Forbrukerrådet om nye kyllingbakterier: – En trussel for folkehelsa

Norsk kylling smittet med antibiotikaresistent bakterie

Professor: – Bekymringsfullt

De nye bakteriene i norsk kylling kan i verste fall føre til at syke mennesker ikke får den behandlingen de trenger, ifølge professor.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Etter noen turbulente måneder for den norske kyllingen, anslår Veterinærinstituttet nå at rundt halvparten av landets slaktekylling er smittet av en ny type antibiotikaresistent bakterie. Det var Nationen som først omtalte saken mandag morgen.

– I alle år vi har undersøk har vi funnet enkelttilfeller av kinolonresistente E.coli-bakterier i norsk kyllingkjøtt. Det som er nytt nå er at vi fra 2013 innførte en mer selektiv metode som viste at det er mye mer utbredt enn det vi har trodd tidligere, sier forsker Anne Margrete Urdahl ved Veterinærinstituttet til VG.

– En trussel mot folkehelsa

Hun leder forskningsprosjektet som skal kartlegge kinolonresistente bakterier i norsk kyllingkjøtt.

– Vi vet ennå ikke om denne bakterien har egenskaper til å overleve hos mennesker, understreker Urdal.

Norsk kylling har de siste månedene vært i hardt vær etter at forskere i september slo alarm om antibiotikaresistente bakterier. I forrige uke fortalte presidenten i den norske Legeforeningen at hun ikke har spist kylling i hele høst fordi hun er bekymret for bruk av antibiotika i kyllingfôret.

Gunstein Instefjord, fagdirektør for mat i Forbrukerrådet, er klar på at det ikke er akseptabelt dersom resistente bakterier får feste i norsk matproduksjon.

– Dette er ikke bakterier som gjør deg akutt syk. Likevel er det å la resistente bakterier spre seg slik som de gjør nå, en trussel for folkehelsa. Vi må kunne bruke antibiotika i fremtiden. Ansvaret for dette skal ikke ligge hos forbrukerne, sier Instefjord.

– Kan få dødelig utfall

Den nye bakterien er resistent mot en gruppe antibiotika kalt kinoloner. I Norge brukes denne først og fremst mot urinveisinfeksjon og infeksjoner i buken, ifølge professor i mikrobiologi Gunnar Skov Simonsen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN).

ADVARER: Fagdirektør Gunstein Instefjord i Forbrukerrådet. Foto:CF Wesenberg, Kolonihaven,

– Men man prøver å begrense bruken, blant annet for å kunne ha den i bakhånd dersom andre typer antibiotika ikke fungerer, sier Skov Simonsen til VG.

Med de nye kyllingbakteriene kan man risikere å miste en viktig gruppe antibiotika når syke mennesker skal behandles, ifølge professoren.

– I ytterste konsekvens kan kompliserte infeksjonssykdommer få et dødelig utfall, sier han.

Skov Simonsen mener det er bekymringsfullt at det har blitt påvist flere typer resistente bakterier i norsk matvareproduksjon, deriblant ESBL-bakterien.

– En konsekvens kan være at slike bakterier blir en del av vår tarmflora. Hvis det utvikles resistens mot den ene gruppen antibiotika etter den andre kan vi bli trengt opp i et hjørne. På lengre sikt risikerer vi at det blir flere bakterieinfeksjoner som vi ikke kan behandle med virksomme antibiotika, sier Skov Simonsen.

– Større press

Han får støtte av forsker og overlege Astrid Louise Wester i Folkehelseinstituttet.

– Det er alarmerende at denne typen bakterier finnes i maten vi spiser. Så tyder det på at vi er i ferd med å bli utsatt for et større press når det gjelder antibiotikaresistens, sier forsker og overlege Astrid Louise Wester i Folkehelseinstituttet til VG.

Hun viser til at land i Sør-Europa, Midtøsten og Asia har store utfordringer med sykdom og bærerskap med antibiotikaresistente bakterier.

Kyllingkjøtt produsert i andre land har sannsynligvis høyere forekomst av antibiotikaresistente bakterier enn det som er produsert i Norge.

– Når folk har blitt syke, så har man her sett en svært høy forekomst av veldig resistente bakterier, også når det gjelder bakterier funnet ved blodforgiftning. Med færre og færre grupper med antibiotika virker, så kan det til slutt resultere i at folk dør fordi de ikke får riktig behandling, sier Wester.

– I Norge har vi lempet altfor mye på kjøkkenhygienen. Når man slakter et dyr, så er det nesten umulig ikke å få en liten konsentrasjon av tarmbakterier på kjøttet. Derfor er det utrolig viktig å være nøye med å vaske hendene, spesielt etter at man har tatt i rått kjøtt. Man bør heller ikke bruke de samme redskapene til rått og stekt kjøtt.





Kommersielt samarbeid: Rabattkoder