RUSSISK PÅVIRKNING: Sjefen for Etterretningstjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde, presenterte i dag E-tjenesten bilde av de interne maktkampene i Russland og Russlands ambisjoner i Europa. Foto: Vidar Ruud NTB scanpix

E-sjefen: Russland vil skape indre splid og uro i Europa

E-tjenesten tror at Vladimir Putin vil spille på misnøye blant velgerne i Europa for å øke sympatien for Russland og samtidig svekke oppslutningen om NATO og EU.

Morten Haga Lunde, som er sjef for E-tjenesten, spår at et mer aggressivt og selvhevdende Russland vil utfordre og svekke vestlige samfunn i år.

– Ambisjonen er å påvirke nære naboland, sier Haga Lunde.

– Landene med de sterkeste politiske motsetningene om forholdet til Russland vil være mest utsatt. Formålet kan være å oppnå en mer russiskvennlig politikk, og indre splid i forholdet til NATO og EU, legger han til.

E-tjenestens trusselvurdering for 2017 forteller om en mer egenrådig Putin, og en ektefølt mistillit til Vesten i store delen av den politiske eliten i Moskva.

I Europa kan Russland prøve å utnytte de nasjonalistiske strømningene som allerede er til stede for å svekke EU og NATO.

– Da kan Russland oppnå en bilateralisering med en rekke europeiske land, som de egentlig har vært ute etter hele tiden. Å ikke stå imot NATO eller EU som blokk, men Russland/Norge, Russland/Sverige eller Russland/Frankrike. Altså der vi var før første verdenskrig, sier Haga Lunde til VG.

Bakgrunn: Mer aggressiv etterretningsvirksomhet mot Norge

– Ute etter å skape uro

De russiske hemmelige tjenestene har ifølge deres norske søsterorganisasjon E-tjenesten ambisjoner om å svekke vestlige samfunn. Og når de to europeiske maktkjempene Tyskland og Frankrike holder valg i år – kan de utsettes for press, tror Haga Lunde.

– Nå skal det være tysk valg og jeg tror nok Merkel kommer til å bli satt under betydelig press av mange krefter opp mot valget, sier Haga Lunde til VG.

I sin ferske rapport skriver E-tjenesten at de hemmelige russiske etterretningstjenestene drives av en ambisjon om å svekke vestlige samfunn. «Aktivitetene til de hemmelige tjenestene kan omfatte avsløringer, lekkasjer, planting og spredning av desinformasjon, og trusler mot navngitt personell», skriver E-tjenesten.

– Vi ser nå en nasjonalistisk tendens i Europa, helt klart, vi ser det rundt Le Pen i Frankrike, vi ser det i Tyskland, Brexit er nok en del av det samme, og Italia.

– Det har sine årsaker, Europa, immigrasjon, arbeidsledighet, at folk flest føler at makten ikke tilhører folket lenger, men en elite som ikke hører etter. Og det er vel på mange måter det man kan si har skjedd i USA, at rustbeltet våknet og sier at «nei, nå er det nok».

– Er dette tendenser Russland kan forsterke eller benytte seg av?

– De er i alle fall ute etter å skape kløfter og indre uro. Det har Russland masse å tjene på, det har de alltid tjent på, understreker Haga Lunde.

Fikk du med deg? E-sjefen: Frykter dataangrep mot stortingsvalget

Ingen militær trussel

Men Morten Haga Lunde presiserer at Russland ikke utgjør noen direkte militær trussel mot Norge, selv om svært mange av deres skarpeste våpen befinner seg i nordområdene, rett over grensen og utenfor kysten fra Finnmark.

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen sa i sin årstale i januar at Russland i det daglige opptrer ytterst korrekt mot Norge:

«Russisk aktivitet i nordområdene i 2016 betegnes som normalt. Vi har ikke opplevd krenkelser eller provokasjoner. Snarere møtes vi med en profesjonell opptreden fra vår nabo i øst», uttalte forsvarssjefen.

– Ektefølt mistillit til Vesten

Etter flere utskiftinger i eliten og korrupsjonsrelaterte arrestasjoner står Putin, ifølge E-tjenestens analyse, frem som mer egenrådig. De peker på at Putin stadig tilegner seg større personlig makt.

– Mistilliten til Vesten er sterk og ektefølt i store deler av den politiske eliten i Moskva. Disse miljøene mener at EU og NATO fører en militær, økonomisk og politisk oppdemmingspolitikk mot Russland, skriver E-tjenesten.

Les VGs reportasje fra Kaliningrad: Russiske demonstranter om makthaverne i Kreml: – Villige til å gjøre hva som helst

E-tjenesten hevder også at det har festet seg en frykt for at vestlige land vil velte styresmaktene i russiske nærområder, dele opp Russland og sikre seg kontroll over naturressurser.

– Disse forestillingene, som er særlig dominerende i sikkerhetsstrukturene og i de russiske væpnende styrkene, blir brukt til å legitimere ønsket om å prioritere militæret, skriver E-tjenesten.

Likevel påpeker E-tjenesten at det for første gang på 15 år er ventet kutt i det russiske forsvarsbudsjettet.

– Økonomien er jo forferdelig. De har nok litt økonomiske reserver å gå på, men spiralen går ned så lenge oljeprisen ikke kommer opp igjen, sier Haga Lunde til VG.

Les også: PST: Russland prøvde å hacke Forsvaret, Utenriksdepartementet, Ap og PST selv

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder