PÅ GRENSEN: Lørdag kom det 48 asylsøkere til Norge via Storskog. Flere av dem som har blitt returnert til Russland, har blitt avvist av myndighetene. Foto: Øyvind Nordahl Næss , VG

Russland sender asylsøkere i retur til Norge

Sør-Varangers ordfører til VG: Jeg er bekymret for det gode naboskapet

Russland-ekspert: – Et problem som kan vare i flere måneder

Russland nekter å ta i mot enkelte av asylsøkerne som norske myndigheter har avvist ved grensestasjonen ved Storskog i Finnmark. Ordfører Rune Rafaelsen i Sør-Varanger frykter at uenighet om flyktningene kan gå ut over det gode naboforholdet til Russland.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

– Jeg kan ikke si noe om hvor mange russerne har sendt tilbake. Det pågår uttransporteringer ved Storskog fram til klokken 21. Men de har nektet å ta i mot personer som vi mener ikke har adgang til Norge. Dette dreier seg om personer vi mener Russland plikter å ta i mot, sier statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) i Justisdepartementet til VG.

Uklare avtaler og flyktninger som sendes fram og tilbake mellom norske grensepoliti og myndighetene i det han karakteriserer som en stor og uforutsigbar nabo, gjør ordføreren i Sør-Varanger alvorlig bekymret.

– Det er tragisk hvis det blir tvist på grensa mellom norske og russiske myndigheter. Det kan bli svært ødeleggende på sikt. Jeg har fått uromeldinger fra folk som jobber på grensa. Jeg er ingen jurist, men her må myndighetene få til en god dialog med russerne, slik at det ikke oppstår tvil om hvem som skal returneres, sier ordfører Rune Rafaelsen(Ap).

Avviser returnerte

Statssekretær Jøran Kallmyr mener tilbaketakelsesavtalen mellom Norge og Russland er helt klar på at personene norske grensemyndigheter avviser, skal tas i mot. Ved å avvise dem, bryter russerne denne avtalen.

– Hva gjør dere i forhold til russiske myndigheter?

– Dette er ting vil vil ta opp. VI mener de skal ta i mot alle vi sender tilbake.

– Blir det tatt opp med russiske myndigheter ved Storskog eller i Oslo?

– Vi kommer til å ha en dialog med russiske myndigheter om hvordan tilbaketakelsesavtalen skal forstås, sier Kalmyr.

Les også: Dette kan bli det nye «asyl-fengselet»

I følge statssekretær Kalmyr sender russiske grensevakter over asylsøkernes dokumentene til det norske grensepolitiet før asylsøkeren kommer til norskegrensen. Dokumentene blir undersøkt av Politiets Utlendingsenhet.

– Vi melder tilbake til russerne hvem som har adgang. Hvis de ikke har visum, har de ikke adgang til Norge og blir returnert. Hvis de ikke har oppholdsrett her, plikter russerne å ta i mot dem som sendes tilbake, sier Kalmyr.

FRYKTER NABOPROBLEMER: Sør-Varangers ordfører Rune Rafaelsen vil ha rask avklaring om asylretur og fortsatt gode naboforhold i nord. Foto: Terje Mortensen , VG

Dialog

Sør-Varangers ordfører har jevnlige møter med ordførerne i de russiske nabobyene Petsjenga og Nikel. Han planlegger et nytt møte om en drøy uke. Ordføreren vil også møte Utenriksdepartementet og oppfordrer sterkt til opprydning i alle uklarheter rundt tilbaketakelsesavtalen.

– Vi har gjennom 25-30 år fått et svært godt folk-til-folk samabeid over grensen. Vi har russerhandel for 1,7 milliarder kroner i Sør-Varanger. Forholdet til naboene er svært viktig for oss. Jeg frykter at flyktningsituasjonen kan utfordre det gode naboskapet. Blir det gjentatte tvister på grensen, kan det skape uklarheter. Det lurt å snakke med russerne. Hvis Norge har utenrikspolitiske utfordringer, så er det i nord. Dialog er nøkkelordet, sier Rafaelsen.

