DÅRLIG SIKRET: Forsvarets forskningsinstitutt slår fast at forskjellen på terrorberedskap mellom norsk og britisk sektor er «påtagelig». Britene har væpnede vakter, mens de norske anleggene passes av innleide vaktselskaper. Bildet er fra Teknologisenteret på Mongstad, ett av åtte større landanlegg. Foto: Helge Hansen VG

FFI: Slakter sikkerheten
på norske gassanlegg

Mener angrep vil være over før politiet kan respondere

Åtte landanlegg for olje og gass i Norge er ikke sikret mot terror på samme måte som plattformene til havs.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Daglig strømmer det olje og gass for milliarder av kroner gjennom disse anleggene.

Men de er ikke sikret etter sikkerhetslovens krav til såkalte skjermingsverdige objekter. Mens den norske gassen som ender i Storbritannia havner på anlegg med bevæpnede vakter, har de norske anleggene kun innleide sivile vakter med begrensede fullmakter.

Les også: Erkjenner hull i terrorsikkerheten

«Et godt planlagt angrep vil være gjennomført før ordensmakten har rukket å mobilisere tilstrekkelige ressurser», skriver Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i en fersk analyse av den forebyggende sikkerheten ved de norske anleggene på land.

Terrorangrepet på Statoils anlegg In Amenas i Algerie i 2013 viste at Statoil og oljeselskapene har en jobb å gjøre med sikkerheten, også på land.

Åtte anlegg

VG avslørte tidligere i oktober at politiet og Forsvaret har en strid gående om ansvaret for å beskytte oljeinstallasjonene til havs.

Les mer her: Full strid om terrorbekjempelse

I forrige uke fulgte Riksrevisjonen opp og uttalte at situasjonen er svært alvorlig i en kritisk rapport som rammet både justisminister Anders Anundsen (Frp) og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H).

Rapporten fra FFI omfatter åtte store anlegg på land, som prosesserer olje og gass:

• Melkøya LNG-anlegg utenfor Hammerfest.

• Tjeldbergodden mottaksanlegg for naturgass i Aure kommune.

• Nyhamna i Aukra kommune, som mottar gassen fra Ormen Lange.

• Mongstad-anlegget i Lindås kommune i Hordaland.

• Sture olje- og gassterminal i Øygarden kommune.

• Kollsnes i Øygarden, som behandler gass fra blant annet Troll-feltet.

• Kårstø i Tysvær kommune i Rogaland, prosesserer gass og lettolje.

• Slagentangen oljeraffineri i Vestfold.

Faller utenfor øvelsene

Alle disse landanleggene faller utenfor offshore-beredskapen som politiet og Forsvaret øver på årlig. FFI har ikke klart å finne noen god forklaring på dette.

FFI-forskerne skriver at det tvert imot er enklere å komme til et landanlegg enn en plattform i Nordsjøen, for dem som har onde hensikter. Og det er definitivt lettere å unnslippe:

Mongstad 20110629. Teknologisenteret, Mongstad. Det nye testanlegget for CO₂ på Mongstad Foto: Helge Hansen / VG Foto: Helge Hansen VG

«Ved terroranslag vil politiet bli varslet og respondere med lokalt tilgjengelige ressurser, før eventuelt beredskapstroppen innkalles og det anmodes om bistand fra Forsvaret. Det kan være tilstrekkelig for håndtering av forvirrede personer, men et godt planlagt angrep vil være gjennomført før ordensmakten har rukket å mobilisere tilstrekkelige styrker», heter det i FFI-rapporten.

Fare for cyberangrep

LEDET SIKKERHETSUTVALGET: Kim Traavik, her i samtale med forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H). Foto: Håkon Mosvold Larsen NTB scanpix

«Angrep mot landanleggene kan også få store konsekvenser og føre til stans i leveransene av gass», legger FFI til.

Etter hvert som anleggene blir stadig mer automatisert, øker også sårbarheten for cyberangrep, står det i rapporten.

«Tilsiktede handlinger mot petroleumssektoren kan ikke utelukkes. Konsekvensene for bransjen og den nasjonale økonomien kan bli store, og menneskeliv kan gå tapt», skriver FFI.

Rapportskriverne har ikke klart å finne noen god begrunnelse for hvorfor regjeringen har bestemt at ingen anlegg i petroleumssektoren er vurdert som «skjermingsverdige» objekter etter sikkerhetsloven.

Loven sier at anlegg og bygninger av «avgjørende nasjonal betydning» skal sikres, og eieren har ansvaret for grunnleggende sikring.

For to år siden opplyste Nasjonal sikkerhetsmyndighet, NSM til VG at 17 virksomheter hadde fått utsettelse med pålagte sikkerhetstiltak.

Ikke grunnlag i loven

Embetsverket hos olje- og energiminister Tord Lien (Frp) bekrefter at ingen anlegg i deres ansvarsområde er omfattet av loven:

I en e-post til VG skriver departementets kommunikasjonssjef Ole Berthelsen:

«I henhold til sikkerhetsloven skal utvelgelse av skjermingsverdig objekt skje på grunnlag av en skadevurdering, hvor det innenfor lovens formål særlig tas hensyn til objektets betydning for sikkerhetspolitisk krisehåndtering og forsvar av riket, betydning for kritiske funksjoner for det sivile samfunnet, symbolverdi og mulighet for å utgjøre en fare for miljøet eller befolkningens liv og helse.

Ut fra disse kriteriene og det overordnede formålet med loven, fant departementet at det ikke er grunnlag for å utpeke skjermingsverdige objekter etter sikkerhetsloven i sektoren.»

Berthelsen legger til at anleggene kan ha behov for beskyttelse etter andre regelverk.

Regjeringen: Ny fellesøvelse for politi og forsvar neste år

Ny rapport: Mer sikkerhet

VG er imidlertid kjent med at det har vært stor frustrasjon både i Forsvaret og i politiet over at landanleggene ikke er bedre sikret, og at det ikke er øremerket styrker som kan forsvare dem.

I fjor ble Kim Traavik, med mangeårig bakgrunn som norsk diplomat og sikkerhetsrådgiver på Statsministerens kontor, bedt om å lede en utredning om sikkerhetsloven var god nok i dagens trusselbilde.

Noe av bakgrunnen var motstridende syn på ansvaret for objektsikkerhet, og ikke minst hvem som eventuelt skulle ta regningen.

FFI-rapporten som VG nå avslører innholdet av, ble laget på bestilling fra Traavik-utvalget. Utvalget foreslår nå en ny sikkerhetslov med et langt bredere virkeområde, og en tvisteordning som skal avklare mulig strid om ansvaret.

Les mer om Traaviks rapport: Samhandling om sikkerhet

Gjør det nødvendige

VG har også forelagt rapporten fra FFI for Statoil, som er operatør på seks av de åtte omtalte landanleggene:

«Generelt når det gjelder sikring gjør vi våre sikkerhetsvurderinger og gjennomfører de tiltak vi ser er nødvendige. Vi har et godt samarbeid med relevante myndigheter i dette arbeidet. Vi har de siste årene gjort betydelige oppgradering av sikringstiltak på våre anlegg, både når det gjelder fysiske sikringer, personellsikring og IT-sikring. Ut over dette ser vi det ikke som naturlig å kommentere på rapporten», skriver pressetalsperson Elin Isaksen i Statoil i en e-post til VG.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder