landsmenn i arbeid, som en av de største utfordringene Norge står overfor.
– Høye ankomsttall vil uansett bety betydelige utgifter knyttet til mottak, bosetting, språkopplæring og arbeidsmarkedskvalifisering. Hva det vil bety for velferdstjenestene på sikt, vil i høy grad avhenge av hvorvidt nykommerne kommer i arbeid eller ikke, sier hun.
Innstilt på å jobbe
Susanne Bygnes, postdoktor ved Universitetet i Bergen, mener den norske velferdsstaten er sårbar.
Les Trine Skei Grandes kommentar: Disse bekymringene er vi nødt til å ta på alvor. Og det er ingen tvil om at det er en stor mangel på svar i den situasjonen vi nå står i.
– Det kom litt over 30.000 flyktninger hit i fjor, og det er ingen tvil om at mottaksapparatet er presset. Jeg tror ikke 30.000 kommer til å velte velferdsstaten, men et større problem kan være om dette er en tendens som vedvarer og øker hvert år, sier Bygnes.
Syriske flyktninger: – Vi vil jobbe og studere
Forskeren leder for tiden et prosjekt som heter «Flyktningkrisen, forstillinger og erfaringer». Her intervjuer hun daglig flyktninger og asylsøkere som kommer til Norge om deres ønsker og forventninger.
– Alle vi snakker med er opptatte av at de ikke vil være en byrde for velferdsstaten. For dem, som stort sett kommer fra Syria, er det en fremmed tanke at noen skal betale deg for å gjøre ingenting. Disse menneskene er innstilt på å jobbe, sier hun.
Økonomer: Ledigheten sprer seg til andre yrker
Velferdsstatens redningskvinner
Sverige forlenger grensekontroll
Gir Europa 10 dager til å stanse flyktningstrømmen