Sett denne? «Norge har invitert oss.»

Regjeringen mener tilbaketakelsesavtalen helt klart uttrykker at asylsøkere med oppholdstillatelse i Russland kan sendes tilbake fra Norge uten at søknaden realitetsbehandles.

Likevel har enkelte av asylsøkerne blitt avvist av russerne, til tross for at de har oppholdstillatelse i Russland.

– En rekke personer er behandlet i henhold til instruksen fra Justis- og beredskapsdepartementet og sendt tilbake til Russland. Flere av disse er akseptert av russiske myndigheter, og noen er ikke akseptert, sa seksjonssjef Håvard Bekk i avdeling for registrering og identitetsfastsettelse i PU til NTB lørdag ettermiddag.
Så du denne? Regjeringen vil fengsle grunnløse asylsøkere

MØTER MOTSTAND: Statssekretær Gøran Kallmyr mener russiske myndigheter må ta i mot alle asylsøkerne som blir avvist på grensen ved Storskog. Foto: Øyvind Nordahl Næss , VG

– De som avvises av russerne, blir pågrepet av politiet og holdt internert i henhold til utlendingsloven i påvente av ny utsendelse, sier Kallmyr.

Lukket innkvartering

Asylsøkerne som er returnert fra russisk side, er pågrepet og internert på det lukkede innkvarteringsstedet som Politiets Utlendingsenhet fredag åpnet ved Barents Frokosthotell i Kirkenes.

Her får personene restriksjoner på bevegelsesfrihet i påvente av retur. De skal oppholde seg på rommene mellom kl 2 og 08 og det er vakthold i bygget. Utenfor dette tidsrommet kan de benytte fellesareal, men de må ha oppsyn når de er utendørs.

Inntil 15 menn over 18 år skal kunne innkvarteres ved det lukkede innkvarteringsstedet. Politiet opplyser at de innkvarterte primært vil være personer som har søkt asyl ved ankomst Storskog grensekontrollsted og som har hatt opphold i Russland. På den bakgrunn skal de få avslag på asylsøknad uten realitetsbehandling, slik det følger av Justis- og beredskapsdepartementets instruks 25. november.

I mange tilfeller vil disse kunne returneres direkte ved Storskog, men i andre tilfeller er det nødvendig å innkvartere de i en kort periode dersom de ikke kan returneres samme dag, opplyser PU.

Ekspert: Kan vare i flere måneder

– Det er en vanskelig situasjon, som det kommer til å bli vanskelig å finne en løsning på, sier Jakub M. Godzimirski, Russland-ekspert og forskningsprofessor ved NUPI.

Han mener det er vanskelig å si hva som er russernes hovedmotivasjon for å returnere asylsøkerne nå.

– En del norske beslutningstakere har problemer med dette. De trodde det skulle være en lett sak å få sendt asylsøkerne tilbake til Russland. Men når de ikke blir tatt imot er det vanskelig å vite hva man skal gjøre. Det er minusgrader nå. Det blir en slags pingpong med mennesker, sier Godzimirski.

Hva slags konsekvenser kan dette få for samarbeidet med Norge og Russland?

– Man har snakket en del om å stenge grensen, men jeg tror ikke det skjer med første. Landene må ha samtaler seg i mellom og finne en løsning. Det som er veldig vanskelig er at man ikke har tilsvarende problemer mot andre Schengengrenser. De har ikke for eksempel ikke dette problemet i Finland, sier professoren.

– Hva tror du skjer fremover?
– Jeg tror Norge har sendt en del sterke signaler om at politikken har forandret seg. Men russerne kommer til å prøve seg. Jeg tror denne problemstilling vil vare i flere måneder fremover, sier Godzimirski.

VG/NTB

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder