Knusende Røde Kors-rapport: Frykter barn forsvant i asylkaoset

Publisert: Oppdatert: 17.06.16 06:22

Del saken på:

Lenken er kopiert
INNENRIKS

– Håndteringen var fullstendig uforsvarlig

Justisdepartementet var «svært usynlig»

Enslige asylbarn ble innelåst i 17 timer. Barn med diaré fikk ikke bleieskift. Flere måtte sove ute på bakken. Det manglet ledelse og Justisdepartementet var usynlige, skriver Røde Kors i usminket rapport.

– Mange opplevde forholdene som det totale kaos. Spesielt forholdene for barna var sterkt kritikkverdige, sier Mads Harlem, avdelingsleder i Røde Kors, til VG.

I en fersk rapport har organisasjonen gjennomgått hvordan myndighetene håndterte de rekordstore asylankomstene til Norge i fjor høst. Røde Kors var selv til stede ved rundt 50 asylmottak over hele landet, og hadde folk ved ankomstmottakene på Tøyen i Oslo, Råde i Østfold og Vestleiren ved Kirkenes.

Dommen fra Røde Kors er knusende: Organiseringen av mottaksarbeidet fungerte svært dårlig.

Mads Harlem ser ikke bort fra at barn, enslige eller de som kom med familien, kan ha forsvunnet fra mottaket:

– Det gjør vondt å tenke på, men siden registreringen ikke var fullgod, kan vi ikke utelukke at barn forsvant, sier han.

Les også: Dette er asylsøkerne som forsvinner sporløst

Her er noen av beskrivelsene fra rapporten:

• Enslige barn innelåst: Ifølge rapporten ble enslige mindreårige asylsøkere (EMA) ned i tiårsalderen låst inne i opptil 17 timer hver dag mens de ventet på å bli registrert. Noen steder måtte de overnatte på gulvet.

«Det observeres en total forsømmelse av emosjonell støtte og omsorg til barna som oppholder seg på EMA-rommet på Tøyen. Dette kan beskrives som psykologisk vanskjøtsel (ignorering) av barna, noe som er dokumentert like skadelig som fysisk mishandling», heter det i rapporten.

• Splittet fra søsken og foreldre: Flere barn ble sittende helt alene, separert fra både søsken og eventuelle foreldre. De barnefamiliene som holdt seg samlet, måtte eksempelvis på Tøyen bo i et garasjeanlegg der de spiste på gulvet og barna sov på bord gjennom natten.

• Barn med diaré uten bleieskift: Det manglet tåteflasker, bleier og stellerom på ankomststedene og flere mottak. Ifølge Røde Kors fikk ikke barn med diaré og oppkast nye bleier eller klær, og fikk ikke vasket seg. Siden de ikke hadde barnesenger, falt flere barn ut av sengen.

Les også: Barneombudet slår alarm om asylbarnas helse

• Måtte sove ute på bakken: På ankomstmottaket på Tøyen måtte asylsøkere overnatte på bakken utenfor lokalet. Det fantes ingen steder der babyer kunne stelles eller ammes.

• Måtte sove med lyset på: På enkelte asylmottak kunne lyset i sovesalen stå på natten gjennom. Begrunnelsen skal ha vært hensyn til sikkerheten. Ifølge Røde Kors var lyset en fysisk og mental belastning på asylsøkerne.

• Frivillige måtte leke doktor: Mange av asylsøkerne som kom var alvorlig syke. Flere hadde ubehandlede krigsskader, og en del var gravide. Likevel var ikke helsepersonell stasjonert ved mottakene. I stedet måtte frivillige og ansatte uten helsefaglig kompetanse gjøre en del av jobben. En Røde Kors-ansatt på Notodden forteller at de på det meste hadde 20 henvendelser om dagen om feber, lus, skabb, graviditet, urinveisinfeksjoner og sårskader.

• Fikk ikke vasket hender, klær eller kropp: Asylmottakene var ofte dårlig tilrettelagt og midlertidige. Det ga krevende boforhold. Ett sted måtte 100 mennesker dele på to vaskemaskiner. Flere sove på gulvet, fikk ikke vasket hendene eller dusjet. Røde Kors har eksempler på at 100 asylsøkere delte ett festivaltoalett.

Leste du? Fant e.coli og død kakerlakk på asylmottak

• Måtte legge seg sultne: Maten på mottakene var svært dårlig, ifølge Røde Kors. Den var ernæringsfattig, og kunne bestå av kun knekkebrød med kaviar på tube – og enkelte steder fikk ikke asylsøkerne mat overhodet. Måltidene ble servert tre ganger om dagen, med siste måltid klokken 18. Det gjorde at mange måtte gå sultne til sengs, spesielt barna, skriver Røde Kors i Notodden. De frivillige forøkte å hjelpe barn og gravide ved å gi dem litt frukt.

• Manglende ledelse: Røde Kors mener utfordringene skyldtes dårlig koordinering og mangel på overordnet ledelse. Organisasjonen skriver at det manglet «en overordnet ledelse som kunne sørge for rolleavklaring, arbeidsfordeling og samarbeid mellom aktørene. I tillegg opplevde Røde Kors at Justis- og beredskapsdepartementet var svært usynlige i sin koordineringsrolle.»

Justisdepartementet: Ikke enig

Både Politidirektoratet og Utlendingsdirektoratet har tatt massiv selvkritikk etter asylkaoset. Begge har pekt på Justisdepartementet som øverste ansvarlig.

Statssekretær Marit Berger Røsland (H) i Justisdepartementet skriver i en epost til VG at alle aktører i mottaksapparatet gjorde en «fantastisk innsats» under et «enormt press».

«Samtidig er vi ikke enig i beskrivelsen av at håndteringen var "fullstendig uforsvarlig" eller at det "manglet ledelse"», skriver statssekretæren.

Departementet vil gå nøye gjennom rapporten for å se om det er forhold til kan forbedre, skriver de.

– Det var en helt ekstraordinær situasjon høsten 2015. Røde Kors ønsker med denne rapporten å gi klar tilbakemelding til norske myndigheter om at forholdene i mottaksapparatet for asylsøker i Norge høsten 2015 var under enhver kritikk, sier Mads Harlem, avdelingsleder i Norges Røde Kors, til VG.

Vil av uavhengige tilsyn

Harlem sier at situasjonen på særlig Tøyen utviklet seg til å bli fullstendig uforsvarlig for de asylsøkerne som kom dit:

– Det var overhodet ikke egnet til å dekke personers grunnleggende behov, for mat og sanitærforhold, og spesielt ikke for de mest sårbare flyktningene.

Harlem sier at Politiets Utlendingsenhet (PU) ikke hadde noe apparat på plass til å håndtere strømmen. Selv om det ble jobbet hardt både i PU, UDI og av barnevernet, mener Røde Kors at dette er historien om ressursene som ikke fant hverandre.

Les også: 49 asylbarn borte fra mottakene

Nå vil Røde Kors ha på plass et uavhengig tilsyn med mottakene, og foreslår også et asyl-ombud som kan ivareta deres grunnleggende interesser.

– Våre erfaringer viser at det ikke er godt nok at UDI selv kontrollerer forholdene på mottak. Mange mottak drives på en helt uforsvarlig måte, understreker Harlem.

Se også: Døde frosker og seige gulv på landets nest største mottak

Denne artikkelen handler om